Helseundersøkelsen i Trøndelag

Opprinnelig Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er den største samlingen av helseopplysninger og biologisk materiale om en befolkning i Norge. Samlingen omfattet opprinnelig data fra mer enn 80 % av innbyggere i Nord-Trøndelag som var 20 år og eldre. Fra 1. januar 2018 er Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til ett fylke, og fra høsten 2019 ble HUNT utvidet til å omfatte hele Trøndelag.[1][2] HUNT forskningssenter, som er tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har hatt ansvar for datainnsamlingen. Innsamlingen er foretatt gjennom flere befolkningsundersøkelser, HUNT1 (1984–1986), HUNT2 (1995–1997), HUNT3 (2006–2008) og HUNT4[3] (2017–2019). I tillegg er det gjennomført ungdomsundersøkelser, Ung-HUNT, i fire omganger og HUNT 70+ for eldre innbyggere.

HUNT, grafisk fremstilling 1984–2019

HUNT-materialet brukes av mange forskere i inn- og utland og innenfor flere tema og fagdisipliner, som arv og miljø; samfunn og helse; mental helse; alderssykdommer; ungdom og helse; overvekt og diabetes; kreft – og hjerte-/karsykdommer. Det forskes også på arvelighet/genetikk. Per april 2020 var HUNT benyttet som utgangspunkt for mer enn 1800 vitenskapelige publikasjoner[4], 129 doktoravhandlinger[5] og 1169 pågående nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter[6].

Norgeskart med Trøndelag markert i mørk rødt

HUNT ble tildelt Karl Evangs pris 2017: «Årets prisvinner er ikke en person, men en av verdens største samlinger av helseopplysninger. Mange vil karakterisere de store særnorske helseregistrene som «den nye oljen», som en skattkiste for bedre helse, helsetjenester – og til og med nye inntektsstrømmer. Fremst av disse registrene står HUNT, som nå er i gang med runde fire og nærmer seg 40 år» (Evang-komiteens leder, Anne-Kari Lande Hasle, ved tildelingen av Karl Evangs pris 2017).[7]

HUNT forskningssenter rediger

 
Professor Steinar Krokstad, daglig leder av HUNT forskningssenter

HUNT-undersøkelsene gjennomføres av HUNT forskningssenter, som er en del av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Forskningssenteret er lokalisert i Levanger og har (per mars 2019) rundt 30 stillinger. Ledelsen for HUNT forskningssenter har ansvar for at materialet fra undersøkelsene utnyttes optimalt. Dette innebærer både forsvarlig lagring av data og prøver, og tilgjengeliggjøring av materialet for forskningsprosjekter som øker kunnskap om helse og sykdom.[8]

HUNT forskningssenter ble etablert i 1984. Senteret var opprinnelig en del av Gruppe for helsetjenesteforskning, som i 1982 var overført fra NAVF til Folkehelseinstituttet. Frem til 2000 var forskningssenteret organisert under Folkehelseinstituttet, og ble deretter formelt tilknyttet Det medisinske fakultet (nå Fakultet for medisin og helsevitenskap) ved NTNU.

Jostein Holmen var leder for HUNT forskningssenter fra 1984 til 2008. Fra 2008 er senteret ledet av Steinar Krokstad.[9]

HUNT biobank rediger

Det biologiske materialet til HUNT er samlet i HUNT biobank.[10] Biobanken håndterer materialet fra HUNT-undersøkelsene; fra CONOR (Cohort of Norway, en samling helsedata og blodprøver fra flere norske helseundersøkelser),[11] og tar også imot biologisk materiale fra andre forskere og helseundersøkelser for lagring, analyse og bearbeiding.

HUNT-prøvene i biobanken må ses i sammenheng med alle variabler som er samlet inn og ligger i HUNT databank. Det biologiske materialet fra HUNT har liten verdi uten tilhørende data. Det utføres et stort arbeid med analyser og annet arbeid for å forvalte prøvene i biobanken.

HUNT databank rediger

Databanken utfører også datalagringsarbeid for eksterne aktører, blant annet materiale fra Arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen (ARK) ved NTNU.

