Åpne hovedmenyen
Edvard Moser
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Edvard Moser 2015.jpg
Edvard Moser 2015
Født27. april 1962[1] (57 år)
Ålesund
Ektefelle May-Britt Moser (1985–2016)
Utdannet ved University of Edinburgh, Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Professor, hjerneforsker, psykolog
Nasjonalitet Norge
Medlem av
Utmerkelser
9 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2014)[2][3], Louisa Gross Horwitz-prisen (2013), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (2013), Årets trønder (2014), Körber-Preis für die Europäische Wissenschaft (2014), Karl Spencer Lashley Award (2014), Perl-UNC Prize (2012), W. Alden Spencer Award (2005), Eric K. Fernströms Nordiska Pris (2008)[4]
InstitusjonerUniversitetet i Oslo
NTNU
Fagfeltnevrobiologi

Edvard Ingjald Moser (født 27. april 1962 i Ålesund) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.

Sammen med sin tidligere ektefelle May-Britt Moser bygget han opp Moser-miljøet ved NTNU. Begge ble ansatt som førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU i 1996, der de etablerte sitt eget hjerneforskningslaboratorium. Han ble professor i nevrovitenskap i 1998 og i 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning, og har siden vært organisert i ulike egne enheter. Forskningsmiljøet består i dag av Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Senter for nevrale nettverk og et annet senter, som alle inngår i Fakultet for medisin og helsevitenskap. Moser har ledet en rekke forskningssentre og enheter, og er nå instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap og nestleder ved Senter for nevrale nettverk.[5]

Han fikk Nobelprisen i medisin i 2014 sammen med sin daværende ektefelle May-Britt Moser og John O'Keefe for å ha oppdaget hjernens gitterceller.[6] Moser er to ganger blitt tildelt ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).[7] I 2018 ble han tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.

BakgrunnRediger

 
Kronberg, der Mosers foreldre vokste opp

Edvard Moser er sønn av orgelbyggeren Eduard Paul Moser (1928–2013) og Ingeborg Annamarie Herholz (1931–). Begge foreldrene innvandret fra Tyskland til Norge da de var tidlig i tyveårene i 1953 da faren sammen med kameraten Jakob Pieroth fikk jobb som orgelbygger ved Vestre orgelfabrikk. Planen var opprinnelig et kortere opphold i Norge, men de to kameratene likte seg så godt at de ble værende og senere etablerte eget orgelverksted sammen.[8] Eduard Moser var prestesønn fra Kronberg im Taunus, en småby rett utenfor Frankfurt, der Edvard Mosers farfar Eduard Moser (1900–1949) var luthersk sogneprest.[9][10] Moren var fra Essen, der Mosers morfar var en kjent slakter med egen forretning.[10][11][12] Foreldrene møttes i farens hjemby Kronberg som barn, dit moren var sendt av foreldrene som 11–12-åring som ledd i evakuering av barn for å unnslippe bombing av hjembyen.[13] Moser er et tysk topografisk navn for en som bor nær en mose. Farfaren Eduard Moser var opprinnelig fra Nassau, den navngivende byen i den tidligere suverene staten med samme navn, Hertugdømmet Nassau.[14]

Edvard Moser har skrevet om farens beslutning om å reise til Norge:

«Begge mine foreldre ønsket å ta utdannelse, men fikk ikke muligheten. I min fars familie var eldste sønn forventet å bli prest, i tråd med tradisjonen de siste seks eller syv generasjonene. Min far likte imidlertid å spille cello og ønsket å studere musikk. Etter krigen var det ikke penger til at han kunne ta en formell utdannelse, så i stedet lærte han et håndverk i Bonn, ved Klais Orgelbau, hvor han lærte å bygge kirkeorgler. Etter noen år kom han over en stillingsannonse fra en liten orgelfabrikk på en øy i havet vest for den norske kysten. Min far søkte jobben, fikk den og flyttet til Haramsøy i 1953.»[13]

Familien Moser bodde i Norge etterhvert i Hareid og siden i Ålesund.

