Wikipedia

Rinnanbanden

norsk nazistisk gruppe i arbeid for tyskerne

Rinnanbanden (offisielt navn: Sonderabteilung Lola)[1] var en norsk nazistisk gruppe lagt under det tyske Sicherheitsdienst i Trondheim. Gruppen besto av rundt 70 norske angivere som jobbet for Henry Rinnan, men aldri stort flere enn 30 samtidig. Fra 1943 var mange av disse tidligere frontkjempere.

Justismuseets utstilling fra andre verdenskrig med beslag fra «Bandeklosteret» i Trondheim, hovedkvarter for Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Henry Rinnan (1915–1947) og hans angivere infiltrerte motstandsgrupper under krigen og førte til at mer enn åtti personer ble drept.
Foto: 2013
Gruppen var fra 1943 en del av Sicherheitsdienst

Gruppa ble etablert i mars 1942 som en del av Sicherheitsdienst og gitt navnet Sonderabteilung Lola. Rinnan fikk etter hvert grad av SS-untersturmführer. Han utnyttet disse fullmaktene til blant annet å starte med egne avhør med tortur. Før dette hadde han rapportert inn motstandfolk til sine tyske kontaktoffiserer Gerhard Flesch og Walter Gemmecke, slik at disse ble arrestert, eventuelt torturert og drept; eller satt i konsentrasjonsleir. Totalt besto gruppen av over 60 medlemmer, og opererte i store deler av Trøndelag og Nordland.

ArbeidRediger

Under dekknavn kontaktet de folk som var anti-nazister og gjennom disse infiltrerte de den norske motstandsbevegelsen. Etter en periode med aktivt arbeid i motstandsgruppen, både for å samle informasjoner og opparbeide tillit, ble nettverket rullet opp og deltakerne arrestert og torturert hos Rinnan. Denne form for infiltrasjonsvirksomhet kalles provokasjonsvirksomhet, i det en selv er med på å fremskynde handlinger som en senere skal arrestere de mistenkte for. Rinnan selv kalt dette «spill i den negative sektor». Gruppen arbeidet i hele Midt-Norge, dvs Trøndelag og Møre og Romsdal, og på Helgeland. Rinnan selv ønsket å utvide virksomheten til Oslo, men ble i dette stoppet av sine tyske overordnede.

Gruppen hadde fra september 1943 sitt tilholdssted i Jonsvannsveien 46 i Trondheim, etter krigen kjent som «Bandeklosteret», hvor det var innredet celler og torturkammer i kjelleren, hvor flere ble slått ihjel under tortur. Rinnan drev gruppen helt etter egne regler og ved et par anledninger likviderte den nordmenn uten tysk forhåndsgodkjennelse. Flere hundre ble torturert, og man regner med at gruppen selv drepte mer enn 80 mennesker.

OppgjøretRediger

I maidagene 1945 forsøkte deler av gruppen å flykte til Sverige med gisler, men ble stoppet og arrestert halvannen mil fra grensen. Landssvikoppgjøret mot gruppen pågikk i løpet av 1945 og 1946 og resulterte i 7 livstidsdommer og 12 dødsdommer, hvorav 2 senere ble omgjort til livstidsdommer. Alle henrettede (Henry Rinnan, Bjarne Jenshus, Aksel Mære, Harry Aleksander Rønning, Harry Hofstad, Olaus Hamrum, Per Fredrik Bergeen, Kristian Randahl, Harald Grøtte og Hans Birger Egeberg) var menn. De kvinnelige medlemmene fikk inntil livsvarig tvangsarbeid.

MedlemmerRediger

Ivar Grande var Rinnans nestkommanderende, og ble likvidert av Hjemmefronten i Ålesund i desember 1944. Grandes kone Kitty Grande var også med i gruppen en kortere periode før hun røk uklar med Rinnan. Enkelte medlemmer av Rinnans egen familie var med i nettverket, imens broren til Ivar Grande var aktiv i motstandsarbeidet.

Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945[2], 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.[3][4][5]

Navn Født/død Tidsrom Dom Merknader Bilde
Arentz, Marie 1919-1945 mai 1942-våren 1943 Fra Skaun. Kontormedarbeider. Senere frontsøster, fungerte som kurer da Rinnanbanden bla. annet infiltrerte Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund. Ble også sendt på agentoppdrag for å knytte kontakter med folk tilknyttet hjemmefronten. Hun hadde etterhvert en økende motvilje til arbeidet og ble drept av Dolmen/Rinnan/Grøtte/Randahl i Jonsvannsveien 46 26. april 1945 da hun og mannen Bjørn Bjørnebo prøvde rømme fra Rinnanbanden over til Sverige. Fil:Marie Arentz.jpg
Aune, Alf Nilsen 1911-? nov 1944-mai 1945 12 år Fra Oslo. Mekaniker. Vervet seg som frontkjemper i 1942 i SS-Skijegerbataljon Norge. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 21. Ble løslatt ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 8. november 1950. Fil:Alf Nilsen Aune.png
Baadsvik, Mary Emilie 1919-2005 to/tre mnd høst 1944 3 år Fra Levanger. Sykepleier. Dekknavn: «Rosa». Var på et par agentreiser, begge mindre vellykkede. Ble frontsøster for Deutsche Rote Kreuz, løslatt 12. januar 1949. Fil:Mary Baadsvik.jpg
Bergeen, Per Fredrik 1919-1947 april/mai 1944-mai 1945 dødsdom Fra Oslo. Sjåfør. Vervet seg som frontkjemper i 1941 til Den norske legion. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, til døden. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 18. Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Per Fredrik Bergeen.png
Bjerkan, Odd Ivan 1917-1978 des 1944-mai 1945 9 år Fra Kristiansund. Forhenværende sjømann, så lagerarbeider. Ble frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 27. Ble løslatt fra Ilebu fengsel 13. desember 1949. Fil:Odd Ivan Bjerkan.png
Borgan, Joralf 1918-1944 juni/juli 1943 Fra Vikna. Gårdsbestyrer. Ble likvidert pga. en intern opposisjon mot Rinnan. Ble skutt seks ganger og lagt i en sekk og dumpet i sjøen ved Trolla utenfor Trondheim den 18. juli 1944 av Rinnan/Dolmen/Hoff.[6]
Carlson, Marvin 1920-? jan 1945-mars 1945 4,5 år Fra Haugesund. Sjømann. Vervet seg som frontkjemper til Den norske legion i juli 1941. Utførte angiverier til det tyske sikkerhetspolitiet. Domfelt i Trondheim byrett 24.02.1947 og sonet fra 18.03.1947 og ble løslatt ved Innherad tvangsarbeidsleir den 09.06.1948.
Dolmen, Karl 1923-1945 mai 1942-mai 1945 Fra Trondheim. Verkstedmekaniker. Vervet seg til frontkjemper i Den norske legion og i Kriegsmarine. Døde av en mest sannsynlig selvforskyldt håndgranat sammen med sin forlovede Ingeborg Schjevik under flukt 12. mai 1945. Fil:Karl Dolmen.jpg
Dundas, Gunlaug Julie 1923-1978 Ikke ansatt 2 1/2 år Fra Andøya. Kontormedarbeider. Ble ikke dømt som lønnet ansatt, Rinnans kjæreste des 1944-mai 1945. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 29. Løslatt fra Bredtveit fengsel 13. februar 1947. Flyttet senere til Canada hvor hun døde i 1978. Fil:Gunlaug Julie Dundas2.png
Egeberg, Hans Birger 1912-1945 okt/nov 1944-mai 1945 dødsdom Fra Oslo. Utdannet hattemaker i Paris. Ble frontkjemper i Den norske legion sommeren 1941. Ble senere overført til SS-Fallschirmjägerbataillon 500 som fallskjermjeger. Egeberg deltok i flere aksjoner og mishandlinger. Ble som førstemann ut dømt av høyesterett 20.09.1945 for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og grov legemsbeskadigelse, til døden. Egeberg var den første i gruppen som ble henrettet 4. oktober 1945 på Kristiansten festning. Fil:Hans Egeberg.png
Eldøen, Arne 1921-1990 des 1943-vår 1944 10 år Fra Stavanger. Gartner. Ble frontkjemper i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Startet soning i Akershus landsfengsel 3. august 1947, uklart når løslatt. Fil:Arne Eldøen.jpg