HUNT-undersøkelsene rediger

HUNT1 (1984–1986) rediger

HUNT1 bestod av fire delstudier, hvor temaene var blodtrykk, diabetes, lungesykdommer og livskvalitet. Formålet var å finne forekomsten av høyt blodtrykk og diabetes, og å evaluere livskvalitet hos personer med høyt blodtrykk, personer med diabetes og personer med tuberkulose.[12]

74 599 personer fra 20 år og oppover deltok (88,1 % av den voksne befolkningen). Databasen er fortsatt (per 2020) en verdifull kilde til epidemiologisk forskning, innenfor hjerte- og karsykdommer, diabetes og livskvalitet. Studier av kreft og sosialmedisin er også gjennomført på dette materialet.[12]

HUNT2 (1995–1997) rediger

HUNT2 var en oppfølging av HUNT1, og spørsmål og vurderinger av høyt blodtrykk, diabetes og livskvalitet var de samme som i HUNT1. HUNT2 var imidlertid en langt mer omfattende undersøkelse, både ved at aldersspennet var utvidet, slik at deltagerne kunne være fra 13 år og oppover, og ved at det var et bredere spekter av emner, der mer data ble innsamlet for hver deltager.[13] Personer mellom 13 og 19 år deltok i undersøkelsen Ung-HUNT1 (se eget avsnitt om Ung-HUNT).

Omkring 70 000 personer deltok i HUNT2 (ca. 70 %). 45 000 av disse hadde også deltatt i HUNT1. Klinisk oppfølging, databehandling og kvalitetskontroll ble utført etter at datainnsamlingen var avsluttet. Fra høsten 1998 har datamaterialet vært tilgjengelige for forskere.[13]

HUNT3 (2006–2008) rediger

HUNT3 innsamlet også data fra innbyggere som var 13 år eller eldre. (se eget avsnitt om Ung-HUNT). HUNT3 hadde i tillegg en enkel helsesjekk for hver deltager. Nysatsningen i HUNT3 var innsamling av biologisk materiale. Resultatet er en biobank av høy internasjonal standard.[14][15] Alle uten spesielle sykdommer som deltok på storstasjonene i Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos, samt skoleelever fra Steinkjer, fikk tilbud om kondisjonstest. Det ble målt kondisjon på mer enn 5000 HUNT3-deltagere.[16] «Kondisprosjektet» ble fulgt opp og utvidet under HUNT4.[17]

HUNT4 (2017–2019) rediger

 
Fra kick off for HUNT4, Kimen kulturhus, Stjørdal 1. september 2017

Totalt deltok 56 044 nordtrøndere fra 20 år og oppover i HUNT4. Innbyggere i alderen 13–19 år ble invitert til å delta i Ung-HUNT4. (se eget avsnitt om Ung-HUNT).

HUNT forskningssenter besluttet 12. mars 2020 å stoppe alt personlig oppmøte i oppfølgingsprosjektene etter HUNT4 inntil videre, på grunn av smitterisiko ved korona-viruset.[18]

I forbindelse med HUNT4 ble det gjennomført flere tilleggsprosjekter:

  • HUNT 70+: Dette var en tilleggsundersøkelse for personer over 70 år. Formålet var å samle data som kan bidra til forskning på eldres helse i mange år fremover.[19]
  • HUNT 70+ Trondheim: Denne undersøkelsen ble gjennomført høsten 2018 og våren 2019. Det var innbyggere i Østbyen bydel i Trondheim som ble invitert til å delta i denne utvidelsen av HUNT4. Undersøkelsen besto av måling av blodtrykk, puls, høyde og vekt; undersøkelse av konsentrasjon, hukommelse og oppmerksomhet – og observasjon av munn- og tannhelse. I tillegg ble deltagerne intervjuet om egen helse, og bar en aktivitetsmåler i en uke.[20]
  • Tannhelse: Tannhelse for HUNT4-deltagerne ble kartlagt gjennom spørreundersøkelse og klinisk undersøkelse med røntgenbilder. I tillegg ble slimhinner, tann- og periodontalstatus undersøkt, og spyttprøver ble tatt, for biomarkør- og mikrobiomanalyse.[21]
  • Kondisprosjektet: Alle deltagere fra Kondisprosjektet under HUNT3 ble invitert til nye tester. Prosjektet ble utvidet ved at alle HUNT4-deltagerne med atrieflimmer ble invitert til å få målt hjertefunksjon og kondisjon.[17]
  • Hjernetrim: Formålet med denne studien var å undersøke reaksjonshastighet, nøyaktighet og hukommelse for deltagere i ulike aldre.[22]
  • Kosthold: I dette prosjektet ble resultatene fra spørreskjemaer om deltagernes kosthold sammenholdt med en rekke andre data, som antropometriske data, sykdomsspesifikke data, fysisk aktivitet, psykisk helse og tannhelse.[23]
  • Utflytta nordtrøndere: Til dette prosjektet inviterte HUNT alle som tidligere hadde deltatt i HUNT, og som ikke lenger bodde i fylket, til å svare på et spørreskjema. Informasjon fra deltagere som senere var flyttet ut av fylket, kunne bidra til å belyse hva som påvirker helse og livskvalitet for ulike grupper i samfunnet.[24]
  • Hørsel: Denne undersøkelsen skulle bidra til bedre kunnskap om forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap. Folkehelseinstituttet var ansvarlig for prosjektet.[23]
  • Én helse: Dette var et samarbeidsprosjekt mellom HUNT, Veterinærhøgskolen NMBU og Veterinærinstituttet. Hovedformålet var å undersøke hvordan menneskers og dyrs helse og livsstil påvirker hverandre, samt øke vår kunnskap om spesifikke sykdommer der forholdet mellom mennesker og dyr er viktig.[23]

