Ola Borten Moe

norsk politiker

Ola Borten Moe (født 1976) er en norsk politiker (Sp), forretningsmann og gårdbruker.

Ola Borten Moe
Moe i april 2013
Født6. juni 1976[1][2]Rediger på Wikidata (47 år)
Trondheim (Sør-Trøndelag)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, forretningsdrivende, deltager i internasjonale fora Rediger på Wikidata
Utdannet vedNTNU[1]
EktefelleAnna Ceselie Brustad Moe (2008–)
PartiSenterpartiet[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNPF-prisen (2013)[3]
Norges forsknings- og høyere utdanningsminister
14. oktober 2021–4. august 2023
RegjeringStøre
ForgjengerHenrik Asheim
EtterfølgerSandra Borch
Norges olje- og energiminister
4. mars 2011–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerTerje Riis-Johansen
EtterfølgerTord Lien
Senterpartiets 1. nestleder
19. mars 2011–21. juli 2023
ForgjengerLars Peder Brekk
Stortingsrepresentant
1. oktober 2021–
ValgkretsSør-Trøndelag
1. oktober 2005–30. september 2013
ValgkretsSør-Trøndelag

Han har vært stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag fra 2005 til 2013 og på nytt fra 2021. Moe var Senterpartiets 1. nestleder fra 2011 til 2023.

Han var olje- og energiminister i Stoltenberg-regjeringen fra 2011 til 2013 og forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen fra 2021 til 2023. Han gikk som statsråd etter å ha brutt regjeringens habilitetsregler i forbindelse med aksjehandler.[4]

Familie og utdanning rediger

Han er oppvokst på Leinstrand i Trondheim kommune som sønn av gårdbruker Peder O. Moe (1948–2015) og sykepleier Kari Borten (1950–).[5] Hans morfar er tidligere statsminister Per Borten (1913–2005). Ola Borten Moe giftet seg i 2008 med daværende stortingsrepresentant Anna Ceselie Brustad (1975–), som han har barn med.[6][7]

Han gikk allmennfag ved KVT og agronomkurs ved Skjetlein videregående skole. Han tok også enkelte fag[8] i statsvitenskap og historie ved NTNU.[5]

Moe overtok allerede i 1992, 16 år gammel, slektsgården Skjefstad vestre på Leinstrand. Faren hadde blitt utsatt for en alvorlig arbeidsulykke noen år tidligere.[5][9]

Han har tilkjennegjort et kristent livssyn.[9][10]

Karriere i politikk og næringsliv rediger

Moe var medlem av Trondheim bystyre fra 1995 til 2007. Han var leder i bystyrets oppvekstkomité fra 1999 til 2003, medlem av formannskapet (kommunalråd) og leder for Senterpartiets bystyregruppe fra 2003 til 2005.[5][11]

I 2000 var han kandidat til ledervervet i Senterungdommen, men tapte avstemningen på landsmøtet med 53 mot 56 stemmer til Anne Beathe Kristiansen.[12]

Moe var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag fra 2005 til 2013. Han begynte som medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. Høstsesjonen 2007 overtok han ledelsen av Stortingets næringskomité, etter at Lars Peder Brekk ble parlamentarisk leder og gikk til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I 2009 ble Moe 1. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.[5]

Fra 2011 til regjeringsskiftet i 2013 var han statsråd i Olje- og energidepartementet.[5]

Moe ble sammen med Statoil kåret til «Årets etikkversting» i 2011 av miljøvernorganisasjonen Framtiden i våre hender.[13] Av Norsk Petroleumsforening ble Moe i 2013 tildelt NPF-prisen.[14]

Han søkte ikke gjenvalg til Stortinget i 2013.[15] Fra 2013 til 2015 var han direktør for avdelingen for innovasjon i SIVA, med ansvar for eierskap i innovasjonsselskaper, forsknings- og kunnskapsparker samt utenlandsvirksomheten.[5][16] Våren 2015 var han en av fire gründere i oljeselskapet OKEA i Trondheim, som sent samme år kjøpte Ymefeltet.[17]

Han ble valgt til første nestleder i Senterpartiet i 2014 og hadde tidligere tilnavnet «Senterpartiets kronprins».[18][19][20] I april 2018 trakk han seg midlertidig fra nestledervervet etter at han og ni venner på en hyttetur ble mistenkt for å ha sendt en sjikanerende SMS til tidligere leder av Senterpartiet Liv-Signe Navarsete.