Eldøen, Ingrid Bjørgum 1920-1990 mai 1943-juli 1944 9 år Fra Trondheim. Husmor. Medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet, fornyet medlemskapet etter 09.04.1940. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947 og sonestart er uklart, men hun ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 3. september 1949. Fil:Ingrid Eldøen.jpg
Erstad, Per Asbjørn 1918-1998 mai 1944-mai 1945 20 år Fra Langesund. Lærer og resepsjonist. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 28. Erstad sonet fra 3. august 1947 og ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 28. mars 1952. Fil:Per Asbjørn Erstad.png
Foosnæs, Gunvor Woldmo 1925-1975 mar/apr-sommer 1944 1 år betinget Fra Rørvik. Utførte kurerreiser til Vestnes, Brønnøysund, Smøla, Verdal og Røros. Domfelt til 1 år betinget dom. Fil:Gunvor Foosnæs.jpg
Grande, Ivar 1911-1944 mai 1942-des 1944 Fra Vikna. Politimann. Nestkommanderende og en av de første medlemmene. Var gift med Kitty Margrete Grande forsommeren 1944. Grande vervet flere nordmenn som agenter til tjeneste for sikkerhetspolitiet i Ålesund. Han var overalt i organisasjonen, både når det gjaldt det planmessige, men også når det var langvarige forhør og tortureringer som fant sted. Likvidert av Hjemmefronten i Ålesund 11. desember 1944. Gift med Kitty Grande. Fil:Ivar Grande.jpg
Grande, Kitty Margrete 1919-1999 juni-des 1942 20 år Fra Strinda. Husmor. Datter av Olga Marie Sørensen. Hun gjennomførte mange agentoppdrag og leiligheten hennes i Erling Skakkes gate 52 ble brukt når Henry Rinnan hadde møter med negative agenter. 3. juni 1944 giftet Kitty Lorange seg med Ivar Grande i Nidarosdomen. 11. desember 1944 ble hun enke da Grande ble likvidert av Hjemmefronten i Ålesund. Da var hun gravid. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 6. Sonet fra 4. august 1947 og ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 26. mai 1951. Hun flyttet senere til Sverige og ble gift med en franskmann. Fil:Kitty Grande.png
Grøtte, Harald 1920-1947 jan 1944-mai 1945 dødsdom Fra Trondheim. Maler. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion høsten 1941. Grøtte var sentral i mange av tortureringene og på sin nummerlapp under rettssaken tegnet han et norsk flagg med et hakekors på. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 24. Domfelt for legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med medvirkning til drap, til døden. Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Harald Grøtte.png
Halse, Dyre Wisløff 1919-1994 juli/aug 1943 og vår-høst 1944 7 år Fra Trondheim. Ingeniør. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion. Domfelt 8. mars 1947 for blant annet mishandling og legemsbeskadigelse. Løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir 22. januar 1949. Fil:Dyre Halse.jpg
Hamrum, Olaus Peter Salberg 1915-1947 okt 1943-mai 1945 dødsdom Fra Steinkjer. Kjøpmann og daglig leder. Hamrum var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 12. Dømt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap til døden. Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Olaus Peter Salberg Hamrum.png
Haugan, Martin 1878-1961 nov 1944-mai 1945 10 år Fra Verran. Kommisianer. Domfelt ved Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Løslatt fra Ilebu fengsel 27. august 1949. Fil:Martin Haugan.jpg
Hjulstad, Johannes 1914-1988 kort periode des 1941 7 år Fra Inderøy. Ble frontkjemper i Den norske legion januar 1942. Løslatt fra Hustad tvangsarbeidsleir 19. april 1949.
Hoff, Finn 1922-1945 sommeren 1943 Fra Trondheim. Verkstedsmekaniker. Ble frontkjemper i Den norske legion. Begikk selvmord etter at han var med på henrettelsene under Vikna-affæren, selvmordet fant sted 1. januar 1945. Fil:Finn Hoff.jpg
