Görz (tysk: Grafschaft Görz), (fra 1365 Gefürstete Grafschaft Görz, i 1747 til Gefürsteten Grafschaft Görz und Gradisca) var et grevskap i de sydøstlige Alpene.

Våpen for grafschaft Görz und Gradisca
Görz, markert med blå farge, kart fra slutten av 1700-tallet
Görz (dagens Gorizia i Italia), med grevens borg

Dens områder, inkludert den mangeårige residensbyen Görz (i dag Gorizia), lå i dagens Nord-Italia og Slovenia. Den offisielle betegnelsen var Grafschaft Görz (1120–1253), Grafschaft Görz-Tirol (1253–1363), Gefürstete Grafschaft Görz (1365–1754) respektive Gefürstete Grafschaft Görz und Gradisca (1754–1919).

Grevehuset Görz er dokumentert siden 1100-tallet som grever i Lienz (dagens Øst-Tirol) og Lurngau (Kärnten). Etter at de hadde blitt innsatt som fogder av patriarken i Aquileia, og dermed forvaltet deler av Friuli og Istria, antok grevene navnet von Görz etter den nye residensbyen Görz. I 1253, da den siste greven av Tirol hadde dødd ut, arvet Görz' greve Meinhard III Tirol. Imidlertid ble grevskapet delt i 1271, og linjen som regjerte Tirol døde ut i 1363, hvorpå Tirol tilfalt Habsburgerne.

Meinhard VII, som regjerte Görz' stamland, ble 1365 opphevet til riksfyrstestanden av den tysk-romerske keiseren Karl IV. Hans siste mannlige etterkommer, Leonhard I, døde i 1500, og grevskapet tilfalt Habsburg ved keiser Maximilian I. Denne løste områdene rundt Lienz og Pustertal fra Görz og forente dem med Tirol. Resten av grevskapet forble derimot formelt et selvstendig land med egen landdag og sete i riksdagen. Da byen Gradisca d'Isonzo ble (gjen)forent med Görz i 1754, skiftet grevskapet navn til Görz og Gradisca.

I 1809 gjorde Napoleon Görz til en del av de Illyriske provinser, men området kom tilbake til Habsburg i 1850. I det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet ble Görz slått sammen med fristaden Trieste og markgrevskapet Istria til kronlandet Küstenland. Etter den første verdenskrig tilfalt områdene gjennom St.-Germain-traktaten 1919 Italia. Italia måtte etter den andre verdenskrig i sin tur overlate mesteparten av området til Jugoslavia (nå Slovenia). Den italienske resten utgjør i dag provinsen Gorizia i den autonome regionen Friuli-Venezia Giulia.

Genealogi

rediger

Grevehuset Görz er også kjent som Meinhardinerne. Regjerende grever er fremhevet med halvfeit skrift:

  • Meinhard I (?) ∞ Elisabet av Schwarzenburg
    • Henrik II (?–1150)
    • Meinhard av Istria (?–1193)
    • Engelbert II (?–1191) ∞ Adelheid av Valley

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata