Åpne hovedmenyen
Heinz Fischer
Heinz Fischer - Buchmesse Wien 2018.JPG
Født9. oktober 1938[1][2] (81 år)
Graz[3]
Ektefelle Margit Fischer (1968–)
Far Rudolf Fischer
Søsken Edith Fischer
Utdannet ved Universitetet i Wien (19561961)[3], Universität Innsbruck
Beskjeftigelse Politiker, jurist, universitetslærer
Parti Sozialdemokratische Partei Österreichs[3]
Nasjonalitet Østerrike
Utmerkelser
17 oppføringer
Storkors av St. Olavs Orden (2007)[4], storkorset av Isabella den katolskes orden, Steiermarks æresring, storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2006), storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2007), storkors med kjede av Vytautas den stores orden, storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, storkjede av Infante Dom Henriks orden[5], storkjede av Santiago av sverdets orden[5], kjede av Den hvite løves orden, storkors av Æreslegionen, storkors av Ungarns fortjenstorden, storbånd av Andeskondorordenen (2015), Stara Planina-ordenen (2016)[6], æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv (2008), æresborger av Wien (2017), Ærestegnet for fortjenster i gull
Nettstedhttp://www.heinzfischer.at/

Heinz Fischer (født 9. oktober 1938 i Graz i Steiermark i Østerrike) er en østerriksk politiker fra det sosialdemokratiske partiet Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ). Han ble valgt som sitt lands president i 2004 og ble i 2010 gjenvalgt for en periode på seks år.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Fischer avla sin Matura (examen artium) i 1956. Han studerte deretter jus ved Universitetet i Wien, hvor han i 1961 ble dr.jur. Han habiliterte seg i 1978, og ble i 1993 professor i statsvitenskap.

PolitikerRediger

Fischer var medlem av Nasjonalrådet (underhuset i Østerrikes parlament) fra 1971 til 2004, med unntak av fire år som regjeringsmedlem. Mellom 1983 og 1987 var han forskningsminister i en koalisjon under kansler Fred Sinowatz, og 1990–2002 var han president i Nasjonalrådet.

Hans kandidatur til å etterfølge Thomas Klestil som president ble bekjentgjort i januar 2004. Fischer la da ned sine partifunksjoner som medlem av sentralstyret og viseformann.

Fischer ble valgt til Østerrikes president den 25. april 2004 med 52,4% av stemmene. Motkandidat var den konservative Benita Ferrero-Waldner, daværende utenriksminister. Den 8. juli samme år ble han innsatt som president, to dager etter at forgjengeren Thomas Klestil døde. Fischer var den første sosialdemokratiske president i Østerrike på 18 år. Han ble 25. april 2010 gjenvalgt for en ny periode, med et flertall på 79,33 % av stemmene.[7][8][9] Motkandidater var Barbara Rosenkranz (Freiheitliche Partei Österreichs) og Rudolf Gehring (Christliche Partei Österreichs).[10]

PrivatRediger

Heinz Fischer har siden 1968 vært gift med Margit Fischer[11] og har to voksne barn.

Ordener og utmerkelserRediger

Fischer er innehaver av storkors av St. Olavs Orden.[12] I 1996 ble han hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ parlament.gv.at, http://web.archive.org/web/20160528145053/https://www.parlament.gv.at/WWER/PAD_00334/index.shtml, Østerrikes parlament, https://www.parlament.gv.at/WWER/PAD_00334/index.shtml, østerriksk tysk, 8. jul. 2004, Dr. Heinz Fischer, 28. mai 2016
  3. ^ a b c 28. mai 2016, Østerrikes parlament, 8. jul. 2004, Dr. Heinz Fischer, parlament.gv.at, https://www.parlament.gv.at/WWER/PAD_00334/index.shtml, østerriksk tysk, 28. mai 2016, https://web.archive.org/web/20160528145053/https://www.parlament.gv.at/WWER/PAD_00334/index.shtml
  4. ^ https://www.kongehuset.no
  5. ^ a b http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  6. ^ State Gazette
  7. ^ aftenposten.no, 25. april 2010: Fischer mot seier i Østerrike
  8. ^ «BM.I - Wahlen - Bundespräsidentenwahl 2010». www.bmi.gv.at. Besøkt 24. februar 2016. 
  9. ^ «Heinz Fischer ny president i Østerrike». Aftenposten. Besøkt 26. mai 2019. 
  10. ^ «Wahl in Österreich: Fischer bleibt Bundespräsident». Die Zeit (tysk). 25. april 2010. ISSN 0044-2070. Besøkt 26. januar 2019. «Die umstrittene Kandidatin Barbara Rosenkranz (51) von der rechten Freiheitlichen Partei Österreich (FPÖ) erreichte 15,6 Prozent und blieb unter ihren Erwartungen. … Außenseiter Rudolf Gehring von der Christlichen Partei Österreichs (CPÖ) kam auf 5,4 Prozent» 
  11. ^ «Heinz Fischer: Wachsam bleibend - derStandard.at». DER STANDARD (tysk). Besøkt 26. januar 2019. 
  12. ^ «Tildelinger og medaljer». Kongehuset. Besøkt 26. januar 2019. 


Forgjenger:
 Thomas Klestil 
Østerrikes president
Etterfølger:
 Alexander Van der Bellen