Syfilis
Syfilis
Sekundær syfilittisk utslett typisk for systemisk infeksjon, på ryggen av en mannlig pasient
ICD-10-kodeA50-A53
ICD-9-kode090-097
ICPC-2X70

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom som er forårsaket av bakterien Treponema pallidum.

Sykdommen er nå relativt sjelden i Norge, og smitten importeres som regel fra utlandet. I 2010 karakteriserte smittevernoverlege Tore Steen utviklingen av nye syfilistilfeller i Oslo (fordobling på 10 år) som bekymringsfull.[1]

HistorieRediger

Det er identifisert flere tilfeller av syfilis tilbake til 1320 i skjeletter fra Domkirkeplassen i St. Pölten i Østerrike. Det er de eldste kjente tilfellene i Europa.[2]

Ellers er det fortsatt vanlig å anta at syfilis ble brakt til Europa fra «den nye verden» i Amerika på 1500-tallet, da oppdagere og erobrere skal ha blitt smittet etter seksuell kontakt med den innfødte befolkningen.[trenger referanse] Sykdommen fikk imidlertid et alvorligere forløp hos europeerne, og «knektesotten» spredte seg raskt i alle samfunnslag, såvel blant omstreifende landsknekter (leiesoldater) som den dobbeltmoralske geistligheten.[trenger referanse] Sykdommen skal seinere i historien ha utviklet seg og fått et mindre aggressiv, men mer uttrukket og langvarig forløp.[trenger referanse]

Den norske Wilhelm Boeck ble på 1850-tallet landets første forsker som studerte sykdommen og publiserte flere avhandlinger.

Stadier i sykdomsforløpet og ulike formerRediger

Syfilis utvikler seg gjennom ulike stadier og faser. Grovt deler man sykdomsfasene inn i primær, sekundær og tertiær syfilis.

Primær syfilis starter med genitalsår som oppstår der bakteriene penetrerte huden. Dette såret kalles ofte en skjanker (latin chancre), og er indurert. Det vil si at man vil kunne kjenne en slags «skorpekant» om man klemmer forsiktig på såret mellom tommel og pekefinger. Dette gjør at syfilis av og til kalles hard sjanker til forskjell fra den sjeldnere sykdommen bløt sjanker (ulcus molle). Den primære fasen avtar etter 8-12 uker, og følges av en periode med få eller ingen symptomer (latent syfilis), før sekundær syfilis oppstår uker til måneder senere.

Sekundær syfilis preges av hudutslett av forskjellige typer, inkludert de karakteristiske lesjonene kalt condylomata lata. Den sekundære fasen oppstår når bakteriene når blodbanen og sprer seg rundt i kroppen. Lavgradig feber, hodepine og generell sykdomsfølelse er vanlig. Bakteriene tåler ikke høy temperatur, og av den grunn ble syfilis tidlegere forsøkt behandlet ved å infisere pasienten med malaria, noe som gir høy feber og derfor teoretisk kunne kurere syfilis.

Tertiær syfilis oppstår etter en vanligvis lang periode etter den sekundære fasen (opp til 15-20 år) med få eller ingen symptomer. Dette er ofte alvorlige, irreversible skader, som ubehandlet ofte fører til døden. Tertiær syfilis kan angripe blodårer og føre til aneurysmer og skade på hjertet, eller den kan angripe nervesystemet og føre til nevrosyfilis; den mest alvorlige formen for syfilis, ofte med store smerter og også personlighetsforandringer.[trenger referanse] Sykdommen kan også angripe øyet, som da vil få problemer med å reagere normalt på lys. Symptomet kalles Argyll Robertsons pupill etter legen som første gang beskrev det. Hos HIV-pasienter oppstår tertiær syfilis ofte raskt dersom pasienten samtidig blir infisert med syfilis.

BehandlingRediger

Syfilis er forholdsvis enkelt å behandle i de tidlige fasene med bruk av penicillin, men om den ikke behandles vil den kunne utvikle seg til sekundær og tertiær syfilis.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Bekymret over syfilisvekst i Oslo, besøkt 15. februar 2010
  2. ^ Nature: Syphilis widespread in Central Europe even before Columbus' voyage to America, 19.11.2015.- http://www.sciencedaily.com/releases/2015/11/151119103306.htm.

Eksterne lenkerRediger

 Denne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.