Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen
Wikimedia-listeartikkel
Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen inneholder primært eksisterende bygninger.
NTNU, tidligere NTH, har hatt tilhold på Gløshaugen i Trondheim siden 1910, da høyskolen åpnet.
| Bygning | Areal i m² BTA[1] |
Bilde | Tatt i bruk år |
Arkitekt | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|
| Berg | 7598,21 |  |
1981 | Lien og Risan | |
| Byggteknisk | 18 595,82 |  |
1975 | Nils Henrik Eggen | Også kjent som Lerkendalsbygget |
| Driftssentralen Siste større utbygging |
2017 |  |
1960 1994 |
Ivar Aukrust | |
| Elektro A-D | 18 732,51 |  |
1960-1971 | Knut Bergersen | |
| Elektro E og F | 10 459,6 |  |
1986 | Per Knudsen | |
| Gamle elektro | 9008,99 |  |
1910 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet[2] |
| Gamle fysikk | 4942,1 |  |
1924 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet |
| Gamle kjemi | 3753,79 |  |
1910 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet |
| Geologi | 3167,8 |  |
1960 | Knut Bergersen | |
| Gløshaugen legesenter også kalt Helsestasjonen |
464,9 |  |
1970 | Houchang Fathi | Forsøkshus med prefabrikkerte aluminiumselementer |
| Grønnbygget | 2471,3 |  |
1958 | Pran og Torgersen | |
| Hovedbygningen | 17 257,69 |  |
1910 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet |
| Idrettsbygget | 4906,19 |  |
1966 | Arnstad og Heggenhougen | Ligger ikke oppå selve platået, men hører naturlig til campus Gløshaugen |
| Infohuset | 430,5 |  |
1898 | Solberg & Christensen | Vestre Gløshaugen, opprinnelig bygd som bolig for overlærer ved Statens taleskole for døve Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet |
| Internasjonalt hus | 596,2 |  |
Ca 1850 | Vestre Gløshaugen; hovedbygning Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet | |
| IT-byggene | 10 498,99 |  |
1965 og 1973 | Herman Krag | |
| Kjelhuset | 5053,21 |  |
1958 1997 |
Roar Tønseth | Ombygget til auditorier og kantine |
| Kjemiblokk 1-5 | 27 809,91 |  |
1954-67 | Pran og Torgersen | Kjemiblokk I sto ferdig i 1954; blokk II i 1955; blokk III i 1967; blokk IV i 1965; blokk V i 1957; forsøkshallen i 1958 og mellombygg nr. IV i 1962 |
| Kjemihallen | 5472,19 |  |
1959 | Pran og Torgersen | |
| Lavblokkene Søndre og Midtre lavblokk Nordre lavblokk |
inkl i Sentralbygg |
 |
1961 1968 |
Karl Grevstad | Lavblokkene ble bygget samtidig med Sentralbyggene og tatt i bruk samtidig med disse. |
| Materialteknisk | 12 622,24 |  |
1958 | Pran og Torgersen | |
| Metallurgi | 2163,2 |  |
1951 | NTHs arkitektkontor | |
| Oppredning/ Gruvedrift |
3954,81 |  |
1960 | Tycho Castberg | Del av «Bergbygget» |
| PFI. Papir- og fiberinstituttet | 4781,2 |  |
1998 | 4B Arkitekter | PFI er et uavhengig forskningsinstitutt, ikke en del av NTNU |
| Perleporten | .JPG) |
1966 | Karl Grevstad[3] | ||
| Produktdesign | 2652,3 |  |
1996 | Voll arkitekter | |
| Realfagbygget | 60 609,73 |  |
2000 | Narud Stokke Wiig/ HUS arkitekter |
|
| Sentralbygg I og II | 30 792,78 |  |
1961 (S1) 1968 (S2) |
Karl Grevstad | Det var opprinnelig planlagt 3 sentralbygg. Kan bl.a. sees på fotomontasje i NTNU Infos arkiv |
| Skiboli | 203,4 |  |
1985 | SINTEF avd. for arkitektur og byggteknikk og Arkitektavd. ved NTH |
Skiboli kommer av Skivebolig, bolig mellom murte skiver |
| Strømningsteknisk | 3030,4 |  |
1965 | Roar Tønseth | |
| Tapirbygget[4] (frem til h-2021: P-15) |
4760,41 |  |
2002 | HUS arkitekter AS | Bygget overtok først, uoffisielt, navnet til parkeringsplassen som tidligere lå på tomten, «P-15». Høsten 2021 vedtok rektor at bygningen skulle hete Tapirbygget.
Også kjent under navnet Fraggleberget. Huser linjeforeningene Abakus og Online. |
| Vannkraftlaboratoriet | 2455,7 |  |
1916 | Bredo Greve | Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet |
| Varmeteknisk | 15 191,28 |  |
1962 | Roar Tønseth | |
| Verkstedteknisk | 12 310,52 |  |
1966- | Karl Grevstad | |
| VM-paviljongen | 829,1 |  |
1996 | ? | Gjenbruk fra VM på ski, Trondheim, 1997 |
| ZEB-laboratoriet | 2000 | 
|
2020 | Gunnar Næss (Link Arkitektur) | ZEB-laboratoriet huser SINTEF og NTNU, og er et levende laboratorium for kontorbygg. |
| ZEB Living Laboratory | 135,1 |  |
2015 | Luca Finocchiaro | Testbygg for nullutslipp. Arkitektstudenter deltok i første fase av utviklingen, før konkurransen Solar Decathlon i Madrid, 2012 |
| ZEB Test Cell | 141,0 |  |
2015 | Luca Finocchiaro, The Research Centre on Zero Emission Buildings ved NTNU og SINTEF og Bergersen Arkitekter AS | ZEB Test Cell er et laboratorium for prøving av forskjellige bygge-løsninger. |
| Østre Gløshaugen | 192,9 |  |
1872 | Antagelig H.E. Schirmer | Bygd som sommerbolig for kjøpmann Halvor Jenssen. Kommunal bolig 1901-1957. NTHs eiendom 1960- Vedtatt fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. |
Noter og referanser rediger
- ^ Informasjonen i denne kolonnen kommer fra NTNU Eiendomforvaltningen
- ^ «Kunnskapsdepartementet - Riksantikvaren». 2019. Besøkt 13. oktober 2021.
- ^ Informasjon om år og arkitekt fra NTNU UBs bildedatabase
- ^ «Startside - innsida.ntnu.no». innsida.ntnu.no. Besøkt 23. september 2021.
Litteratur rediger
- Bakken, Marie Cecilie (2006) Arkitektur og identitet : Gløshaugen campus som uttrykk for NTNUs identitet. (Masteroppgave NTNU), Trondheim, M. C. Bakken
- Statsbygg (2010) Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Høringsutkast. Tekstdel pr. 22. februar 2010. Les i fulltekst
- Riksantikvarens nettsted for Landsverneplanen
Eksterne lenker rediger
- (en) NTNU Gløshaugen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kart over Gløshaugen Interaktivt kart med romplaner for alle bygningene
- Kart over alle NTNUs områder
