Lars Onsager-forelesningen
Lars Onsager-forelesningen ved NTNU er en offentlig publisert forelesning holdt av en forsker av aller høyeste internasjonale anerkjennelse innen fagområdene kjemi, fysikk eller matematikk. Foredragsholderen blir tildelt Onsagermedaljen i forbindelse med foredraget.[1]
Forelesningen og medaljen ble innstiftet av NTH (fra 1996 integrert i NTNU) i 1993, sammen med Lars Onsagers professorat, til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968.
Lars Onsager startet sin vitenskapelige karriere som student i kjemi ved NTH, og tok sin grad som sivilingeniør i fysikk der i 1925. Han fortsatte å forske både i kjemi og fysikk, og hans mange og nøyaktige resultater skyldtes ofte hans helt spesielle evner innen matematisk analyse. Dette gjorde at han før 1968 gjentatte ganger var innstilt til Nobelprisen både i kjemi og i fysikk.
Etter Lars Onsagers bortgang donerte familien hans nobeldiplom og æresbevisninger, vitenskapelige arbeider og noen av hans forskningsrelaterte eiendeler til NTH som var hans Alma mater. De var overbevist om at NTH ville være den institusjonen som best kunne ivareta hans ettermæle. For å leve opp til denne tilliten etablerte NTH i 1993 Lars Onsagers professorat og Lars Onsager-forelesningen. Professoratet og forelesningen med medaljen deles ut årlig av en internasjonal komité.[2]
Onsager-foreleserne inkluderer flere nobelprisvinnere.
Lars Onsager-arkivet finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket. Arkivet inneholder Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater, og er tilgjengelig for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider.[3]
Forelesere rediger
- 1993 M. E. Fisher, University of Maryland, USA (statistisk fysikk)
- 1994 Benjamin Widom, Cornell University, USA (statistisk fysikk og fysikalsk kjemi)
- 1995 Werner Ebeling, Humboldt-University Berlin, Tyskland (fysikalsk kjemi)
- 1996 Russell J. Donnelly, University of Oregon, USA (superfluid)
- 1997 Pierre-Gilles de Gennes, Collège de France, Frankrike (fysikk)
- 1998 Elliott H. Lieb, Princeton University, USA (fysikk og matematikk)
- 1999 Henk N. W. Lekkerkerker, Utrecht University, Nederland (kolloidkjemi)
- 2000 Vaughan Jones, University of California, Los Angeles, USA (matematikk)
- 2001 Sir Michael Berry, University of Bristol, Storbritannia (matematisk fysikk)
- 2002 Frank H. Stillinger, Princeton University, USA (kjemi)
- 2003 Ivar Giaever, Rensselaer Polytechnic Institute, USA (fysikk)
- 2004 Leo Kadanoff, University of Chicago, USA (fysikk og matematikk)
- 2005 Sir Brian Pippard, Cavendish Laboratory, University of Cambridge, Storbritannia (fysikk)
- 2006 Rodney J. Baxter FRS FAA, Centre for Mathematics and Its Applications, Australian National University (fysikk og matematikk)
- 2007 Robert B. Laughlin, Stanford University, USA (fysikk)
- 2008 Terence Tao, University of California at Los Angeles, USA (matematikk)
- 2009 Bertrand I. Halperin, Harvard University, USA (fysikk)
- 2010 Ingrid Daubechies, Princeton University, USA (matematikk)
- 2011 Peter Hänggi, Universität Augsburg, Tyskland (fysikk)
- 2012 Arnold J. Levine, Institute for Advanced Study, Princeton, USA (molekylærbiologi)
- 2013 Stanislav Smirnov, Université de Genève, Sveits (matematikk)
- 2014 Sir Konstantin Novoselov, Manchester University, Storbritannia (fysikk)
- 2015 Jean-Marie Lehn, Collège de France og Laboratoire de Chimie Supramoléculaire, Frankrike (kjemi)
- 2016 Stefan Hell, Max Planck Institute for Biophysical Chemistry, Tyskland (fysikk)
- 2017 Edvard Moser og May-Britt Moser, Kavli Institute for Systems Neuroscience, NTNU, Norge (nevrovitenskap)
- 2018 Yves Meyer, professor emeritus ved Ecole Normale Supérieure Paris-Saclay (matematikk)
- 2019 Lena Vestergaard Hau, professor ved Harvard University (fysikk)
Referanser rediger
- ^ «The Lars Onsager Lecture and Professorship Regulations». www.ntnu.edu (engelsk). Besøkt 5. juni 2019.
- ^ The Onsager Committee (ikke oppdatert etter 2010) Arkivert 24. juni 2015 hos Wayback Machine.
- ^ The Lars Onsager Archive