Wikipedia

Grønlandsisen

Isbre på Grønland


Grønlandsisen (grønlandsk: Sermersuaq, dansk: Grønlands indlandsis) er verdens nest største platåbre (eller innlandsis), og dekker rundt 1 730 000 km² eller omtrent 85 % av Grønlands overflate. Den er delvis omkranset av høye fjell, men har også mange brearmer ut mot kysten. Alt etter definisjon ligger en stor del av isbreen i Arktis, og selv på sommeren faller det meste av nedbøren som snø allerede i 300 meters høyde. Tykkelsen er for det meste over 2 km og over 3 km på det tykkeste. Med et volum på 2 850 000 km³ inneholder den nesten 10 % av alt ferskvann på jorden. Bare iskappene over Antarktika er større enn Grønlandsisen.

Grønlandsisen
Oversiktskart over Grønland med istykkelse.
Typeplatåbre (iskappe)
Geografi
OmrådeArktis
Dimensjoner
Areal1 700 000[1]
Lengde2400
Tykkelse2000-3000
Toppunkt3290 m[2]
Bunnpunkt0 m[2]

Grønlandsisen har fått stor oppmerksomhet etter at en i 1990-årene ble klar over den store økningen i avrenning av smeltevann. Isens masse reduseres i stort omfang, noe som sees i sammenheng med global oppvarming. I perioden 2002–2012 var den årlige smeltingen 215 milliarder tonn vann per år. Det vil si at havnivåstigningen på grunn av smeltevann fra Grønlandsisen tilsvarer cirka 0,59 mm per år. Om hele Grønlandsisen skulle smelte, vil det gi en økning av havnivået på 7,2 m. FNs klimapanel har i sin fjerde hovedrapport anslått at det vil ta mer enn et årtusen før all isen smelter. Mye forskning er gjort etter at denne fjerde hovedrapporten ble utgitt i 2014, og noen forskere advarer mot at dette kan skje betydelig raskere om ikke den globale temperaturøkningen reduseres betraktelig.

Generell beskrivelse rediger

 
Utsyn over Grønlandsisen fra sørspissen av Grønland mot nord.
Foto: Hans Bernhard

Grønlandsisen er den nest største iskappen i verden med en overflate på rundt 1,7 millioner km², bare den antarktiske innlandsisen er større.[1] Dens lengde er nesten 2 400 km i nord-sør-retning, og dens største bredde er 1 100 km ved breddegrad 77° N, ikke langt fra dens nordligste punkt. Gjennomsnittlig høyde er 2 135 m over havet,[3] mens høyeste punkt er på rundt 3 290 m over havet. Den dekker rundt 85 % av Grønland.[2]

Grønlandsisen og de mindre selvstendige isbreene på Grønland utgjør tilsammen 1,2 % av jordklodens areal.[4]

Med en definisjon på Arktis som de områder som ligger nord for polarsirkelen, ligger store deler av Grønlandsisen i dette området. En videre definisjon av Arktis er også vanlig (basert på gjennomsnittlige temperaturer), og med den ligger hele Grønlandsisen i Arktis.[5]

Temperatur rediger

 
Summit Camp, eller Summit Station, fra luften. Basen ligger rundt 3200 moh., i nærheten av breens høyeste punkt. Her foretas det meteorologiske målinger av en rekke nøkkelvariabler for klimarelatert forskning.[6]
Foto: Neige Calonne

På innlandsisen er temperaturer generelt vesentlig lavere enn andre steder på Grønland. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige månedstemperaturer på den vitenskapelige målestasjonen Summit Camp som ligger nært breens høyeste punkt. Her er den gjennomsnittlige temperaturen -42 °C i januar, og -13 °C i juli.[7]

Gjennomsnittlige temperaturer [°C] på Summit Camp.[7]
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Dec
Min (°C) -48 -46 -45 -40 -30 -19 -15 -21 -29 -39 -42 -48
Max (°C) -36 -38 -32 -29 -19 -11 -11 -14 -22 -28 -28 -36

Generelt er temperaturen på Grønlandsisen om sommeren rundt 0 °C. Som regel snør det om sommeren allerede i 300 meters høyde.[7] For øvrig er den laveste temperaturen som er målt på Grønlandsisen -66,1 °C, registrert den 9. januar 1954 av målestasjonen North Ice.[8]

Størrelsen rediger

Tykkelsen er stort sett mer enn 2 km og over 3 km på det tykkeste. I tillegg til den store innlandsisen finnes det også isolerte isbreer og små platåbreer som dekker mellom 76 000 og 100 000 km² rundt periferien. Volumet av ismassen og hvor stor havnivåstigningen vil bli om hele ismassen smelter har vært undersøkt av flere ekspedisjoner. For å finne isens volum må både dens topografi og dybde bestemmes mest mulig nøyaktig. FNs klimapanel skrev i sin tredje hovedrapport i 2001 at hele ismassen var på 2 850 000 km³.[9] I 2014 anslo klimapanelets femte hovedrapport at smelting av hele isen ville føre til en (ekvivalent) global havstigning på 7,36 m.[4] En ny undersøkelse fra 2017 viser at volumet er på rundt 2 990 000 km³ og at havnivåstigningen om den smelter totalt vil være på 7,42 m.[10]