I sitt andre år som forsknings- og høyere utdanningsminister erklærte studentdemokratiene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen Ola Borten Moe persona non grata (uønsket person) ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.[21]

Moe varslet sin avgang som forsknings- og høyere utdanningsminister og som nestleder for Senterpartiet den 21. juli 2023 etter at E24 avslørte at Moe hadde brutt regjeringens habilitetsregler, etter aksjekjøp i våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen. Han bestemte seg samtidig for å trekke seg tilbake fra norsk politikk.[22][23]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d www.stortinget.no, besøkt 1. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ola_Borten_Moe[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ npf.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Jonas Gahr Støre om Borten Moes avgang: – En beslutning jeg støtter», E24, 21. juli 2023
  5. ^ a b c d e f g «Ola Borten Moe». Stortinget.no. 
  6. ^ Naterstad, Svanhild (21. juni 2008). «Nytt trønderpar på Stortinget». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 20. desember 2014. Besøkt 11. mai 2013. 
  7. ^ Kilnes, Camilla (16. august 2008). «Endelig fikk Anna sin Ola». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 25. oktober 2021. Besøkt 25. oktober 2021. 
  8. ^ Rønning, Mats (14. oktober 2021). «Kaller seg selv halvstudert røver – blir statsråd for høyere utdanning». NRK. Besøkt 14. oktober 2021. 
  9. ^ a b Solheim, Ingunn og Sætren, Lars (30. mars 2014). «Farens ulykke endret livet for Borten Moe». NRK. Besøkt 21. januar 2024. 
  10. ^ Rimehaug, Av Erling (2011). «Ola Borten Moe henter styrke i Gud». Vårt Land - Norges største kristne dagsavis (norsk). Besøkt 18. desember 2020. 
  11. ^ Berre, Tor (23. juni 2005). «En ny Borten fra Sør-Trøndelag?». NRK. Besøkt 11. mai 2013. 
  12. ^ NTB (24. juni 2000). «Anne Beathe Kristiansen ny leder i Senterungdommen».
  13. ^ Barstad, Stine m.fl. (18. januar 2012). «Statoil og Borten Moe er årets etikkverstinger». Aftenposten. Besøkt 11. mai 2013. 
  14. ^ NPF-prisen tildelt Bola Morten Moe Arkivert 30. oktober 2017 hos Wayback Machine. fra npf.no.
  15. ^ «Ola Borten Moe vil hjem til gården». Nationen. NTB. 17. september 2012. Arkivert fra originalen 18. september 2012. Besøkt 11. mai 2013. 
  16. ^ «Ola Borten Moe begynner i Siva SF». SIVA. 14. november 2013. Besøkt 14. november 2013. 
  17. ^ Marius Lorentzen, Borten Moe og Haugane tar over skandalefeltet Yme i E24 den 4. januar 2016.
  18. ^ Lode, Veslemøy (27. mars 2009). «Sp-kronprins splitter partiet». Dagbladet. Besøkt 11. mai 2013. 
  19. ^ «Sp-kronprins jobber for samling i sentrum». Hegnar Online. NTB. 28. desember 2007. Besøkt 11. mai 2013. 
  20. ^ Løset, Kjetil (4. mars 2011). «Ola Borten Moe går i bestefars fotspor». TV 2 Nyhetene. Besøkt 11. mai 2013. 
  21. ^ Larsen, Hege (28. november 2022). «Borten Moe erklært uønsket av studenter i Bergen også». khrono.no. Besøkt 29. november 2022. 
  22. ^ «Ola Borten Moe (Sp) kjøpte våpenaksjer: – Jeg har brutt habilitetsregelverket». e24.no. 21. juli 2023. Besøkt 27. juli 2023. 
  23. ^ «Ola Borten Moe går av». e24.no. 21. juli 2023. Besøkt 27. juli 2023. 

Litteratur rediger

  • Moen, Elisabeth Skarsbø (2013). Ola Borten Moe. Portrett av en pløyboy. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 82-419-0885-7. 

Eksterne lenker rediger