Han er bror til Ingunn Moser, rektor ved VID vitenskapelige høgskole.[15][16]

Han var gift med May-Britt Moser fra 1985 til 2016, også hun professor i nevrovitenskap.[17]

KarriereRediger

Moser er utdannet psykolog (cand.psychol.) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1990 og har i tillegg studert matematikk og statistikk.[18] Han ble dr.philos. innen fagområdet nevrofysiologi ved Det medisinske fakultet ved samme universitet i 1995; hans doktorgrad[19] var veiledet av Per Andersen. I 1996 ble han førsteamanuensis i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og i 1998 professor i nevrovitenskap ved samme institutt; han var også seksjonsleder for daværende Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi. Hans og ektefellen May-Britt Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som eget senter for fremragende forskning i 2002.[20]

Han har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. Han har vunnet internasjonale priser for sin forskning. I 2005 fikk han og hans daværende ektefelle, som da jobbet på Senter for hukommelsesbiologi (CBM), et gjennombrudd i sin forsking[21], da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle. Denne typen celler er viktig for stedsans og evne til å orientere oss i et landskap.[22] Denne forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen, og hvorfor minner om hendelser ofte involverer å få assosiasjoner til rom, gate eller landskap som minnet er forbundet med.[23]

I august 2018 offentliggjorde Moser og hans kolleger ved Kavli-instituttet at de har funnet noe som kan beskrives som tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker tidssansen gjennom opplevelser og minner.[24] Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Nature.[25]

 Subjektiv tid, eller opplevd tid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. Nervecellene registrerer tid som har gått i form av rekkefølgen til ulike hendelser, sier Moser  
– Edvard Moser[26]

UtmerkelserRediger

Moser er to ganger blitt tildelt det prestisjetunge stipendet ERC Advanced Grant. Første gang var i 2008,[27] andre gang i 2014.[28]

I 2008 ble Moser, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Fernströms nordiske pris.[29] og i 2013 Louisa Gross Horwitz-prisen[30] og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning[31].

I 2014 ble han og May-Britt Moser tildelt Karl Spencer Lashley-prisen[32] og Körberprisen.[33]

Moser ble i 2014 valg inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences.[34]

I 2014 ble han også tildelt Selskabet for Trondhjems Bys vels pris, sammen med sin ektefelle.[35] Samme år ble han tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).[36]

Han er æresprofessor ved University of Edinburgh.[37]

I 2015 ble han og May-Britt Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society.[38] Samme år ble de Årets Peer Gynt.[39]

I 2017 ble han valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i Klassen för medicinska vetenskaper.[40][41]

I mai 2017 blir han også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).[42]

Moser ble i 2018 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».[43]

BibliografiRediger

Om Moser
  • Unni Eikeseth Jakten på stedsansen Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter Vigmostad Bjørke 2018 ISBN 9788241912375