Det antas at Grønlandsisen inneholder nesten 10 % av alt ferskvann i verden.[11]

 
Isfjell i Ilulissatfjorden, som går fra Grønlandsisen og ut til Davisstredet via Diskobukta
Foto: Michael Haferkamp

Grønlandsisen er flere steder sammenhengende, fra sin midtrygg og helt ut i havet. Flere steder kalver den ut i havet, som for eksempel i Ilulissatfjorden der isfjell flyter ut i Davisstredet,[2] eller Humboldtbreen i nordvest som går ut i havet i en bredde av 100 km. Humboldtbreen er forøvrig den største kjente breen i verden.[12]

Vekten av isen har presset ned det sentrale landområdet av Grønland, slik at berggrunnens overflate er nær havoverflaten. Det er imidlertid fjell rundt breens periferi, og disse avgrenser isflatens ytterkanter. Dersom isen plutselig forsvant, ville Grønland mest sannsynlig fremstå som et arkipel.[10] Isens overflate når sin største høyde på to nord-sør orienterte kupler, eller rygger. Den sørlige forhøyningen strekker seg rundt 2 900 moh. mellom breddegradene 63°–65° N, mens den nordlige forhøyningen når opp i rundt 3 205 moh. ved en breddegrad på rundt 72° N. Begge forhøyningene er plassert øst for sentrumslinjen over Grønland.[13][14]

Dannelsen av Grønlandsisen rediger

Tilstedeværelsen av sedimenter som isen har transportert med seg i dyphavskløfter med opphav fra Nordøst-Grønland, blant annet i Framstredet og i områder sør for Grønland, indikerer en mer eller mindre kontinuerlig tilstedeværelse av enten et massivt isdekke, eller isdekkede områder som har dekket betydelige deler av Grønland de siste 18 millioner år. Fra rundt 10–11 millioner år siden ble Grønlandsisen sterkt redusert i størrelse. Grønlandsisen ble dannet i midten av miocen, ved sammensmeltningen av iskapper og breer. Det på grunn av en intensivering av istiden i slutten av pliocen.[15]

Dannelsen av isdekket skjedde i forbindelse med landhevingen av Vest-Grønland og Øst-Grønland. Fjellene på Vest- og Øst-Grønland utgjør riftmarginer (der jordskorpen sprekker opp og fortynnes) som ble løftet opp i to faser for 10 og 5 millioner år siden i miocen-epoken.[A] Datasimuleringer viser at hevingen førte til bredannelse ved å produsere økt orografisk nedbør og nedkjølt overflatetemperatur.[16] De eldste kjente ismasser i dagens isdekke er én million år gamle.[17]

Historiske utforskninger rediger

 
Adolf Erik Nordenskiöld var en av pionerene som utforsket Grønlandsisen.
Maleri av Georg von Rosen

Nordmannen Mathis Jochimsøn bidro i 1732–33 til undersøkelser av innlandsisen.[18] I årene 1882–1883 foretok den finsk-svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld en ekspedisjon inn på Grønlandsisen, dette er kjent som Den andra Dicksonska Expeditionen till Grönland. Som ekspedisjonsmedlemmer hadde han med seg samene Pava Lars Tuorda og Anders Rossa. Han startet fra Diskobukta, med forventninger om at indre deler av Grønland var isfrie, og endog skogkledd. Nordenskiöld og de andre gikk til fots, men ga opp på grunn av tekniske vansker. Derimot gikk de to samene med ski 230 km inn på isen før de snudde.[19][20]

Den norske polfareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen ledet den første ekspedisjonen som krysset Grønlandsisen i 1888. Etter dette foretok den amerikanske oppdageren Robert Peary en større ekspedisjon i 1892. Her var blant annet nordmannen Eivind Astrup og den tyske geofysikeren Alfred Wegener med.[18]

En senere ekspedisjon ble gjort av den franske oppdageren Paul-Émile Victor, og en britisk ekspedisjon ledet av James Simpson (British North Greenland expedition) ble utført i årene 1952–1954. Begge disse ekspedisjonene hadde overvintringsbaser på innlandsisen, samt at de foretok målinger av istykkelsen.[18]

De første kartleggingen av Grønland med fly ble gjort av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (NSIU, i dag Norsk polarinstitutt) på Øst-Grønland 1932. Den tyske flyver Wolfgang von Gronau var en pioner på flyvninger over isen, og fløy i 1931 over innlandsisen fra Ittoqqortoormiit til Maniitsoq.[18]

I dag er det flere permanente vitenskapelige målestasjoner på Grønlandsisen.

Isdekket som arkiv for fortidens klima rediger

 
Topografisk kart over Grønland uten isdekke.