Ung-HUNT rediger

«Ungdom har sin egen livsstil og er i en hurtig vekst- og utviklingsfase. Både helsetilstand, helseatferd og funksjoner kan endre seg på måter som er forskjellig fra voksne. Til tross for dette var det gjort få gjentatte helseundersøkelser på ungdom som gruppe. Gjennom Ung-HUNT1 ble en rekke helsefaktorer kartlagt og med hjelp av Ung-HUNT2 kunne det forskes på flere viktige problemstillinger. Oppfølgingsundersøkelsen gir mulighet til å studere hvordan blant annet livsstilsfaktorer og atferd påvirker helse og sykdom over tid. Den gjør det også mulig å finne årsakssammenhenger mellom risikofaktorer (livsstil eller miljø) og utvikling av god eller dårlig helse (sykdom). Dette gir viktig kunnskap i det forebyggende arbeidet.» (HUNT forskningssenter om Ung-HUNT).[25]

Ung-HUNT1 (1995–1997) rediger

Ung-HUNT1 ble gjennomført samtidig med HUNT2. Undersøkelsen av Nord-Trøndelags innbyggere mellom 13 og 19 år (til sammen 10 000 personer) ble utført på skolene mellom 1995 og 1997. Undersøkelsen bestod av spørreskjema og intervju, og det ble målt blodtrykk, lungefunksjon, høyde, sittehøyde, vekt og hoftestørrelse. Det ble ikke tatt blodprøver.[25]

Ung-HUNT2 (1999–2000) rediger

Ung-HUNT2 var en oppfølging av Ung-HUNT1. Av de som hadde deltatt i den første undersøkelsen ble elever i andre og tredje årskurs på videregående skoler i fylket og tilsvarende aldersgrupper av lærlinger invitert til å delta.

Ung-HUNT3 (2006–2008) rediger

Ung-HUNT3 ble gjennomført som del av HUNT3. I Ung-HUNT3 ble det benyttet ett omfattende skjema, i motsetning til i HUNT3, der 18 ulike spørreskjema ble benyttet i basisundersøkelsen.

Ung-HUNT4 (2017–2019) rediger

Undersøkelsen viste at antallet unge (13–19 år) som røyker var gått kraftig ned. 0,4 % av de undersøkte røyker daglig, mot 5,3 % i Ung-HUNT3. Flere enn tidligere snuser, totalt 7,5 % av de undersøkte. Økningen er størst blant gutter.[26] Ung-HUNT4-deltagerne deltok også i tilleggsprosjektet Tannhelse, ved at det ble åpnet for å hente ut tannhelsedata fra tannhelsesjournaler.[21]

Historien bak HUNT rediger

 WHOs referanserverdier under Brundtland ville ført til overbehandling av friske mennesker, og lagt forholdene til rette for en pågående legemiddelindustri. De radikale legene fra legesenteret på Verdal på syttitallet har dermed stått i frontavsnittet mot den tiltagende medikaliseringen av befolkningen. Bare det alene er grunn nok til å markere forskningsstiftelsens jubileum 

Journalist Terje Carlsen i forbindelse med HUNTs («forskningsstiftelsens») 30-årsjubileum[27]

I 1976 ble Gruppe for helsetjenesteforskning under Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) etablert, med Peter F. Hjort som leder. Denne forskningsgruppen interesserte seg særlig for de store og kostbare folkesykdommene, og fikk stipendmidler for å evaluere kvaliteten av blodtrykksbehandlingen i allmennpraksis. Jostein Holmen fra Verdal fikk stipendmidlene, og startet sitt arbeid i 1980. Som et ledd i hans studier var det ønskelig å gjennomføre en større befolkningsundersøkele, blant annet for å finne ut hvor mange som hadde uoppdaget høyt blodtrykk. Fylkeslege Edward Fjærtoft, Jostein Holmen med flere overbeviste Peter F. Hjort om at prosjektet burde legges til Nord-Trøndelag. I Verdal fantes det muligheter for å få gjennomført et slikt arbeid, i den nye generasjonen leger som arbeidet ved legesenteret i kommunens rådhus.[28]

