Wikipedia

Radesyke

smittsom og sårdannende sykdom

Radesyke, også kalt ratesyke, skrevet radesyge på dansk[1] og omtalt som lepra norvegica på latin,[2] var en alvorlig, smittsom og sårdannende sykdom fra rundt 1710 til rundt 1860. Radesyken rammet store deler av Norge, spesielt Sørvestlandet, og i 1770-årene anslo stiftamtmann Hans Hagerup (1717-81) antallet i Kristiansand stift til to-tre tusen personer. Alle sosialklasser var rammet, men mest utbredt var sykdommen blant fattigfolk på landet. Symptombeskrivelse tyder på en sammenblanding av sykdommer som lepra, skabb og skjørbuk, men fra 1850-årene ble radesyken av mange oppfattet som en variant av syfilis.[3]

På Frederiks hospital i København ville legene gjerne se nærmere på pasienter med radesyke, og endret diagnosen.

Barn, ungdommer og voksne som ble rammet, fikk verkende sår på kroppen, og ikke sjelden misdannelser i ansiktet. Radesyken tiltrakk seg offentlig oppmerksomhet fra 1760-årene og førte til opprettelsen av sykehus som ga behandling.[4][5] Det er i ettertid antatt at navnet ble brukt om flere ondartede hudlidelser, men det er uklart nøyaktig hvilke. Trolig har radesyke blant annet omfattet syfilis.[6][7]

Radesyke forekom også i Bohuslän i Sverige.[8]

Historikk rediger

Ordet «radesyke» betyr «stygg (eller ond) sykdom». Det er lite som tyder på at navnet var vanlig før på 1760-tallet.[4]:65 En tidlig omtale var i Bragernæs Contributions Regnskab fra 1714, der en person klaget over at nesen hans var ødelagt av radesyken. Her har det nok vært snakk om syfilis.[9] Radesyken ble ansett som ett av Norges alvorligste helseproblemer fra den oppstod på 1700-tallet til den gradvis forsvant i første halvdel av 1800-tallet.[4]

Det er ikke kjent hvilken sykdom det dreide seg om, sammenlignet med medisinske diagnoser i 2007. Det kan også ha vært ulike sykdommer som ble oppfattet som én og den samme. Førsteamanuensis i samfunnsmedisin Anne Kveim Lie har på grunnlag av de symptomene som ble beskrevet, funnet mulig kandidater som hun nevner i sin doktorgrad om radesyken fra 2008.[10]:218 Hennes sammenligning med senere sykdomsbeskrivelser viser at syfilis, non-venerisk treporiematose (yaws og bejel), lepra (spedalskhet), tuberkulose, mykotoksikose, noma og skjørbuk alle hadde mer eller mindre samme symptomer som nedtegnet for radesyke.[10]:220

I 1778 ble det nedsatt en offentlig radesykekommisjon, og flere radesykehus ble opprettet.[4] I 1822 var det i alt 16 sykehus for pasienter med alvorlige hudlidelser, for det meste radesykehus med omkring tusen pasienter.[4] Sykehuset for venerisk sykdom som ble opprettet i Christiania i 1755, fikk også ansvar for de radesyke. Mange radesykehus – blant annet i Flekkefjord fra 1776 – ble etter hvert omgjort til allmenne fylkessykehus. Kirurgen Hendrich Deegen (ca. 1740–92) var den som planla og fikk bygd radesykehuset i Flekkefjord, og ble dets første lege. Han kom fra Rastede ved Bremen som den gang var dansk område, men hadde praktisert både som skipskirurg i Guinea og vært i russisk tjeneste. Danske kancelli ba ham sende 13 radesyke i ulike sykdomsstadier til Det Kongelige Frederiks Hospital i København, der sykdommen ikke var kjent. Pasientene måtte tvinges om bord, og i København ble diagnosen endret: To fikk diagnosen lepra, en hadde eksem, og en ødem. Resten fikk diagnosen syfilis. Fire av de 13 pasientene døde i København. Deegen mente pasientene ofte hadde en kombinasjon av skjørbuk og radesyke, og han konsentrerte seg da om skjørbuken først, med nærende kost som botemiddel. Ellers mente han at radesyken var et senstadium av syfilis, og at mercurium var den beste medisin. Han skrev også mange ut som kurert, men i tillegg til sin årslønn på 200 riksdaler fikk han 8 riksdaler pr pasient som ble frisk - og bare 4 riksdaler for dem som ikke ble helbredet eller døde.[11]