Isdekket består av lag av komprimert snø fra mange tusen år tilbake i tiden. Dette inneholder dermed et verdifullt arkiv over fortidens klima.[21] Helt siden 1970-årene har forskere boret iskjerneprøver helt ned til dyp på noen kilometer. Forskerne har ved hjelp av disse iskjernene innhentet informasjon (proxydata) om temperatur, havets volum, nedbør, kjemiske stoffer og sammensetning av gasser i den nedre atmosfæren, vulkanutbrudd, solens variabilitet, havoverflatens produktivitet, graden av ørken på jorden og skogbranner. Denne mengden av klimaproxyer er større enn i noen annen naturlig forekomst av langtids klimadata, for eksempel treringer eller sedimentlag.

I en studie publisert i Nature i 2013 var det referert til en analyse av en iskjerneprøve fra Grønlandsisen fra mellomistiden Eem. Studien konkluderte med at Grønlandsisen hadde vært 8 °C varmere den gangen enn i dag. Dette resulterte i en reduksjon av tykkelse i nordvestlige deler av Grønlandsisen på 400 ± 250 meter, og overflaten var for 122 000 år siden 130 ± 300 meter lavere enn i dag.[22]

Smelting av Grønlandsisen rediger

 
Isbreene ut fra selve Grønlandsisen beveger seg som sakte elver i dalene og kalver ut i fjordene. Kyststrøkene utenfor Grønland har derfor store isfjell som flyter avgårde.

Temperaturøkning som følge av global oppvarming skjer raskere i Arktis (nord for polarsirkelen) enn andre steder på jorden. Området er generelt følsomt for klimaendringer fordi det har mye is og snø, slik at isens smeltetemperatur er en kritisk terskelverdi for klimaendringer i regionen. Krysses denne grensen, kan forholdene i Arktis endres raskt. Fordi området er følsomt for endring av strålingspådriv, kan dette forsterke oppvarming; området er derfor en indikator for det globale klimaet. Is- og snøsmelting i disse områdene påvirker havnivået, havets saltinnhold, karbonkretsløpet og kan potensielt endre hav- og atmosfærisk sirkulasjon.[23]

Arktis gjennomgår store endringer rediger

Med den økte temperaturen i atmosfæren og i havet gjennom 1900-tallet, med ytterligere økning etter 2000, er ikke Grønlandsisen og andre breer i Arktis i balanse. Selv om den globale temperaturøkningen skulle bli begrenset til rett under 2 °C, vil ikke de prognoserte massetapene fra Grønlandsisen stabiliseres før slutten av det 2100-århundre. For å komme i likevekt med den nåværende temperaturen, målt over perioden 1981–2010, må isbreer i Arktis miste rundt 35 % av volumet.[24]

Selv med Parisavtalens mål om å begrense den globale temperaturøkningen til «godt under» 2 °C i løpet av det 21-århundre, vil dette føre til at årlig gjennomsnittstemperatur i Arktis øker med cirka 4 °C rundt år 2050. Dette vil få store konsekvenser for lokalt- og globalt klima, økosystemer samt sosiale konsekvenser.[24]

Stadig økende smelting rediger

Studier av Grønlandsisen i 2010-årene kom frem til at en global temperaturstigning på 2–3 °C vil resultere i en fullstendig nedsmelting av isen.[25] Nyere estimater i 2018 basert på mer detaljerte simuleringer, som tar hensyn til albedo og sterkere tilbakekoblinger, antyder enda lavere terskeltemperatur. Slike studier viser at en økning på 0,8–3,2 °C (med 95 % konfidens) er tilstrekkelig, med en global gjennomsnittlig temperaturøkning 1,6 °C over førindustrielle verdier, som beste estimat. Det holdes som sannsynlig at Grønlandsisen vil gå over i en tilstand med irreversible istap selv med et scenario for medium–lave CO2-utslipp frem til år 2100 (klimapanelets scenario RCP4.5).[24]

Omtrent 60 % av Grønlandsisens massetap mellom 1991 og 2015 er tilskrevet endringer i dens massebalanse, altså nettoforskjellen mellom snøfall og smelting. De resterende 40 % skyldes isstrøm ut i havet, eller såkalte dynamiske massetap.[26]

Høyere temperaturer i regionen har medført økt nedbør over Grønland, og en del av den tapte masse har blitt oppveid av økte snømengder. Det er imidlertid bare et lite antall værstasjoner på Grønland, og selv om satellitt-data kan brukes til overvåkning av hele Grønlandsisen, har disse bare vært tilgjengelig fra tidlig på 1990-årene, noe som gjør studiet av trender vanskelig. Det har blitt observert at det er mer nedbør der det er høyere temperatur, opp til 1500 mm nedbør per år på sørøstflanken, og mindre nedbør eller ingen på 25–80 % (avhengig av tid på året) av den delen av Grønlandsisen som er kaldere.[27]

 
Smeltevann samler seg i store dammer på isen og ut fra disse oppstår omfattende elver av smeltevann.
Foto: NASA

Smeltesonen er et område der sommervarmen får snø og is til å tine til slaps. Her dannes det dammer av smeltevann, en prosess som har utviklet seg med akselererende fart i de siste årene. Når smeltevann renner ned gjennom sprekker og kanaler i isbreen, akselererer smeltingen og fører til at isen i noen områder glir lettere over berggrunnen under. Dette setter fart i isens bevegelsen mot havet.[28] Global oppvarming har også ført til en økende vekst av alger på innlandsisen. Dette gjør at isen absorberer mer sollys enn om den var dekket med hvit snø, noe som potensielt kan øke graden av smelting.[29] I tillegg til å bidra til økning av det globale havnivået fører smeltingen til en strøm av ferskvann til havet. Dette kan påvirke havsirkulasjon (Golfstrømmen) og dermed det regionale klimaet.[28]

Alle årene etter ca. 1998 har gitt større avrenning av smeltevann enn tidligere forventet. Sommeren 2012 var spesiell, da det oppstod en uvanlig varmeperiode over Grønlandsisen, der hele breens overflate ble til sørpe og smeltevann rant i uvanlig store strømmer. Forskerne har konkludert med at «smeltingen av Grønlandsisen er større enn noen gang i de siste tre til fire århundrene, og sannsynligvis langt lenger bakover enn det». Den økte smeltingen startet rundt midten av 1900-tallet, og siden 1998 har smeltevannet vært omtrent seks ganger større enn før den industrielle revolusjon, da store CO2-utslipp i atmosfæren startet.[30] En studie fra 2023 anslo at avsmeltingen forrige år hadde vært 146 ± 64 milliarder tonn, tilsvarene 0,4 mm global havnivåøkning.[31]

I henhold til IPCCs tredje hovedrapport fra 2001 vil det ta 14 000 år før hele Grønlandsisen er smeltet ned.[9] Noen forskere har advart om at disse ratene for smelting er altfor optimistiske, ettersom det forutsetter en lineær utvikling. Den amerikanske klimaforskeren James Hansen har bemerket at flere positive tilbakekoblingsmekanismer kan føre til en ikke-lineær smelting av isdekket. Dermed kan smeltingen skje mye raskere enn det som er beskrevet av klimapanelet, altså følge en superlineær utvikling. I henhold til en forskningsrapport fra 2007 sies det: «Vi finner ingen bevis for tusenårige etterslep mellom påtrykk og isdekkets respons i data fra paleoklimatologi. At iskappen har en responstid på århundrer virker sannsynlig, og vi kan ikke utelukke store endringer på tidsskalaer på noen tiår om en storskala nedsmelting kommer i gang».[32]

Klimapanelets oppsummering av statusen i 2014 rediger

 
Elv av smeltevann som strømmer ned i en kanal.

IPCCs femte hovedrapport utgitt i 2014 oppsummerer alle vitenskapelige rapporter angående istap fra Grønlandsisen. Rapporten sier at det er «veldig høy konfidens» for at iskappen har blitt redusert de siste to tiårene (før 2014). Det er «høy konfidens» for at tapene har skjedd i mange sektorer, og at hastigheten av tapene har økt til større områder enn det som ble omtalt i IPCCs fjerde hovedrapport. Hovedrapporten sier også at det er «høy konfidens» for at massetapene har akselerert siden 1992. Gjennomsnittlig tap har «veldig sannsynlig» økt fra 34 milliarder tonn per år (konfidensintervall -6 til 74) i perioden 1992–2001, til 215 milliarder tonn per år (usikkerhetsintervall 157 til 274) i perioden 2002–2012. Det vil si at havnivåstigningen på grunn av smeltevann fra Grønlandsisen tilsvarer 0,59 mm per år (usikkerhetsintervall 0,43 til 0,76). Med «høy konfidens» skyldes istapet økt overflatesmelting, avrenning og kalving av bretunger, samt at bidragene fra disse tre mekanismene er like store. Det er «høy konfidens» for at arealet som utsettes for sommersmelting, har økt fra 1994 til 2014.[33]

Etter år 2000 har det vært flere episoder med store mengder istap. Dette mener en har sammenheng med et skifte i atmosfærisk sirkulasjon tidlig på sommeren, samt høyere globale temperaturer. Klimapanelet mener det er «sannsynlig» at dette skyldes menneskelig klimapådrag.[34]

Klimapanelet sier at det finnes beviser for at global oppvarming over en viss terskelverdi kan få omtrent hele Grønlandsisen til å smelte. Studier tyder på at denne grenseverdien er over 2 °C økning av den globale gjennomsnittlige temperatur, men mindre enn 4 °C. Økning er gitt i forhold til førindustrielle verdier for global temperatur. Det vil ta mer enn ett årtusen før all isen smelter, slik at om den globale temperaturen stabiliseres på en lavere verdi, vil smelteprosessen muligens kunne stoppe og isen bygges opp igjen. Det påpekes imidlertid at isen kan ha flere stabile likevektstilstander, og dermed kan det tenkes at den aldri kommer tilbake til opprinnelig størrelse.[35]

