Stein Ugelvik Larsen
Stein Ugelvik Larsen (født 1938[3] i Ålesund) er en norsk statsviter. Fra 1969 til 2008 var han ansatt ved Universitetet i Bergen, Institutt for sammenlignende politikk, og ble deretter professor emeritus.[4][5]
| Stein Ugelvik Larsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1938[1] | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Norge[1] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje[2] | ||
I sin forskning har Larsen særlig beskjeftiget seg med fascisme og nazisme, samt norsk krigshistorie. Han gikk blant i spissen for å kartlegge forholdene for norske krigsbarn.[4] Hans redigerte verk om teori og metode i samfunnsfagene er oversatt til engelsk, tysk, russisk og kinesisk. På 2000-tallet ledet han arbeidet med å kartlegge levninger etter norske frontkjempere som falt på Kaprolat-høyden i Karelen.[6]
Ugelvik Larsen er grunnlegger av NorgesLexi,[7] en samling digitalisert materiale, hovedsakelig om Norge under andre verdenskrig, og som også har digitaliserte versjoner av Pax Leksikon og Arbeidernes Leksikon, sistnevnte uferdig.
Stein Ugelvik Larsen mottok i 2009 Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt mangfoldige og langvarige arbeid for demokrati, historiebevissthet, forsoning og forståelse.[8]
Familien Ugelvik drev hotellet Djupvasshytta ved Djupvatnet i Geiranger og Larsen vurderte som ung å ta over driften, men valgte i stedet en akademisk karriere. Djupvasshytta ble solgt ut av familien i 1965.[9]
Utvalgt bibliografi rediger
- Blodbadet i Karelen: skijegerbataljonens undergang Historie & Kultur 2015 ISBN 9788283230086
- med Beatrice Sandberg og Volker Dahm, Meldungen aus Norwegen 1940-1945. Die geheimen Lageberichte des Befehlhabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen, seks bind, München: Oldenburg, 2008
- med António Costa Pinto og Roger Eatwell (red.), Charisma and fascism in interwar Europe, London: Routledge, 2007
- Teori og metode i geografi, Bergen: Fagbokforlaget, 2006
- (red.): Theory and methods in political science. The first steps to synthesize a discipline, Boulder: Social Science Monographs, 2005
- med Ekkart Zimmermann (red.), Theorien und Methoden in den Sozialwissenschaften, Wiesbaden: Westdeutscher Verlag, 2003
- (red.), Teori og metode i statsvitenskap, Bergen : Fagbokforlaget, 2003
- (red.), Fascism outside Europe. The European impulse against domestic conditions in the diffusion of global fascism, New York: Columbia University Press, 2001
- (red.), The Challenges of theories on democracy. Elaborations over new trends in transitology, 2000
- (red.), Teori og metode i samfunnsfaga, 1999
- (red.), I krigens kjølvann. Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid, 1999
- På vakt mot ideologiene. Om hvordan fordreid kunnskap, politisk strategi og hatet som drivkraft er nøkkelen til forståelsen av nynazismens aktivitet i Tyskland, 1995
- Den norske kirkes politiske stilling belyst ved konflikten omkring "den rette kirke" og NS-kirken under okkupasjonen, 1976
- (sammen med Bjarte Birkeland), Nazismen og norsk litteratur, 1975
- De Valeras Irland, 1966
- Mot eget Fiskeridepartement. Noen trekk ved Noregs Fiskarlags virksomhet foran endringer i den offentlige administrasjon, 1964
Referanser rediger
- ^ a b deichman.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uib.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Stein Ugelvik Larsen - Deichman.no». deichman.no (norsk). Besøkt 12. november 2023.
- ^ a b «Ugelvik Larsen mottok Kongens fortjenstmedalje». På Høyden (norsk nynorsk). 22. januar 2009. Besøkt 23. juni 2017.[død lenke]
- ^ «Stein Ugelvik Larsen». University of Bergen (engelsk). Besøkt 12. november 2023.
- ^ «iFinnmark - Ber om DNA
fra slektninger». www.ifinnmark.no (norsk). 24. juli 2010. Besøkt 21. juni 2017. - ^ «Gjør opprør mot kommersielt nettleksikon». Digi.no (norsk). 24. august 2001. Besøkt 23. juni 2017.
- ^ «Kongens gull til Ugelvik Larsen | Universitetet i Bergen». www.uib.no. 23. januar 2009. Besøkt 23. juni 2017. «Han fikk den høythengende utmerkelsen for sitt mangfoldige og langvarige arbeid for demokrati, historiebevissthet, forsoning og forståelse både lokalt og internasjonalt.»
- ^ «Djupvasshytta». Sunnmørsposten. 3. juli 2009.