Åpne hovedmenyen

Lagmannsrett

nest høyeste instans i det norske rettssystemet.
(Omdirigert fra Lagmannsretten)

Lagmannsretten er andre nivå i det norske domstolssystemet og ankedomstol i så vel sivile saker som straffesaker. Det er seks lagmannsretter i Norge:

De største lagmannsretter har en egen ankeavdeling som behandler hastesaker, så som anke over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger, og andre saker som behandles skriftlig. Ankeutvalget tar også stilling til om sivile anker og straffeanker skal tillates fremmet eller ikke. Deltakelse i slike ankeutvalg går på omgang mellom dommerne. Disse behandles som hovedregel bare skriftlig.Der det ikke er egne ankeutvalg, går slike saker på omgang mellom alle dommerne.

Saksbehandlingen i lagmannsrettenRediger

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

I sivile ankesaker settes retten med tre fagdommere, en av disse kan være en tilkalt tingrettsdommer eller en ekstraordinær dommer (som regel en pensjonert dommer), de to andre må være fast utnevnte lagdommere. Meddommere deltar bare i sivile saker hvor dette er lovbestemt eller hvis en av partene krever det.[trenger referanse]

I straffesaker som omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet​,​ settes lagmannsretten med to fagdommere​ og fem meddommere. Det kreves mer enn vanlig flertall for domfellelse; fem av de syv dommere må stemme for domfellelse; er det fire for domfellelse og tre for frifinnelse blir resultatet frifinnelse. Det er heller ikke tilstrekkelig for domfellelse at de fem meddommerne stemmer for det; det må følgelig alltid være minst en fagdommer (og minst fire til) som stemmer for domfellelse for at det skal bli resultatet.

I straffeanker som bare gjelder straffutmåling, saksbehandling eller lovanvendelse, er det bare tre fagdommere.

Avgjørelser av lagmannsretten kan påankes til Høyesterett via Høyesteretts ankeutvalg, men adgangen til anke er begrenset på ulike måter.

Før 2018Rediger

Tidligere var det slik at ved ankebehandling i straffesaker hvor strafferammen var fengsel i seks år eller mer, ble retten satt med tre juridiske fagdommere og en lagrette – en jury – bestående av ti legmedlemmer (meddommere), fem av hvert kjønn. Lagretten avgjorde skyldspørsmålet i en kjennelse. Det var nødvendig med syv eller flere stemmer for at tiltalte skal kunne domfelles. Var det seks stemmer for domfellelse og fire for frifinnelse, blir resultatet frifinnelse. Stemmetallet ble ikke oppgitt og lagretten begrunnet ikke sin avgjørelse – den svarte bare ja eller nei på de spørsmål som ble stilt. Før lagretten foretok sin rådslagning og avstemning i enerom holdt rettens formann – lagmannen – en rettsbelæring. Ble tiltalte kjent skyldig av lagretten, ble det trukket ut tre lagrettemedlemmer som sammen med lagrettens ordfører og de tre fagdommerne tok stilling til straffeutmålingen. Ble tiltalte frifunnet, ville retten avsi frifinnelsesdom. Etter loven kunne fagdommerne tilsidesette lagrettens kjennelse (både frifinnende og fellende), men dette skjedde sjelden. Når det skjedde, ble saken behandlet på ny i lagmannsretten som meddomsrett (den gangen med 3 fagdommere og 4 lekdommere, og ikke som i dag med 2 fagdommere 5 lekdommere). Juryordningen ble i 2017 avskaffet med virkning fra 31. desember 2017. Saker innkommet til lagmannsretten før denne datoen, skal likevel behandles med jury der vilkårene for dette er til stede, dog ikke etter 31. desember 2018.[1] Saken mot Eirik Jensen blir trolig den siste der en jury vurderer skyldspørsmålet.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ beredskapsdepartementet, Justis- og (13. oktober 2017). «Juryordningen avskaffes over nyttår». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 13. september 2018. 
  2. ^ «Eirik Jensen får norgeshistoriens siste jury». Dagbladet.no (norsk). 21. august 2018. Besøkt 13. september 2018.