Ødem
Ødem (fra gresk οίδημα, «hevelse») eller stuvning er en opphopning av væske utenfor blodkar i et kroppsvev.[1] Det kan opptre hvor som helst i kroppen, men er mest vanlig rundt anklene.
Ved ubalanse mellom filtrasjon og reabsorpsjon av væske mellom blodkar og vev, og ved redusert lymfedrenasje slik at væsken ikke unnslipper interstitiet, oppstår ødem.[trenger referanse]
Ødem er oftest en følgetilstand til andre sykdommer som hjertesvikt eller nyresvikt.[trenger referanse] Dette er tilstander som fører til forstyrrelser i sirkulasjonen som gir opphopning eller stuvning i kartreet, og væske presses ut fra blodkarene på grunn av det høye trykket som oppstår.
Enkelte medikamenter som glukokortikoider, antidepressiva eller kalsiumantagonister kan gi ødemdannelse.
Ødemer behandles ved å helbrede grunntilstanden eller fjerne andre bakenforliggende årsaker. Vanndrivende medikamenter spiller en sentral rolle i den symptomatiske behandlingen, og kan være livreddende ved akutte ødemer i lungene.
Vatersott er et eldre og utdatert uttrykk for symptomer eller lidelser som innebærer opphopning av vann i kroppen. Idag brukes begrepet ødemer om slike tilfelle.[2] I folkemedisin har kaffen vært et vanlig medikamentene, men også teer og urteuttrekk av blant annet kjerringrokk.
Spesielle ødemtilstander
redigerReferanser
rediger- ^ Norsk medisinsk ordbok. Oslo: Sem & Stenersen. 2002. ISBN 8270460710.
- ^ Arnesen, Harald (18. juni 2024). «vatersott». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 4. september 2024.