En krigskirkegård er en gravlund hvor falne soldater er gravlagt. Den kan være for en nasjon, en gruppe allierte nasjoner, eller for begge sider i konflikten. Den kan være en separat gravlund, eller en avgrenset del på en vanlig, sivil gravlund.

Esbjerg krigskirkegård

Mange krigskirkegårder drives av en offentlig myndighet som sørger for at de fremstår som verdige minnesteder. Blant de viktigste myndigheter i denne sammenheng er Commonwealth War Graves Commission, som vedlikeholder alle allierte krigskirkegårder med falne fra første og andre verdenskrig, samt andre kriger som samveldenasjoner har deltatt i, og den tyske Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge. Begge disse er aktive i Norge. I Norge hadde Krigsgravtjenesten et tilsvarende ansvar.

På enkelte krigskirkegårder er også sivile ofre fra kriger gravlagt, som f.eks. i Esbjerg i Danmark der det ligger mange tyske flyktninger; enkelte av dem døde flere år etter krigens slutt i 1945, men ble allikevel lagt på den tyske delen av krigskirkegården.

Krigskirkegårder i Norge

rediger

Hærens overkommando opprettet i 1946 et sentralkontor for krigsgraver, som skulle være ansvarlig myndighet i saker angående soldatgraver, dvs gravsteder etter norske styrker i utlandet og utenlandske falne i Norge. Kontoret fikk betegnelsen Krigsgravtjenesten. I 1964 ble dette overført til Kirkedepartementet. Krigsgravtjenesten har registrert 28 266 utenlandske falne som er gravlagt i Norge: 12 678 sovjetiske, 11 573 tyske, 2 410 jugoslaviske, 1 149 britiske, 164 polske, 131 franske, 92 svenske, 54 nederlandske, 14 danske og 1 estlender. 25000 av disse gravene er samlet på ni krigskirkegårder. De 1300 resterende krigsgravene er spredt på noen mindre krigskirkegårder og ordinære kirkegårder. Krigsgravene er fredet uten tidsbegrensning, og det kan ikke innkreves festeavgift. Ansvaret for krigsgravene er nå overført til de kirkelige fellesråd. [1] [2]

Nettstedet krigsfanger.no har data for alle kjente krigsfangegraver i Norge. Falstadsenteret har nå ansvar for å videreføre og vedlikeholde dette registeret. [3]

Særlig de tyske krigsgravene fra andre verdenskrig skapte debatt. Falne tyske soldater var gravlagt mange steder i Norge. Etter krigen ønske lokale myndigheter å få disse fjernet. Fra sentrale myndigheter var man redd for spionasje. Dette er noe av bakgrunnen for at man vedtok å samle alle tyske krigsgraver på noen få sentrale steder.[4]

Liste over krigskirkegårder i Norge. [5]

Liste over kirkegårder med krigsgraver i Norge.[6] [7]

Referanser

rediger
  1. ^ Proposisjon 81 om gravferd 2010
  2. ^ Regjeringen.no besøkt 30.9.2021
  3. ^ Falstadsenteret
  4. ^ FMF årbok 2014
  5. ^ Liste fra Røde Kors over krigsgraver hvor internasjonale regler brytes [1]
  6. ^ regjeringen.no krigsgraver besøkt 30.9.2021
  7. ^ Liste fra Røde Kors over krigsgraver hvor internasjonale regler brytes [2]