Åpne hovedmenyen

Domstolens oppgaver og myndighetRediger

Forfatningsdomstolens formål er å verne om demokratiet og rettsstaten.[1] Domstolen kan som ledd i dette overprøve lover og reglers grunnlovmessighet. Alle statlige organer og dessuten institusjoner som ivaretar statlige funksjoner, er forpliktet til å følge forfatningen. I de tilfeller der det foreligger et påstått brudd på forfatningsreglene er den østerrikske forfatningsdomstolen det eneste organ som kan avgjøre saken og gi pålegg i den.

Forfatningsdomstolen trer ikke i virksomhet på eget initiativ, men etter krav fra borgerne eller andre. Østerrikes forfatning, det vil si selve grunnloven (Bundes-Verfassungsgesetz (B-VG)) og de øvre forfatningslover (Verfassungsgerichtshofgesetz (VfGG)) som også inngår i begrepet forfatningen, gir regler om hvem som kan kreve at domstolen tar en sak til behandling.

Domstolen inngår ikke i det ordinære instanssystem, men er selvstendig domstol innenfor sitt område.

HistorieRediger

Forløperen til forfatningsdomsolen var Reichsgericht som eksisterte mellom 1867 og 1919.[2] Denne domstolens virkeområde omfattet bl.a. spørsmål om myndigheters kompetanse, formuesrettslige krav mot offentlige myndigheter og mellom offentlige organer, samt borgernes klager over myndighetenes krenkelse av deres politiske rettigheter. Disse oppgavene ble i 1919 overført til Forfatningsdomstolen og da i et utvidet omfang.

Sammensetning og oppnevningRediger

Forfatningsdomstolen består av en president, en visepresident og ytterligere tolv medlemmer samt seks varamedlemmer. Dommerne blir oppnevnt av Forbundspresidenten etter forslag av regjeringen, Nasjonalrådet og Forbundsrådet.

ReferanserRediger

  1. ^ Forfatningsdomstolens hjemmeside Arkivert 28. august 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 27. august 2012
  2. ^ Forfatningsdomstolens hjemmeside Arkivert 26. august 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 27. august 2012

Eksterne lenkerRediger