Hofstad, Harry Arnfinn 1919-1947 mai 1943-mai 1945 dødsdom Fra Trondheim. Mekaniker. Medlem av Nasjonal Samling allerede før krigsutbruddet. Fornyet medlemskapet i oktober 1940. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion juli 1941. Hofstad var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 19. Domfelt for blant annet medvirkning til drap, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Han ble henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Harry Hofstad.jpeg
Holm, Sigurd 1924-1978 kort periode apr 1945 2 1/2 år Fra Trondheim. Vervet seg som frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir 5. januar 1949. Fil:Sigurd Holm.jpg
Jenshus, Bjarne Konrad 1907-1947 jan/feb–okt 1942 dødsdom Fra Beitstad. Gartner. Tjenestegjorde som kostabel i Statspolitiet i Trondheim fra 4. november 1942. Deltok i flere aksjoner. En av dem var aksjonen mot flyktningtrafikken fra Sunnmøre til England. Sammen med Ingvar Aalberg infiltrerte han en gruppe flyktninger i Ålesund, mens Ragnhild Strøm fungerte som kurer. 52 personer ble arresterte, 22 av disse døde i fangenskap. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 3. Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Bjarne Jenshus.png
Johansen, Sverre Bernhard 1903-1952 årsskiftet 1944/45-mai 1945 4 1/2 år Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Tjenestegjorde i Kriegsmarine. Dommen omgjort til betinget etter 489 dager i varetekt.
Johansen, Thorbjørn Birger Johan 1915-1981 okt/nov 1944-mai 1945 5 år Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Vervet seg som frontkjemper til 2. SS-Politikompani i mars 1943. Flyktet til Sverige før frigjøringen i 1945, ble arrestert i København, arrestert 7. august 1948. Løslatt fra Sem fengsel 16.12.1950
Karlsen, Johannes 1901-? høst 1942-mai 1943 15 år Fra Levanger. Sjåfør. Kom på kant med Rinnan og rømte til Sverige med familien sin i mai 1943 og var der til mai 1945. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 9. Sonet på Ilebu til løslatt den 17. mai 1949. Fil:Johannes Karlsen.png
Kleve, Solveig 1912-1998 februar 1943-mai 1945 8 år Fra Molde. Kontormedarbeider. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 20. Sonet i Bredtveit kvinnefengsel 31. mai 1947 til 27. juni 1949. Fil:Solveig Kleve.png
Kristensen, Bjarne 1897-1942 fra mai 1942 Fra Stavanger. Anleggsarbeider. Vervet seg til frontkjemper i Den norske legion. Kristensen hadde kommet på kant med flere av medlemmene i gjengen, og Rinnan ble redd for at han skulle stikke av. Han ble derfor likvidert av Grande/Dolmen/Østby 26. desember 1942.
Kvaale, Trond Jardar 1921-2008 juli 1943-mai 1945 livstid Fra Namsos. Politimann. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion. Kvaale var også i 1. SS-Politkompani, etterhvert var det avgårde til Leningrad hvor Kvaale var 1. maskingeværskytter. Da han kom tilbake til Norge i 1943 var han preget av krigstraumer som igjen medførte et stort alkoholmisbruk. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 25. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og uaktsomt drap. Sonet på Bjørkelangen tvangsarbeidsleir fra 16. desember 1946-13. desember 1952. Han deltok i en TV-produksjon mot slutten av sitt liv, og oppga under dette at han angret sterkt på sin deltagelse i Rinnangruppen. Kvaale valgte selv å avslutte livet den 02.08.2008 som 86-åring. Fil:Trond Jardar Kvaale.png
Lerfald, Einar 1917-1998 sommer-des 1942 livstid Fra Steinkjer. Løsarbeider. Bror av Inga Lerfald. Senere SD-agent utenfor gruppen. Rømte til Sverige juni 1944. Domfelt for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet fra 17. november 1954 og ble løslatt fra Botsfengselet 1. desember 1954.
