Åpne hovedmenyen
Landsbyen Matsch i Matscher Tal
Våpenskjoldet til herrene av Matsch

Matsch (uttales «matsj») er en landsby, en dal og en utdødd adelsslekt i Syd-Tirol.

Landsbyen Matsch (tysk og retoromansk; italiensk Mazia; 1576 moh.) er dalens største og lavestliggende bosetning. Den hører til kommunen Mals i Nord-Italia og har i underkant av 500 innbyggere.

Matschdalen (tysk Matscher Tal; italiensk Val di Mazia) er en nordlig sidedal av Vinschgau. Den møter hoveddalen ved byen Schluderns og strekker seg 15 km nordnordøstover inn i Ötztal-Alpene. Ovafor selve landsbyen Matsch ligger en rekke mindre gårdsklynger (1600–1800 moh.), fulgt av flere setre (1900–2500 moh.). Øverst i dalen, nedafor Weißkugel (3738 moh.), ligger isbreen Matscherferner. Også de andre dalsidene utgjøres av høye fjell, bl.a. Saldurspitze (3433 moh.) og Hochalt (3285 moh.) på østsida og Valvelspitze (3359 moh.) og Portlesspitze (3074 moh.) på vestsida. Befolkninga i dalen er tysktalende, men var antagelig retoromansktalende inntil 1700-tallet. Landsbyen og gård(sklyng)ene i dalen har derfor overveiende navn med retoromansk språkdrakt, selv om opphavet delvis kan ligge i før-indoeuropeisk tid (Muntaditsch, Kartatsch, Tumpaschin, Rumlatsch, Valfur, Thanai), mens enkelte stedsnavn er opprinnelig tyske (Kreuzeck, Steiner, Glieshof). Elva Saldurbach (italiensk rio Saldura) renner gjennom dalen og blir tatt opp av Punibach nedafor Schluderns, før begge renner ut i Etsch. Fordi elva forlater dalen gjennom et juv, går veiforbindelsen ikke via Schluderns, men via Tartsch.

Ved inngangen til dalen, mellom Schluderns og Matsch, ligger ruinene til to borger (Untermatsch og Obermatsch, dvs. Nedre og Øvre Matsch), som tilhørte herrene av Matsch (tysk Herren von Matsch, italiensk signori di Mazzo), en viktig lavadelsslekt i området. Det er uvisst om slekta ga navn til dalen eller motsatt. Slekta kan opprinnelig ha kommet fra Mazzo i Valtellina; alternativt var den en sidelinje av slekta Tarasp. Matsch-slekta nevnes for første gang på 1100-tallet, og fikk etter hvert et stort antall besittelser i Vinschgau, Valtellina og ulike deler av Graubünden. Slekta fungerte lenge som fogder av biskopene av Chur for Øvre Vinschgau og Val Müstair; Arnold von Matsch ble selv biskop av Chur (1209–1221), mens andre medlemmer av slekta bl.a. ble utnevnt til borggrever av Tirol. Herrene ga opp borgene sine i Matschdalen på 1300-tallet, da de overtok biskopens større borg (Churburg) i Schluderns. Slekta døde ut i 1504.