Gorizia

Gorizia (italiensk, slovensk: Gorica, friulisk: Gurize, tysk: Görz) er en by i det nordøstlige Italia. Byen er en grenseby mot Slovenia og på motsatt side av grensen ligger den slovenske byen Nova Gorica. Byen har en slovensktalende minoritet.

Byen har 35 980 innbyggere (2009) og er hovedstaden i den friulisk-juliskvenetiske provinsen Gorizia.

GeografiRediger

Byen legger ved foten av De julianske alpene, på grensen mot Slovenia. Byen er hoved staden i Provinsen Gorizia, og ligger ved bredden av Isonzo og der hvor Vipavadalen kommer ned til Isonzo.

HistorieRediger

MiddelalderenRediger

Byen utviklet seg rundt et vakttårn eller en tidlig befestning ved Isonzo. Navnet Gorizia er nevnt første gang i et dokument fra 28. april 1001 hvor den tysk-romerske keiseren Otto III overdro befestningen og landsbyen Goriza til patriarkatet Aquileia. Dokumentet omtalen landsbyen som «landsbyen kjent som Goriza i språket til slaverne» («Villa quae Sclavorum lingua vocatur Goriza»).

Grev Meinhard fra den bayerske Meinhardiner adelslinjen, med eiendommer rundt Lienz i Tirol, er nevnt så tidlig som i 1107 som fogd for patriarkatet Aquileia og fikk i len store eiendommer, herunder byen Gorizia, og ble så tidlig som i 1127 kalt Graf von Görz. Områdets grenser varierte gjennom de neste fire århundrene, som følge av kriger mellom Aquileia og andre land, men sentrale områder var hele tiden området rundt Drava nær Lienz og selve Gorizia. Mellom 1100-tallet og tidlig på 1500-tallet var byen det politiske og administrative senteret for det hovedsakelig selvstendige grevskapet Görz, som på høyden av sin makt besto av områder av dagens Goriška, det sørøstre Friuli, Karstplatået, det sentrale Istria og Øst-Tirol.

Under habsburgerneRediger

Grevskapet kom 1500 til Habsburg.

I det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet hørte Gorizia som hovedstaden i fyrstegrevskapet Görz og Gradisca til Küstenland.

Første verdenskrigRediger

Under kampene på Italiafronten var byen et av hovedmålene for de italienske offensivene langs Isonzo. Byen ble erobret i sjette slaget ved Isonzo av den italienske tredje arme under ledelse av hertugen av Aosta som rykket inn i den sterkt ødelagte byen 8. august 1916. Østerrike-Ungarn og Tyskland gjenerobret byen under Caporetto-offensiven i oktober/november 1917, men ble igjen inntatt av italienske styrker under slaget ved Vittorio Veneto året etter.

Som følge av Trianon-traktaten ble byen etter overført til Italia.

Andre verdenskrigRediger

Kultur og religionRediger

Fra middelalderbyen i Gorizia

Byen er sete for Gorizia erkebispedømme som er et av Italias 42 metropolitanbispedømmer. Sammen med suffraganbispedømmet Trieste utgjør det kirkeprovinsen Gorizia.

Gorizia erkebispedømme (tysk Erzbistum Görz) ble opprettet i 1751, da patriarkatet Aquileia ble delt i de to erkebispedømmene Gorizia (for patriarkatets habsburgske, dvs. østerrikske del) og Udine (for den venetianske delen). Fra 1791 til 1986 var dets fulle navn Gorizia og Gradisca erkebispedømme.