Margrete av Tirol
Margrete (tysk Margarete; født 1318 i Kärnten, død 3. oktober 1369 i Wien), også kalt Margarete Maultasch, var 1335–1363 grevinne av Tirol. Hun var det siste medlemmet av den tyrolske linjen av grevehuset Görz.
| Margrete Grevinne av Tirol | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1318 Sør-Tirol | ||
| Død | 3. oktober 1369 Wien | ||
| Beskjeftigelse | Lensherre  | ||
| Ektefelle | Johann Henrik (1330–1341) Ludvig V (1342–1361) | ||
| Far | Henrik av Böhmen[1] | ||
| Mor | Adelheid av Braunschweig-Grubenhagen | ||
| Søsken | Adelheid von Görz und Tirol | ||
| Barn | Meinhard III | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Minoritenkirche | ||
| Annet navn | Margarete | ||
| Regjeringstid | 1335–1363 | ||
Margrete var den ene av to døtre til hertug Henrik av Kärnten og Tirol og prinsesse Adelheid av Braunschweig. Som tolvåring ble hun giftet bort til Johann Henrik av Böhmen. Da faren døde i 1335 uten å ha fått noen sønn, arvet Margrete grevskapet Tirol, mens hertugdømmet Kärnten mot Margretes protest ble okkupert av Albrecht II av Østerrike. Både keiser Ludvig IV og Tirols stender hadde godkjent den kvinnelige arvefølgen i Tirol. At det var Margrete som var Tirols overhode, ble også tydelig da hun 23 år gammel jaget mannen sin ut av landet (visstnok pga. hans impotens). Kort etter (1342) giftet hun seg med keiser Ludvig IVs sønn Ludvig V. Denne «middelalderens første skilsmisse», som den har blitt omtalt som, vakte oppsikt i hele Europa. Til tross for bl.a. William av Ockhams forsvar ble det nygifte ekteparet ekskommunisert og bannlyst av pave Benedikt XII. Grevinnen hadde imidlertid folkets støtte og klarte også i 1347 å forsvare borgen Tirol mot angrepet av den forsmådde første ektemannens bror Karl I av Böhmen.
I årene som fulgte, knyttet hun nære bånd til huset Habsburg. Blant annet giftet Margretes sønn Meinhard III seg med hertuginne Margarete av Østerrike. Dennes bror, hertug Rudolf IV, oppnådde i 1359 at pave Innocent VI opphevet bannlysingen. Margrete innsatte også Rudolf IV som sin arving etter at mannen Ludvig og sønnen Meinhard hadde dødd i hhv. 1361 og 1363. Før Tirol på denne måten ble overlatt til habsburgerne, innhentet Margrete folkets tillatelse. Dette er en av de første dokumenterte illustrasjonene på den sterke stillingen borger- og bondestanden hadde i Tirol. Ludvigs bayerske slektninger (huset Wittelsbach) gjorde imidlertid også krav på Tirol, men ble avfunnet med en pengesum av habsburgerne. Margrete flyttet etter sin abdikasjon til Wien, hvor hun døde i 1369.
Tilnavnet Maultasch er av usikker opprinnelse og ble ikke brukt av Margrete selv. Navnet kan ha vært ment som en nedverdigende betegnelse med betydningen «hore» i pavens og Böhmens propaganda mot Margretes andre ekteskap. Det kan også være avledet av navnet til Margretes yndlingsslott ved Terlan. En tredje teori, som knyttet navnet til en misdannelse av munnen, kan forkastes fordi hennes samtidige beskrev Margrete som en usedvanlig vakker kvinne.
Referanser rediger
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Henrik II |
Grevinne av Tirol |
Etterfølger: Rudolf IV |