Lerfald, Inga 1921-1967 mars 1942-mai 1945 livstid Fra Steinkjer. Kontordame og hushjelp. I mai 1942 fikk hun sitt første oppdrag som agent i felten. Hun og Ingeborg Schjevik skulle ut og utforske en sabotasjeaksjon mot Thamshavnbanen. Hun var den eneste kvinnen som var med sammenhengende fra mars 1942 til mai 1945. Aktiviteten i felten for hennes del ble trappet ned i løpet av 1943 og hun begynte på opplæring som telegrafistinne. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 7. Løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 21. desember 1951. Avsluttet sitt eget liv med sin manns sønns salongrifle 13. oktober 1967, 46 år gammel. Fil:Inga Lerfald.png
Lorentzen, Ruth Alstad 1922-2000 mars-mai 1944 8 mnd Fra Trondheim. Aktiv i radikale Sentrum AUL, Gestapo trodde hun var kommunist, og hun ble satt på Falstad. Slapp fri mot å jobbe for Henry Rinnan en periode. Hun skaffet en del informasjon på 2 måneder før hun rømte til Sverige. Soningsforhold ikke kjent. Fil:Ruth Lorentsen.png
Lund, Ildri 1913-1992 par måneder sommer 1942 1 år Fra Eide. Serveringsdame. Var kontordame i Sonderabteilung Lola, samt var på en mindre vellykket agentreise til Orkanger. Var kjæreste med Ingvar Aalberg frem til krigens slutt og var sannsynligvis ikke klar over at han var gift og far til fire barn. Dømt til fengsel i 1 år i Trondheim byrett 15. oktober 1947. Soningsforhold er ikke kjent.
Lyngstad, Oswald William 1922-2004 nov 1943-mai 1945 livstid Fra Kristiansund. Student, telegrafist. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 15. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 22. november 1946 til 20. desember 1952. Fil:Oswald William Lyngstad.png
Martinsen, Kaare 1917-1991 nov 1943-mai 1945 livstid Fra Trondheim. Vulkanisør. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion november 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 22. Startet soning ved Akershus landsfengsel 3. august 1947, ikke kjent når han ble løslatt. Fil:Kaare Martinsen.png
Mortensen, Morten 1920-1997 nov 1944-feb 1945 13 år Fra Drammen. Politimann. Ble frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» i november 1941. Domfelt for blant annet trusler. Sonet fra 28. februar 1948 og løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 16. desember 1950. Fil:Morten Mortensen.jpg
Mære, Aksel Julius 1897-1947 mai 1942-mai 1945 dødsdom Fra Steinkjer. Jernbanearbeider og også jordbruksarbeider. Hadde kontakt med Henry Rinnan siden august 1940. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 5. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Aksel Mære var sentral i mange av tortureringshendelsene som foregikk under forhørene. Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Aksel Julius Mære.png
Mære, Torleif Ingvar 1924-2004 fra des 1943 5 år Fra Steinkjer. Student. Domfelt ved Stjørdal og Verdal herredsrett 10.11.1947. Løslatt fra Hustad tvangsarbeidsleir 3. mai 1949. Fil:Torleif Maere.jpeg
Nilsson, Marino Eilert 1914-1942 høst 1942 Fra Ålesund. Murer. Infiltrasjonsagent først for Gestapo og så Rinnan-banden. Hadde suksess med infiltrasjon av Englandsfarten, arrestasjoner for Gestapo og oppriving av Stein-organisasjonen i Bergen. Nilsson kom på kant med Rinnan og ble så oppfattet som en rival. Ble derfor likvidert av Dolmen/Østby 9. desember 1942. Året etter drapet ble Nilsson funnet på bunnen av Stornespiren i Ålesund slått ihjel og innpakket i en presenning.
Odding, Johan Håkon Martin 1900-1984 mai 1943-årskiftet 1943/44 livstid Fra Gildeskål. Selvstendig næringsdrivende/distriktssjef i forsikring. Domfelt ved Hålogaland lagmannsrett 19.03.1947 for blant annet ulovlig frihetsberøvelse. Påbegynt soning 6. januar 1954, løslatt fra Botsfengselet 2. november 1957. Fil:Håkon Odding.jpg
Olsen, Birger Rudolf 1904-1964 apr 1944-mai 1945 livstid Fra Oslo. Jobbet som lossearbeider, sjåfør og sporveiskonduktør. Ble med i 1. SS-Politikompani i juli 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 17. Domfelt for legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Startet soning 3. august 1947, løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 10. juni 1953. Fil:Birger Olsen.jpg
Olsson, Karin Margrethe Dillner 1924-? juni 1942-mars/apr 1943 4 år Fra Trondheim. Hushjelp. Hun var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Dro på agentoppdrag for å møte motstandsfolk. Olsson var blant annet årsaken til at motstandsmann i mil.org Toralf Berg ble tatt av tysk politi og plassert på Falstad fangeleir og senere drept. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 13. Sonet fra 4. oktober 1946 til hun ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 10. februar 1948. Fil:Karin Dillner Olsson.png
Randahl, Kristian Johan 1921-1947 nov/des 1944-mai 1945 dødsdom Fra Stjørdal. Gårdsarbeider. Vervet seg som frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» mars 1943. Senere var han også med i 2. SS-Politikompani. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 23. Randahl var sentral i mange av tortureringene og ble domfelt for legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, til døden. Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Kristian Johan Randal.png
Rinnan, Gisle Johannes 1923-1994 fra årsskiftet 1942/43-mai 1945 6 1/2 år Fra Levanger. Telegrafekspeditør. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947 for legemsbeskadigelse og mishandling. Sonet 18. mars 1947-28. september 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Løslatt 28.09.1948. Fil:Gisle Rinnan.jpg
Rinnan, Henry Oliver 1915-1947 dødsdom Fra Levanger. Sjåfør og bilselger. Bror til Gisle og Rolf Rinnan. Ledet Sonderabteilung Lola fra mars 1942, som var tilsluttet det tyske sikkerhetspoliti. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 1. Domfelt i Frostating lagmannsrett 20.09.1946 for blant annet legemsbeskadigelse, mishandling og legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, døden. Henrettet 1. februar 1947 på Kristiansten festning. Fil:Henry Rinnan.png
Rinnan, Rolf Egil 1925-1966 jan 1944-mai 1945 3 1/2 år Fra Levanger. Telegrafekspeditør. Fikk sin dom i Frostating lagmannsrett 8. mars 1947. Sonet 18. mars 1947-18. oktober 1947 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Fil:Rolf Rinnan.jpg
Risheim, Gerd 1919-2012 aug-des 1944 1/2 år Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Gjorde noen få agentreiser under navnet «Inger Johansen». Domfelt ved Trondheim forhørsrett 04.11.1948 i 6 måneder. Avsonet i varetekt.
Rivrud, Sigurd 1921-2000 april og mai 1945 Livstid Fra Tinn. Politimann. Vervet seg som frontkjemper til 1. SS-Politikompani i september 1942. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 30. Rivrud fikk dødsdom i lagmannsretten 20.09.1946, men dommen ble endret fra dødsdom til tvangsarbeid på livstid av Høyesterett 13. mai 1947. Løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 23. januar 1953. Fil:Sigurd Rivrud.png
Rognes, Ruth Johanne 1920-1984 uviss lengde 2,5 år Fra Trondheim. Kontordame og tolk hos det tyske sikkerhetspolitiet. Oversatte rapporter til tysk fra medlemmene i Sonderabteilung Lola og andre agenter. Etter krigen gifta Ruth Rognes seg med Walter Gemmecke og flytta til Tyskland. Fil:Ruth Rognes.jpg
Rygh, Ole Johan 1920-1981 mar 1944-mai 1945 6 år Fra Frosta. Gårdsarbeider. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion og SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge». Sonet 25. mars 1947-9. juli 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Fil:Ole Johan Rygh.jpg
Rønning, Harry Aleksander 1912-1947 feb 1942-mai 1945 dødsdom Fra Oslo. Kontormedarbeider. Rønning var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 11. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Fil:Harry Aleksander Rønning.png