Mekanismer for akselererende isstrøm og tilbaketrekning rediger

 
Kart som viser endring i albedo (isens refleksjonsevne) sommeren 2011 sammenlignet med perioden 2000–2006. Blå farge indikerer lavere refleksjon.
Foto: NASA
 
Smeltevann skaper elver forårsaket av cryoconite juli 21, 2012.
Foto: M. Tedesco/CCNY

Det er mange faktorer som akselerer istap fra Grønlandsisen. Kjente prosesser er varmere atmosfære, redusert albedo på grunn av blant annet biologiske faktorer, økt nedbør i form av regn og områder av isen uten snølag. Dette gir positive forsterkningsmekanismer som øker smeltingen.[24]

En faktor for reduksjon av albedo er endring av snøens beskaffenhet. En overflate med snøkrystaller reflekterer mye sollys, mens derimot en snøoverflate der snøen utsettes for temperaturer rundt 0 °C vil det dannes kornsnø, som ikke reflekterer sollys så effektivt. Dermed oppstår en oppvarming der enda mer snø omdannes til kornsnø og oppvarmingen fortsetter å øke.[30]

To mekanismer har blitt fremsatt for å forklare endring for hastighet for tilbaketrekningen av Grønlandsisens brearmer. Den første er økningen av smeltevann forårsaket av at stadig mer av overflaten smelter. Dette vannet føres ned gjennom kanaler mot bunnen av breene og fører til redusert friksjon mot berggrunnen på grunn av vanntrykket. Denne mekanismen er virksom selv om ikke alt smeltevann blir værende inne i isen, samt at noen kanaler fører vannet ut i havet. Vanninntrengning og redusert friksjon er fremsatt som årsaken til en kortvarig sesongmessig akselerert isstrøm på opp til 20 % på Jakobshavnbreen i 1998 og 1999.[36] Den akselererte bevegelsen varte mellom to og tre måneder. I de foregående årene 1996 og 1997 var imidlertid akselerasjonen mindre enn 10 %. Konklusjonen var at «kopling mellom overflatesmelting og isbreens strømning gir en mekanisme for rask storskala dynamisk respons mellom isdekket og varmere klima». Undersøkelse av tilfeller med hurtig drenering av isdammer har dokumentert en kortvarig endring av isstrømmens hastighet ved slike hendelser, men disse hadde liten betydning for den årlige strømmene i de store brearmene.[37][23]

Den andre mekanismen skyldes en ubalanse i kraften ved fronten der kalving skjer, på grunn av fortynning som gir en ikke-lineær respons. I dette tilfellet gir ubalansen i kreftene i fronten en kraftubalanse som forplanter seg innover i breene. Tynning fører til at breene får mer oppdrift og reduserer friksjonen som virker som tilbakevirkende krefter. Breene får en mer flytende konsistens ved fonten. Redusert friksjon på grunn av større oppdrift muliggjør en økning av hastigheten. Redusert friksjonskraft ved kalvingsfronten forplantes innover i breen via en langsgående forlengelse på grunn av reduksjon av motvirkende krefter.[38][39][23]

Forskere har vurdert om skyer kan påvirke smeltingen av Grønlandsisen. En studie publisert i Nature i 2013 fant at optisk tynne skyer med væske forsterket den ekstremt omfattende smeltesonen i juli 2012,[40] mens en artikkel i Nature Communications i 2016 antyder at skyene generelt forsterker smeltevannsavrenningen fra Grønlandsisen med mer enn 30 %. Dette som følge av redusert gjenfrysning av lag med firn (gammel snø) om natten.[41]

I 2017 ble det publisert en forskningsartikkel der det sies at isbreene på Grønland ikke bare glir over fast fjell, men at det også er store områder av isen som ligger på sedimenter. Forskerne forventer derfor at isen i fremtiden vil trekke seg raskere tilbake fordi den vil gli raskere over sedimenter i et varmere klima. Dette fordi sedimentene blir svakere og glattere ved økt temperatur og tilførsel av smeltevann.[42][43]

Nyere forsking fra 2018 gir imidlertid ikke støtte til at nettovirkningen av vann som strømmer ned mot berggrunnen under innlandsisen er av særlig stor betydning for isstrømmen. Selv under sommersesonger med ekstrem stor smelting som i 2012 ser det ut til at mye vann kunne renne ned i kanaler i isen uten at det påvirket isens dynamiske oppførsel. Det ser ut til at store mengder smeltevann som finner vegen ned mot berggrunnen under isen for en kort tid akselererer isstrømmen, men at vannet uansett finner nye veger gjennom isen og vekk fra den.[44][26]

 
Det kalde området er synlig på NASA's satellittmåling for global gjennomsnittstemperaturer for 2015, det varmeste året som er registrert til da (siden 1880). Farge indikerer temperaturavvik. (NASA/NOAA; 20. januar 2016).[45]

Andre konsekvenser av smelting av Grønlandsisen rediger

I tillegg til økt havnivå er det også andre potensielle farer med smelting av Grønlandsisen.

