Desertering
- For den norske spillefilmen med samme tittel, se Faneflukt (film)
Desertering (eller faneflukt) betyr å trekke seg fra en tjeneste eller oppgave, som oftest i forbindelse med militære konflikter der en soldat nekter å kjempe eller rømmer fra militærtjenesten. Ordet kommer fra fransk déserter og latin desertio som henholdsvis betyr øde og forlate/svikte.
For militærmakten kan desertering bli et problem fordi det svekker både den eksisterende militære struktur, og de gjenværende soldatenes moral. Dette er årsaken til at desertering straffes hardt. Det har vært vanlig å straffe desertering i krig med dødsstraff.
USA rediger
Maksimumsstraffen for desertering i krigstid er dødsstraff, selv om siste gangen denne straffen ble anvendt var for Eddie Slovik i 1945. Ingen tjenestegjørende har blitt idømt mer enn 24 måneders fengsel for desertering siden terrorangrepet 11. september 2001.[1]
Norge rediger
I Norge er straffen fengsel fra tre måneder til to år, eller inntil tre år om deserteringen skjedde fra et fartøy. I krigstid øker straffen fra ett til åtte år. Straffen øker fra tre til 12 år per deltaker om flere deserterer sammen og lederen av gruppen kan få fra åtte års fengsel til livstidsfengsel.[2]
Referanser rediger
- ^ James M. Branum. US Army AWOL Defense: A Practice Guide and Formbook (PDF). Oklahoma City, OK: Military Law Press. ISBN 9781300302841. Arkivert fra originalen (PDF) 20. mai 2013. Besøkt 29. desember 2012.
- ^ Militær straffelov § 96, jfr. § 35