Schjevik, Ingeborg 1923-1945 mai 1942-mai 1945 Fra Trondheim. Frisør. Døde av en håndgranat sammen med Karl Dolmen under flukt 12. mai 1945. Fil:Ingeborg Schjevik.jpg
Sevaldsen, Rolf 1924-1980 jan-feb 1944 12 år Fra Kristiansund. Maskinistlærling. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion i juli 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 26. Domfelt for blant annet medvirkning til drap, til tvangsarbeid i 12 år. Sonet ved Akershus landsfengsel 19. februar 1947-5. mai 1950. Fil:Rolf Sevaldsen.png
Sivertsen, Egil 1922-2008 jan-mar 1945 5 1/2 år Fra Strinda. Kontormedarbeider. Enkelte agentoppdrag. Dømt i Frostating lagmannsrett 8. mars 1947. Sonet 19. september 1947-3. september 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Fil:Egil Sivertsen.jpg
Skogstad, John 1924-1995 ca. en mnd aug 1944 2,5 år Fra Trondheim. Student. Soningssted og løslatelse ukjent. Fil:John Skogstad.jpg
Skjelstad, Henry Edwardy 1914-1999 feb-juni 1943 5 år Fra Oslo. Disponent/daglig leder. Vervet seg som frontkjemper i august 1941. Skjelstad rømte til Sverige i 1944. Sonet 25. juli 1947-12. februar 1949 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Fil:Henry Skjelstad.jpg
Stornes, Kåre Ragnvald 1914-1946 sommer 1942-vår 1943 Fra Steinkjer. Møbeltapetserer. Vervet seg som frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Døde på Falstad fangeleir 27. april 1946 før rettssak. Mishandlet til døde av norske fangevoktere. Fil:Kåre Stornes.png
Strøm, Ragnhild 1915-1986 jan-mai 1942 20 år Fra Steinkjer. Syerske. Kallenavn: «Vesla». En av de første hemmelige agentene og fungerte som kurer, var med på aksjon i Ålesund med Aalberg og Jensus som førte til at 52 personer ble arrestert og 22 av disse døde i fangenskap. Andre oppdrag i Nord-Norge med Inga Lerfald gikk ut på at de to reiste rundt på båter og utga seg for å være motstandskvinner og kom i kontakt med menn som ville over til England. Over 70 personer ble etterhvert arrestert og fikk ikke kommet seg i sikkerhet i England. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 4. Sonte på Bredtveit 4. august 1947-26. mai 1951 Fil:Ragnhild Strøm.png
Syversen, Arne Wilhelm 1906-? mar-aug 1944 4 år Fra Oslo. Var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Ble frontkjemper i Kriegsmarine. Domfelt i Frostating lagmannsrett 18.03.1950 for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet 5. mai 1950-6. juli 1951 ved Espeland tvangsarbeidsleir. Syversen ble utvist fra landet og sendt til Hamburg, Tyskland 10. juli 1951. Ble mest sannsynlig tysk statsborger etter krigen. Dødsår ukjent.
Svendsen, Hans Berg 1910-2004 mars-juni 1942 5 år Fra Lødingen. Politimann. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet 18. mars 1947-9. juli 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Fil:Hans Berg Svendsen.jpg
Syvertsen, Svein Kaare 1918-1997 nov 1942-jan 1943 5 år Fra Oppegård. Kontormedarbeider. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet 25. mars 1947-3. august 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Fil:Svein Syvertsen.jpg
Sølvberg, Magne 1925-1944 nov 1942-høst 1943 Fra Kristiansand. Student. Ble frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge, falt i strid ved Hasselmannhøyden i Karelen i Russland 25.06.1944.
Sørensen, Olga Marie 1898-1990 okt 1942-mars 1943 3,5 år Fra Orkdal. Husmor. Moren til Kitty Grande.[7] Huset hennes i Innherredsveien 125 ble brukt av Henry Rinnan til møter med negative agenter. Sørensen skal ikke ha fått lønn for dette og er uvisst hvor mye hun visste om hva som skjedde der. Hun hevder hun ikke visste om kontakten til Gestapo før i slutten av november 1942. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 8. Sonet i perioden 10. januar-17. november 1947, men det er uklart hvor hun sonet. Fil:Olga Marie Sørensen.png