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Edvard I. Moser, biography/Edvard-I-Moser
  2. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  3. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/2014/
  4. ^ https://www.med.lu.se/eric_k_fernstroems_stiftelse/fernstroemspriserna/nordiska_priset, 8. nov. 2018
  5. ^ «Leaders», ntnu.edu, besøkt 14. desember 2013.
  6. ^ Pressemelding fra Nobel Prizes and Laureates
  7. ^ «ERC-millioner til tre norske forskere - Norges forskningsråd». www.forskningsradet.no. Arkivert fra originalen 13. februar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  8. ^ «Orgelskatt på fabrikkloft», Sunnmørsposten 21. februar 1994 s. 7
  9. ^ «Ein Hoch auf die Heimat». Arkivert fra originalen 17. november 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  10. ^ a b Tirza Meyer: Ratten mit Hütchen. faz.net, 7. oktober 2014, lest 7. oktober 2014
  11. ^ http://www.smp.no/nyheter/article10203143.ece
  12. ^ http://www.dagbladet.no/2014/10/06/nyheter/forskning/nobelpris/nobelpris_i_medisin/may-britt_moser/35616764/
  13. ^ a b https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2014/edvard-moser/biographical/
  14. ^ Geschichte der Evangelischen Martin Luther Gemeinde Falkenstein/Ts
  15. ^ Dødsannonse for Eduard Paul Moser i Kronberger Bote, 22. august 2013, s. 9
  16. ^ https://www.smp.no/nyheter/article10440878.ece
  17. ^ Furberg, Kristoffer (25. januar 2016). «Moser-paret skilles, men vil fortsatt forske sammen». Besøkt 9. august 2016. 
  18. ^ http://www.fens.org/People/Past/Moser-Edvard-I/
  19. ^ Moser, Edvard I. (9. desember 1995). Field potential changes in the dentate gyrus during spatial learning in the rat (Avhandling for dr. philos-grad). Oslo: Universitetet i Oslo. 
  20. ^ Adresseavisen. 13. juni 2002. 
  21. ^ Torkel Hafting, Marianne Fyhn, Sturla Molden, May-Britt Moser, Edvard I. Moser Microstructure of a spatial map in the entorhinal cortex Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. 11.08.2005 doi:10.1038/nature03721
  22. ^ morgenbladet.no Knekker hjernens koder 21.11.2008
  23. ^ nature.com Neuroscience: Brains of Norway Nature News Feature 06.10.2014
  24. ^ NTB (30. august 2018). «Moser kan ha funnet tidssansen». universitetsavisa.no. Besøkt 30. august 2018. 
  25. ^ Tsao, Albert; Sugar, Jørgen; Lu, Li; Wang, Cheng; Knierim, James J.; Moser, May-Britt; Moser, Edvard I. (29. august 2018). «Integrating time from experience in the lateral entorhinal cortex». Nature (engelsk). ISSN 0028-0836. doi:10.1038/s41586-018-0459-6. Besøkt 30. august 2018. 
  26. ^ NTB (30. august 2018). «Moser kan ha funnet tidssansen». universitetsavisa.no. 
  27. ^ «CORDIS | European Commission». cordis.europa.eu. Besøkt 12. mars 2019. 
  28. ^ «CORDIS | European Commission». cordis.europa.eu. Besøkt 12. mars 2019. 
  29. ^ Prisforelesning ved Fernströmprisen Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. 2008
  30. ^ «Ny fjær i hatten for Moser og Moser» Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine., universitetsavisa.no, 6. desember 2013, besøkt 14. desember 2013.
  31. ^ «Den matematisk-naturvitenskapelige klasse 1980-2013», nansenfondet.no, besøkt 14. desember 2013.
  32. ^ Edvard and May-Britt Moser receive the 2014 Karl Spencer Lashley Award 17.03.2014
  33. ^ «Ny prestisjepris til ekteparet Moser», NRK Trøndelag, 22. mai 2014.
  34. ^ «National Academy of Sciences Members and Foreign Associates Elected» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., nasonline.org, 29. april 2014, besøkt 30. april 2014.
  35. ^ NRKs informasjon om prisen
  36. ^ NTVAs informasjon om æresmedlemskapet Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  37. ^ University of Edinburghs informasjon om æresprofessoratet
  38. ^ N.N. (27. april 2015) «I samme klubb som Benjamin Franklin». I: Universitetsavisa
  39. ^ Furberg, Kristoffer (23. mars 2015) «Moserparet får Peer Gynt-prisen». I: Universitetsavisa
  40. ^ Midling, Anne S. (23. januar 2017): «Edvard og May-Britt Moser valgt inn i svensk vitenskapsakademi». I: Gemini.no
  41. ^ Vetenskapsakademiens informasjon om nye, utenlandske medlemmer
  42. ^ [UiB om de nye æresdoktorene]
  43. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 21. februar 2018. Lest 21. februar 2018.

Eksterne lenkerRediger