Rudolf Kirchschläger

Rudolf Kirchschläger (født 20. mars 1915 i Niederkappel, Kirschläger Oberösterreich, død 30. mars 2000 i Wien) var en østerriksk diplomat, politiker, dommer og politiker. Han var Østerrikes president mellom 1974 og 1986.

Rudolf Kirchschläger
Rudolf Kirchschläger 1983.jpg
Født20. mars 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
NiederkappelRediger på Wikidata
Død30. mars 2000[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (85 år)
Wien[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, diplomat, jurist, universitetslærer, politiker[8]Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Dr.jur. (1940)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Ektefelle Herma KirchschlägerRediger på Wikidata
Barn Walter KirchschlägerRediger på Wikidata
Parti Sozialdemokratische Partei ÖsterreichsRediger på Wikidata
Nasjonalitet
6 oppføringer
Østerrike, Østerrike-Ungarn, Deutschösterreich, Første østerrikske republikk, Forbundsstaten Østerrike, Nazi-TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Wiener Zentralfriedhof[9]Rediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1978)[10], 1. klasse av T.G. Masaryks orden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkors med kjede av Finlands hvite roses orden, Piusordenens kjede, storkjede av Infante Dom Henriks orden[11], storkors med kjede av Karl IIIs orden (1979)[12], stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, æresborger av Wien (1986), ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1986)Rediger på Wikidata
Signatur
Rudolf Kirchschlägers signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Kirschenschläger ble foreldreløs i en alder av 11 år. Han gikk ut fra Bundesaufbaugymnasium i Horn i 1935, og begynte å studere juss ved universitetet i Wien, men etter Adolf Hitlers Anschluss av Østerrike i 1938 måtte han gi opp sine jusstudier. Uten å være med i det nazistiske partiet NSDAP, som han nektet å bli, måtte hans stipend ved universitetet i Wien oppheves og Kirchschläger klarte ikke lenger å finansiere sine studier.[trenger referanse] Kirchschläger arbeidet derfor en stund som bankfunksjonær.

Andre verdenskrigRediger

Han ble innkalt til tjeneste i infanteriet i det tyske Wehrmacht om sommeren 1939. I slutten av 1940 brukte han en to måneders frontpermisjon til å forberede seg til den juridiske statseksamen, og ble uteksaminert med tittelen doctor iuris.

Kirchschläger tjenestegjorde som vernepliktig soldat fra begynnelsen av andre verdenskrig. Han deltok i invasjonen av Polen i 1939, senere tjenestegjorde han på vestfronten og etter 1941 tjenestegjorde han på østfronten. På østfronten ble han såret i 1942. Han oppnådde graden kaptein og var lærer i taktikk ved Krigsskolen i Wiener Neustadt. I begynnelsen av april 1945 ledet han et kompani med kadetter i kampene mot de sovjetiske troppene som begynte å komme faretruende nær grensene til det tyske riket. Under en av disse kampene ble han alvorlig skadet i det ene beinet. Denne skaden ble han aldri helt frisk fra.

Etter krigen jobbet Kirchschläger som distriktsdommer frem til 1954 i Langenlois og senere jobbet han som dommer i Wien.

DiplomatRediger

I 1954 ble han ansatt i Utenriksdepartementet i Østerrike. Fra 1967 til 1970 var han Østerrikes ambassadør i Praha. Til tross for en ettertrykkelig ordre fra utenriksdepartementet om ikke å gjøre det, så utstedte han likevel flere ganger utreisetillatelse til mange tsjekkoslovakiske borgere som forsøkte å flykte fra kommunistene under den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia.[trenger referanse]

PresidentRediger

Mellom 1970 og 1974 var han utenriksminister i Østerrike. Han ble valgt til president i 1974. I et foredrag ved Innsbruck-universitet i februar 1971 skisserte han sin forståelse av en «etisk utenrikspolitikk».[trenger referanse]

I 1980 ble han gjenvalgt til en ny periode som president med en cirka 80 % av stemmene.[13] Dette var den høyeste andel av stemmene som noen presidentkandidat noensinne har klart å oppnå i noe presidentvalg i Østerrikes historie.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012702, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 31577[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 31177[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ AlKindi, General Diamond Catalogue ID 19[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Austrian Parliament personal database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Austrian Parliament personal database, Austrian Parliament ID 13960, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Cemeteries in Vienna[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1978-7636[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ BOE ID BOE-A-1979-24283[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Saxon, Wolfgang (31. mars 2000). «Rudolf Kirchschlager, 85, Judge Who Became Austria's President». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 31. januar 2017.