Ødem (fra gresk οίδημα, «hevelse») eller stuvning er en opphopning av væske utenfor blodkar i et kroppsvev.[1] Det kan opptre hvor som helst i kroppen, men er mest vanlig rundt anklene.

Øyelokksødem.

Ved ubalanse mellom filtrasjon og reabsorpsjon av væske mellom blodkar og vev, og ved redusert lymfedrenasje slik at væsken ikke unnslipper interstitiet, oppstår ødem.[trenger referanse]

Ødem er oftest en følgetilstand til andre sykdommer som hjertesvikt eller nyresvikt.[trenger referanse] Dette er tilstander som fører til forstyrrelser i sirkulasjonen som gir opphopning eller stuvning i kartreet, og væske presses ut fra blodkarene på grunn av det høye trykket som oppstår.

Enkelte medikamenter som glukokortikoider, antidepressiva eller kalsiumantagonister kan gi ødemdannelse.

Ødemer behandles ved å helbrede grunntilstanden eller fjerne andre bakenforliggende årsaker. Vanndrivende medikamenter spiller en sentral rolle i den symptomatiske behandlingen, og kan være livreddende ved akutte ødemer i lungene.

Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen. Idag brukes begrepet ødemer om slike tilfelle.[2] I folkemedisin har kaffen vært et vanlig medikamentene, men også teer og urteuttrekk av blant annet kjerringrokk.

Spesielle ødemtilstander

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Norsk medisinsk ordbok. Oslo: Sem & Stenersen. 2002. ISBN 8270460710. 
  2. ^ Arnesen, Harald (18. juni 2024). «vatersott». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 4. september 2024. 

Eksterne lenker

rediger