I 2015 stod klimaforskerne Michael Mann fra Penn State og Stefan Rahmstorf fra Potsdam Institute for Climate Impact Research bak en studie hvor resultatene tyder på at et spesielt kaldt område observert i Nord-Atlanteren i år med høye temperaturrekorder er et tegn på at den meridionale omveltningssirkulasjon kan være svekket. De publiserte sine funn og konkluderte med at havstrømmen har vist en eksepsjonelt nedadgående trend gjennom 1900-årene, og at smelting av Grønlandsisen er et mulig bidrag til dette.[46]

En studie publisert i 2016 av forskere fra University of South Florida, Canada og Nederland analyserte måledata fra GRACE-satellitter (Gravity Recovery and Climate Experiment) for å beregne tilførselen av ferskvann fra Grønland. De konkluderte med at ferskvannsavrenningen er akselererende, og til slutt kan føre til en forstyrrelse av den meridionale omveltningssirkulasjon i fremtiden. Dette vil i så fall vil påvirke klimaet i Europa og Nord-Amerika.[47]

Animasjoner som viser istapene rediger

  • Satellitt-målinger av isdekket på Grønland fra 1979 til 2009 viser en trend med økt smelting.
  • Nasas MODIS og QuikSCAT satellitt-data fra 2007 ble sammenlignet for å bekrefte nøyaktigheten av ulike smelte observasjoner.
  • NASA forsker Eric Rignot kommenterer Grønlands glidende isdekke.
  • Denne kommenterte animasjon viser den akkumulerte endringen i heving av Grønlands innlandsis mellom 2003 og 2012.

Politiske konsekvenser av smeltingen av Grønlandsisen rediger

 
Tilbaketrekning av Grønlandsisen kan gi muligheter for mineralutvikling, som her i Kirkespirdalen, hvor det drives gruvedrift. Her befinner Nalunaq gullmine seg, som er Grønlands første av sitt slag, etablert i 2004.
Foto: James St. John

På Grønland gir smeltingen av Grønlandsisen optimisme blant innbyggerne, fordi isfrie landområder gir muligheter for mineralutvinning, oljeboring,[48] samt stort potensial for utbygging av vannkraft.[49] Innbyggerne er innstilt på en overgang fra tradisjonell fangstkultur til industriutvikling. Dessuten mener mange på Grønland at klimaendringene ikke er menneskeskapte, men at klimaet gjennomgår sykluser. Grønlenderne er meget positivt innstilt til at utenlandske oljeselskaper har påvist tegn til petroleumsforekomster på Nordøst-Grønland. Selv om oljeindustrien potensielt kan påvirke klimaet, miljøet, dyrelivet og fangstkulturen, så er befolkningen optimistiske med utsikter til et fremtidig olieeventyr.[48]

Den danske staten og Grønland står sammen i det såkalte Rigsfællesskabet, hvilket vil si at Grønland på flere områder fører en selvstendig politikk, men allikevel er underlagt Danmark. Om grønlenderne gir australske og kinesiske firmaer, som er interessert i naturresurser, tilgang til å utvinne metaller og mineraler, gir det utenrikspolitiske utfordringer for Danmark. Dette på grunn av Danmarks bindinger til EU og USA, noe som kan «påvirke hele kongerigets udenrigs-, forsvars- og sikkerhedspolitik».[50] Den økte troen på at det skal være mulig å få store intekter fra petroleums- og mineralforekomster har gitt en bevegelse i retning av større politisk uavhengighet for Grønland, og kanskje på sikt uavhengighet.[51]

Noter rediger

  1. ^ Tidspunktet for oppløftingen av Grønland er kjent fra studien av planeringsflater dannet nært havnivået. Grønland har to store plane flater: den eldre øvre flaten og den yngre nedre. Den øvre flaten har vært løftet opp 2000 til 3000 moh. Siden formasjon har den nedre flate blitt løftet opp fra 500 til 1000 moh.[16]