Radesykehus i Norge (utvalg) rediger

Det ble etablert flere radesykehus i Norge på 1700-tallet.[12] I noen tilfeller ble eksisterende institusjoner, for eksempel leprasykehus, tatt i bruk også som radesykehus. I listen nedenfor er oppført årstallet da man startet å ta inn pasienter med diagnosen radesyke:

Referanser rediger

  1. ^ «Radesyge». ordnet.dk - Ordbog over det danske sprog (ODS). Besøkt 20. oktober 2021. 
  2. ^ Norsk medisinsk ordbok. Oslo: Sem & Stenersen. 1988. s. 161. ISBN 8270460532. 
  3. ^ Bjorvatn, Bjarne; Danielsen, Arthur (18. desember 2003). «Radesyken – en norsk tragedie». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 20. oktober 2021. 
  4. ^ a b c d e Lie, Anne Kveim (13. november 2007). «Origin Stories and the Norwegian Radesyge». Social History of Medicine. 20 (3): 563-579. doi:10.1093/shm/hkm078. 
  5. ^ Bjarne Bjorvatn, Arthur Danielsen (18. desember 2003). «Radesyken – en norsk tragedie». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 9. januar 2019. 
  6. ^ Nordahl, Marianne (6. april 2012). «Den gåtefulle radesyken». forskning.no. Besøkt 20. oktober 2021. 
  7. ^ forskning.no om den gåtefulle radesyken
  8. ^ «Radesyge» (svensk). Svenska Akademiens ordbok (SAOB). Besøkt 20. oktober 2021. 
  9. ^ Brean, Are (10. desember 2002). ««Bäst man andas, skall man dö» – sykdomsbeskrivelser i Carl Michael Bellmans diktning». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 20. oktober 2021. 
  10. ^ a b Lie, Anne Kveim (2008). Radesykens tilblivelse : Historien om en sykdom (norsk). Oslo: Universitetet i Oslo. [Doktorgradsavhandling] 
  11. ^ Danielsen, Arthur (18. desember 2003). «Chirurgus Hendrich Deegen og radesykehuset i Flekkefjord». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 20. oktober 2021. 
  12. ^ Norsk sykehusarkitektur (Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, trykt utg.). 2000 Vol. 154). Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 2000. s. 14. 
  13. ^ Strandjord, Roald E. (2000). «Paa dette Skib hadde det været en Deel ryggesløst Mandskab ... Om radesyken og Radesygehuset i Stavanger». Norsk sykehusarkitektur (Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, trykt utg.). 2000 Vol. 154). Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 77ff. 
  14. ^ Danielsen, Arthur (2000). «Spyttehuse, Incurable-stue og Liigskiul : Radesykehuset i Flekkefjord». Norsk sykehusarkitektur (Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, trykt utg.). 2000 Vol. 154). Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. s. 86ff. 
  15. ^ Departements-tidende 1831 Vol. 3. Christiania: Schibsted. 1831. s. 805. «Ved Rescript af 30 Septr. 1803 blev det bestemt, at det for Hedemarkens Amts Veneriske og Radesyge på Kongsvinger oprettede Sygehuus skulde under Bestyrelse af Physicus E. Lintrup henflyttes til Hedemarkens Fogderie.» 
  16. ^ «Medicinalvæsenet». Norges statskalender. Oslo: Kommuneforl. 1832. s. 115. «Hr. Magnus Albert Haberdorf Broch, Districtslæge i Romsdal og Læge ved Reknæs Radesyge-Hospital.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Radesyke&oldid=21965965»