I 1981 ble det opprettet kontakt med Statens helseundersøkelser (SHUS), (tidligere Statens skjermbildefotografering (SSF)), som hadde omfattende erfaring og kompetanse når det gjaldt screening. SHUS var interessert i samarbeid, og planleggingen av det som skulle bli HUNT1 startet.[29] Kristian Midthjell, også fra Verdal, hadde allerede startet en diabetesstudie på eget initiativ, og ble etterhvert med i forskningsgruppen.[30] Det som startet som en tanke om en beskjeden blodtrykksundersøkelse, var i 1984 utviklet til HUNT1, der 85 000 nord-trøndere ble invitert til å delta. HUNT forskningssenter ble etablert samme år.

Referanser rediger

  1. ^ oppdatert 18.09.2019, Ragnar Oluf Schult-Jessen Publisert 18 09 2019 Sist. «Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag utvides til hele Trøndelag». www.trondelagfylke.no. Besøkt 6. mars 2020. 
  2. ^ Sund, Erik R.; Rangul, Vegar; Krokstad, Steinar (2019). Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) (PDF). Levanger: HUNT forskningssenter. ISBN 978-82-91725-16-1. 
  3. ^ «HUNT4 - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 6. mars 2020. 
  4. ^ «HUNT Library -- Query Results». vev.medisin.ntnu.no. Arkivert fra originalen 26. november 2020. Besøkt 15. april 2020. 
  5. ^ «Doktorgradsavhandlinger - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Arkivert fra originalen 25. mars 2020. Besøkt 15. april 2020. 
  6. ^ «Forskning - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU - NTNU». www.ntnu.no. Arkivert fra originalen 25. mars 2020. Besøkt 15. april 2020. 
  7. ^ «HUNT forskningssenter fikk Karl Evangs pris 2017». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 25. mars 2020. 
  8. ^ «HUNT forskningssenter - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU - NTNU». www.ntnu.no. Arkivert fra originalen 18. september 2018. Besøkt 25. mars 2020. 
  9. ^ «Ansatte ved HUNT forskningssenter - Fakultet for medisin og helsefag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 6. mai 2020. 
  10. ^ HUNT biobank
  11. ^ CONOR
  12. ^ a b «HUNT 1 - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 11. mars 2020. 
  13. ^ a b «HUNT 2 - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 11. mars 2020. 
  14. ^ «HUNT 3 - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 6. mai 2020. 
  15. ^ «Bygger ny biobank». forskning.no (norsk). 6. juli 2005. Besøkt 6. mai 2020. 
  16. ^ «Kondisjonstallene - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 6. mai 2020. 
  17. ^ a b «HUNT4 Kondisprosjektet - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 6. mai 2020. 
  18. ^ «HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 18. mars 2020. 
  19. ^ N.N. (2017). «HUNT4 : 70+» (PDF). HUNT. Besøkt 6. mai 2020. 
  20. ^ N.N. (2018). «HUNT4 : Trondheim 70+» (PDF). HUNT. Besøkt 6. mai 2020. 
  21. ^ a b «Tkmidt — God tannhelse - godt liv». Tkmidt (norsk). Besøkt 6. mai 2020. 
  22. ^ N.N. (2017). «Forespørsel om deltagelse i forskningsprosjektet HUNT4 tilleggsprosjekt HJERNETRIM» (PDF). HUNT. Besøkt 6. mai 2020. 
  23. ^ a b c «Tilleggsprosjekt - HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Arkivert fra originalen 26. oktober 2020. Besøkt 6. mai 2020. 
  24. ^ N.N. (2017). «Sammen for ei friskere framtid» (PDF). HUNT. Besøkt 6. mai 2020. 
  25. ^ a b «UNG-HUNT - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 11. mars 2020. 
  26. ^ Hofstad, Sigrun (1. mars 2019). ««Generasjon prestasjon» røyker ikke». NRK. Besøkt 18. mars 2020. 
  27. ^ Carlsen, Terje (7. februar 2014). «30 år for folkehelsen». Adresseavisen. 
  28. ^ «HUNT - 25 år for folkehelsen». gamle.universitetsavisa.no. Besøkt 25. mars 2020. 
  29. ^ «Historien om HUNT - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 25. mars 2020. 
  30. ^ «HUNT forskningssenter». www.steinkjerleksikonet.no. Besøkt 25. mars 2020. 

Eksterne lenker rediger