Knut Sveri

Knut Ove Sveri (født 2. mai 1925 i Oslo, død 18. februar 2021 i Stockholm) – norsk jurist og professor i kriminologi ved Stockholms universitet.

Knut Sveri
Født		2. mai 1925
Død		18. feb. 2021 (95 år)
Beskjeftigelse		Skribent, jurist
Nasjonalitet		Sverige

Han var cand.jur. fra UiO (1949) og tok doktorgraden ved daværende Stockholms Högskola (1961). Hans doktoravhandling hadde tittelen Kriminalitet og alder. Sveri var professor i allmenn kriminologi ved Stockholms universitet fra 1965 til 1991. Hans professorat var det første i kriminologi i Sverige. Fra begynnelsen av 1970-årene startet han Sveriges første grunnutdanning i kriminologi. Han var i perioden 1974-1978 også leder for Nordisk samarbeidsråd for kriminologi.

Viktige arbeider

I 1952 forfattet Sveri, sammen med Vilhelm Aubert og Torstein Eckhoff, en undersøkelse om hvordan en lov blir oppfattet og etterlevd blant de den retter seg mot. Som eksempel brukte de den midlertidige lov av 3. desember 1948 om hushjelpenes arbeidsvilkår. Undersøkelsen viste at det kan være vanskelig å sette en lov ut i livet i praksis, og at det i rettsvesenet ofte er en misoppfatning om at et lovvedtak og iverksetting av lover er ensbetydende. Undersøkelsen var et rettssosiologisk pionerarbeid og har i Norge blitt en klassiker innen sitt felt.

Sveris artikkel fra 1982 om frifinnelsen av Oslos politiinspektør Knut Rød har fått mye oppmerksomhet. Knut Rød ledet aksjonene mot Oslos jøder i 1942. Frifinnelsen ble begrunnet med at han også hadde utført arbeid mot fiendens interesser. Sveri stiller i artikkelen spørsmål ved dette bidraget og mener at retten bagatelliserte de straffbare handlingene.

Kritikk av synet på Rød-saken

I boken Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød går historikeren Torgeir Ekerholt Sæveraas grundig gjennom Rød-saken. Han er kritisk til Sveris påstand om at retten bagatelliserte Røds handlinger, og påpeker at premissene i den frifinnende dommen mot Rød var at han, samtidig med at han jobbet med jødeaksjonen, varslet motstandsbevegelsen om forestående arrestasjoner, og gjorde tillempinger knyttet til etterforskningsarbeidet og ved arrestasjoner.

At Rød jobbet med jødeaksjonen var nettopp en forutsetning for at han kunne varsle motstandsbevegelsen om aksjonen, og gjøre tillempinger:

«Flertallet blant dommerne har også vurdert det slik at Rød kun ville ha vært i stand til å varsle hvis han ble i stillingen og dermed også deltok i de samme aksjonene. Dette gjorde at bistanden ikke ble ansett som rettsstridig.»

Sæveraas skriver at det er

«[…] god grunn til å stille spørsmål ved om tilnærmingen Knut Sveri i sin tid lanserte, egentlig tilfører forståelsen av utfallet i Rød-saken noe vesentlig av substans. Sveris tolkning av enkeltsitater tatt ut av sin sammenheng, risikerer snarere å skape en myte om at den norske rettsstatens anså de jødiske ofrenes liv som så verdiløse at Knut Røds motstandsarbeid og innsats for hjemmefronten – da forstått som noe som ikke inkluderte den varsling retten fant det bevist at han hadde utført i forkant av aksjonen mot jødene – ble ansett som mer verdt enn livene til mer enn 700 jøder fra Norge. Strengt tatt kan enn spørre seg om ikke både Sveris tolkning og mange av de etterfølgende påstandene som er framsatt av flere deltakere i debatten om Rød-saken med utgangspunkt i forklaringsmodellen Sveri lanserte, faktisk er egnet til å øke smerten for ofrene og deres etterkommere på unødig vis, ettersom Sveris tolkning ikke har tilstrekkelig forankring i det kildegrunnlaget som dommene utgjør.»

Bibliografi (utvalg)

• «Criminal law and penal sanctions», kapittel i «Crime and justice in Scandinavia», 2005, ISBN 87-619-1068-6
• «Landssvikoppgjørets merkeligste rettssak», i «Lov og frihet, Festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen», Oslo 1982
• Vilhelm Aubert, Torstein Eckhoff, Knut Sveri, «En lov i søkelyset, Sosialpsykologisk undersøkelse av den norske hushjelplov», Oslo 1952

Eksterne lenker

• (no) Bibsys-søk etter Knut Sveri

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.