Referanser rediger

  1. ^ a b «SOTC: Ice Sheets». National Snow and Ice Data Center. 14. februar 2018. Besøkt 19. februar 2019. 
  2. ^ a b c d (no) «Grønlandsisen» i Store norske leksikon
  3. ^ «Greenland Ice Sheet». britannica. 27. mai 1999. Besøkt 12. februar 2019. 
  4. ^ a b Field 2014, s. 321.
  5. ^ «Norsk polarhistorie – Arktis». Troms fylkeskommune. Arkivert fra originalen 6. februar 2019. Besøkt 20. februar 2019. 
  6. ^ «Summit Station». Science Coordination Office for Summit Station and the Greenland Traverse. Besøkt 25. februar 2019. 
  7. ^ a b c «Climate - Greenland». Climates to travel. Besøkt 11. februar 2019. 
  8. ^ «Western Hemisphere: Lowest Temperature». Arizona State University. Besøkt 12. februar 2019. 
  9. ^ a b Climate Change 2001: The Scientific Basis. Contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) [Houghton, J.T., Y. Ding, D.J. Griggs, M. Noguer, P.J. van der Linden, X. Dai, K. Maskell, and C.A. Johnson (eds.)]Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 881pp. [1] Arkivert 16. desember 2007 hos Wayback Machine., «Archived copy». Arkivert fra originalen 10. februar 2006. Besøkt 10. februar 2006. 
  10. ^ a b Morlighem, M. m.fl. (2017). «BedMachine v3: Complete Bed Topography and Ocean Bathymetry Mapping of Greenland From Multibeam Echo Sounding Combined With Mass Conservation». Geophysical Research Letters. 44: 11051–11061. doi:10.1002/2017GL074954. 
  11. ^ Tjoflot, Gunn Kristin (18. desember 2015). «Eldre foto viser massiv nedsmelting av Grønlandsisen». Universitetet i Oslo Institutt for geofag. Besøkt 7. februar 2018. 
  12. ^ Young, Grace (20. juli 1998). «Humboldt Glacier». britannica. Besøkt 12. februar 2019. 
  13. ^ «Topographic map of Greenland». On the world map. Besøkt 11. februar 2019. 
  14. ^ «Surface Topography of the Greenland Ice Sheet from Satellite Radar Altimetry» (PDF). NASA. 1989. Besøkt 11. februar 2019. 
  15. ^ Thiede, JC Jessen, P Knutz, A Kuijpers, N Mikkelsen, N Norgaard-Pedersen, and R Spielhagen (2011) Millions of Years of Greenland Ice Sheet History Recorded in Ocean Sediments Polarforschung. 80(3):141–159.
  16. ^ a b Solgaard, Anne M.; Bonow, Johan M.; Langen, Peter L.; Japsen, Peter; Hvidberg, Christine (2013). «Mountain building and the initiation of the Greenland Ice Sheet». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 392: 161–176. doi:10.1016/j.palaeo.2013.09.019. 
  17. ^ Audrey M. Yau, Michael L. Bender, Thomas Blunier, Jean Jouzel, Setting a chronology for the basal ice at Dye-3 and GRIP: Implications for the long-term stability of the Greenland Ice Sheet, In Earth and Planetary Science Letters, Volume 451, 2016, Pages 1-9, ISSN 0012-821X, https://doi.org/10.1016/j.epsl.2016.06.053.
  18. ^ a b c d (no) «Utforskning på Grønland» i Store norske leksikon
  19. ^ Nordenskiöld, A.E. (1885). Den andra Dicksonska Expeditionen till Grönland, dess inre isöken och dess Ostkust utförd år 1883 under befäl af A. E. Nordenskiöld (svensk). Stockholm: F. & G. Beijers Förlag. 
  20. ^ Ann Kristin Balto. «Samer på polarekspedisjoner». polarhistorie.no. Arkivert fra originalen 7. desember 2018. Besøkt 5. februar 2018. 
  21. ^ «Hvor gammel er Grønlandsisen?». Norges geologiske undersøkelser. 4. februar 2015. Arkivert fra originalen 17. oktober 2017. Besøkt 7. februar 2018. 
  22. ^ NEEM community members; m.fl. (24. januar 2013). «Eemian interglacial reconstructed from a Greenland folded ice core». Nature. 493 (7433): 489–494. Bibcode:2013Natur.493..489N. PMID 23344358. doi:10.1038/nature11789. 
  23. ^ a b c Taylor, P.C. m.fl. (2017). «Arctic changes and their effects on Alaska and the rest of the United States». Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I. U.S. Global Change Research Program, Washington, DC, USA. doi:10.7930/J00863GK. 
  24. ^ a b c d Overland, James m. fl. (2018). «The urgency of Arctic change». Polar Science. 
  25. ^ Gertner, Jon (12. november 2015). «The Secrets in Greenland's Ice Sheet». The New York Times. Besøkt 10. februar 2018. 
  26. ^ a b Flowers, Gwenn E. (2018). «Hydrology and the future of the Greenland Ice Sheet». Nature Communications. 9 (2729). doi:10.1038/s41467-018-05002-0. 