Urstrømmen, Odd Johannes 1922-1978 mai/juni 1943-mars 1944 8 år Fra Oslo. Transportarbeider. Arrestert av tyskerne 14.03.1944 pga. Henry Rinnan mente han hadde alkoholproblemer. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 14. Urstrømmen ble løslatt fra Grini fangeleir 19.04.1945. Sonet i Akershus landsfengsel 31. januar 1947-30. juli 1949. Fil:Odd Johannes Urstrømmen.png
Wiik, Per Sigurd 1922-1994 mai/juni 1943-ut året livstid Fra Folldal. Kontormedarbeider/bokholder. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion i juni 1941. Han ble syk under utdanningen i Tyskland og returnerte til Norge i desember 1941. Lå på lasarett i Oslo i 6 måneder. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 16. Opprinnelig fikk han dødsdom, men den ble nedsatt til livstid av høyesterett. (Samme som Sigurd Rivrud) Wiik var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlige redskap og medvirkning til drap. Sonet i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 3. august 1947-23. april 1954. Fil:Per Sigurd Wiik.png
Østby, Arild Hjulstad 1917-1943 sommer 1942-august 1943 Fra Trondheim. En av Rinnans viktigste agenter. I desember 1942 var han med på å likvidere bandemedlemmene Marino Nilsson og Bjarne Kristensen. Østby var også en av de mest aktive torturistene. Privat gjorde han også flere voldtektsforsøk fra 1935 til 1942, samt drepte han en kvinne august 1943 i Bymarka i Trondheim, og fikk derfor kallenavnet «Bymarkmorderen». Østby ble tatt og dømt til døden av tyskerne 9. september 1943 for bla. annet drap og voldtekt. Fil:Arild Østby.png
Østnes, Ingebrigt 1918-1990 sep 1944-feb 1945 livstid Fra Vikna. Kjøpmann og kontormedarbeider. Var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 10. Dømt til tvangsarbeid på livstid i Frostating lagmannsrett 20.09.1946. Sonet i Botsfengselet fra 29.05.1956-11.12.1956. Fil:Ingebrigt Østness.png
Øien, Olaf Johansen 1896-1983 ca. tre mnd høst 1942 1/2 år betinget Fra Orkdal. Gårdsarbeider. Domfelt i Trondheim byrett 12.08.1948 til betinget fengsel i 6 måneder. Fil:Olaf Øien.jpg
Aagren, Arne Thorbjørn 1918-1971 nov 1943-juli 1944 8 år Fra Sarpsborg. Løsarbeider. Meldte seg som frontkjemper i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» i mars 1941. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet ved Hustad tvangsarbeidsleir 2. september 1947 til 1. juli 1949. Fil:Arne Aagren.jpg
Aalberg, Ingvar Leonhard 1903-1970 jan 1942-mai 1945 livstid Fra Steinkjer. Handelsbetjent og sjåfør. En av de mest trofaste medlemmene i Sonderabteilung Lola. Var blant annet sentral i en aksjon rundt Ålesundområdet ifht. flyktningtrafikken fra Sunnmøre over til England. Han og flere infiltrerte en gruppe her som gjorde at 52 personer ble arrestert og 22 av disse døde i fangenskap og kom seg aldri over til England i sikkerhet fra tyskerne. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 2. Vurderingen til de psykiatriske sakkyndige gjorde at lagmannsretten under tvil dømte Ingvar Aalberg til tvangsarbeid på livstid, isteden for dødsdom. Sonet ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 3. august 1947 til 11. juli 1954. Fil:Ingvar Aalberg.png

ReferanserRediger


LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  1. ^ Lind, side 20
  2. ^ Hans Egeberg på rinnanbanden.no
  3. ^ Lind, side 306-311
  4. ^ Rinnanbanden
  5. ^ Eirik Veum (2014). Nådeløse nordmenn - Gestapo. Oslo: Kagge Forlag. s. 762-798. ISBN 978-82-489-1507-2. 
  6. ^ Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: Rinnanjævel, side 31-32, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1
  7. ^ Skarsem/Flyum, side 212
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rinnanbanden&oldid=23152915»