Per Oskar Andersen (1930–2020)
Per Oskar Andersen (født 12. Januar i 1930 i Oslo, død 17.Februar 2020 i Bærum) var en norsk lege og hjerneforsker som ble regnet som en pioner innen sitt fagfelt. Han var professor ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
| Per Oskar Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. jan. 1930[1] Oslo[1] | ||
| Død | 17. feb. 2020[1][2][3] (90 år) Bærum[1] | ||
| Beskjeftigelse | Professor, hjerneforsker |
||
| Akademisk grad | Dr.med. (1960) |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (2002–), Det Norske Videnskaps-Akademi (1975–), National Academy of Sciences (1994–), Kungliga Vetenskapsakademien (1992–), Academia Europaea (1989–), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1988–)
|
||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1972), utenlandsk medlem av Royal Society (2002)[4], Prix Plasticité Neuronale (1993), kommandør av St. Olavs Orden (1997) |
||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Storhjernebark, hippocampus, nevroanatomi, nevron | ||
Andersen ble cand.med. i 1954 og tok en medisinsk doktorgrad 1960. Etter endt turnustjeneste ble han i 1958 ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo. I 1968 ble han førsteamanuensis og 1972 professor i nevrofysiologi ved fysiologisk institutt, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 2000.[5]
Han ble internasjonalt kjent for sine fysiologiske undersøkelser av nerveceller i hjernebarken hos pattedyr og de forbindelsene disse cellene har med hverandre. Hans forskning har særlig vært fokusert på nerveforbindelsene i de delene av sentralnervesystemet som er involvert i læring og hukommelse.
Andersen var blant annet veileder for de to nobelprisvinnerne i medisin May-Britt og Edvard Moser.[6]
I 1991 ble han innvalgt som medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.[7] I 1994 ble han valgt inn som Foreign Associate i National Academy of Sciences i USA og i 2002 ble han tatt opp som medlem av The Royal Society i London.[8] Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for medisinsk forskning.[9]
ReferanserRediger
- Kungl. vetenskapsakademien, Matrikel 1998/1999, ISSN 0302-6558, sid. 38.
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hjerneforskar Per Andersen er død», publisert i Uniforum, utgitt 25. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per Andersen (1930–2020), www.nature.com, besøkt 21. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 10[Hentet fra Wikidata]
- ^ Walløe, Lars (26. mars 2020). «Per Andersen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 3. september 2021.
- ^ Terje Lømo, Edvard Ingjald Moser, May-Britt Moser, Jon Storm-Mathisen: Per Oskar Andersen - Minneord i Aftenposten 2. mars 2020
- ^ Kungliga Vetenskapsakademin
- ^ Forskningsrådet «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2007. Besøkt 20. november 2007.
- ^ Forskningsrådet Arkivert 6. september 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenkerRediger
- (no) tv.nrk.no Din fantastiske hjerne TV-serie med fire episoder fra 1980 med Per Andersen i samtale med Per Øyvind Heradstveit.