  27. ^ Roe, Gerard H. (2017). «Modeling precipitation over ice sheets: an assessment using Greenland». Journal of Glaciology. 48 (160): 70–80. doi:10.3189/172756502781831593. 
  28. ^ a b Hassol, Susan Joy (2005). «Impacts of a warming Arctic: Arctic climate impact assessment». Cambridge University Press. 
  29. ^ Shukman, David (24. juli 2017). «Sea level fears as Greenland darkens». BBC. Besøkt 10. februar 2019. 
  30. ^ a b Borunda, Alejandra (5. desember 2018). «What Greenland's 'unprecedented' ice loss means for Earth». National Geographic. Besøkt 11. februar 2019. 
  31. ^ «Arctic Report Card 2022: Greenland Ice Sheet». NOAA. 14. februar 2023. doi:10.25923/c430-hb50. 
  32. ^ James Hansen, Makiko Sato m.fl. (2007). «Climate change and trace gases». Philosophical Transactions of The Royal Society. 365 (1856): 1925–1954. doi:10.1098/rsta.2007.2052. 
  33. ^ Field 2014, s. 41.
  34. ^ Field 2014, s. 69.
  35. ^ Field 2014, s. 72.
  36. ^ Zwally, H. Jay, m.fl. (2002). «Surface Melt-Induced Acceleration of Greenland Ice-Sheet Flow». Science. 297 (5579): 218–222. doi:10.1126/science.1072708. 
  37. ^ Das, Sarah B. m.fl. (2008). «Fracture Propagation to the Base of the Greenland Ice Sheet During Supraglacial Lake Drainage». Science. 320 (5877): 778–781. doi:10.1126/science.1153360. 
  38. ^ "Thomas R.H (2004), Force-perturbation analysis of recent thinning and acceleration of Jakobshavn Isbrae, Greenland, Journal of Glaciology 50 (168): 57–66."
  39. ^ Thomas, R. H. Abdalati W; Frederick, E; Krabill, WB; Manizade, S; Steffen, K (2003). «Investigation of surface melting and dynamic thinning on Jakobshavn Isbrae, Greenland». Journal of Glaciology. 49 (165): 231–239. doi:10.3189/172756503781830764. 
  40. ^ Bennartz, R.; Shupe, M. D.; Turner, D. D.; Walden, V. P.; Steffen, K.; Cox, C. J.; Kulie, M. S.; Miller, N. B.; Pettersen, C. (2013). «July 2012 Greenland melt extent enhanced by low-level liquid clouds». Nature. 496 (7443): 83–86. Bibcode:2013Natur.496...83B. PMID 23552947. doi:10.1038/nature12002. 
  41. ^ Van Tricht, K.; Lhermitte, S.; Lenaerts, J. T. M.; Gorodetskaya, I. V.; L’Ecuyer, T. S.; Noël, B.; van den Broeke, M. R.; Turner, D. D.; van Lipzig, N. P. M. (12. januar 2016). «Clouds enhance Greenland ice sheet meltwater runoff». Nature Communications. 7: 10266. Bibcode:2016NatCo...710266V. PMC 4729937  . PMID 26756470. doi:10.1038/ncomms10266. 
  42. ^ Jenssen, Elin Vinje (24. august 2017). «Forskere tror isen på Grønland vil smelte raskere». Norsk Polarinstitutt. Arkivert fra originalen 16. februar 2018. Besøkt 9. februar 2018. 
  43. ^ Lindbäck, Katrin m.fl. (2017). «Seismic evidence for complex sedimentary control of Greenland Ice Sheet flow» (PDF). Science Advances. 3 (8). doi:10.1126/sciadv.160307. 
  44. ^ Nienow, P.W., Sole, A.J., Slater, D.A. m.fl. (2017). «Recent Advances in Our Understanding of the Role of Meltwater in the Greenland Ice Sheet System». Current Climate Change Reports. 3 (4): 330–344. doi:10.1007/s40641-017-0083-9. 
  45. ^ Brown, Dwayne. «NASA, NOAA Analyses Reveal Record-Shattering Global Warm Temperatures in 2015». Besøkt 21. januar 2016. 
  46. ^ Stefan Rahmstorf, Jason E. Box, Georg Feulner, Michael E. Mann, Alexander Robinson, Scott Rutherford & Erik J. Schaffernicht (2015). «Exceptional twentieth-century slowdown in Atlantic Ocean overturning circulation». Nature. 5 (5): 475–480. Bibcode:2015NatCC...5..475R. doi:10.1038/nclimate2554. 
  47. ^ Qian Yang, m.fl. (22. januar 2016). «Melting Greenland ice sheet may affect global ocean circulation, future climate». Phys.org. Besøkt 10. februar 2019. 
  48. ^ a b Karkov, Rasmus (15. desember 2011). «Grønland er langtfra et offer for klimaforandringer». videnskab.dk. Besøkt 10. februar 2019. 
  49. ^ Jensen, Mette Buck (17. februar 2010). «Smeltende indlandsis er energieventyr for Grønland». Besøkt 10. februar 2019. 
  50. ^ Sørensen, Bent Højgaard og Haslund, Elisabeth Arnsdorf (28. april 2014). «Sjældne mineraler splitter Danmark og Grønland». Besøkt 10. februar 2019. 
  51. ^ Herseth, Siril K. (19. juni 2009). «- Vi sulter uten penger fra Danmark». Dagbladet. Besøkt 10. februar 2019. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grønlandsisen&oldid=24132081»