Åpne hovedmenyen

Veterinærinstituttet

Norsk forvaltningsorgan
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet
TypeForvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1891[1]
Org.nummer970 955 623
Adm.dir.Gaute Lenvik[2]
HovedkontorUllevålsvn. 68
EierLandbruks- og matdepartementet
Ansatte332 (2015)[3]
Nettsidevetinst.no

Veterinærinstituttet er en norsk forskningsinstitusjon. Den har som mål å være ledende og konkurransedyktig innen forskning, overvåking, rådgiving og forutseende beredskap på områdene mattrygghet, fôrhygiene, dyre-, fiske- og skjellhelse.

BakgrunnRediger

Veterinærinstituttet ble opprettet i 1891 under navnet Veterinærpathologisk laboratorium. Dets grunnlegger og leder gjennom 27 år var senere veterinærdirektør dr. med. Ole Olsen Malm. Opprinnelig var institusjonen plassert i Rikshospitalets gamle bygning i Oslo. I 1914 flyttet den inn i nåværende hovedbygning i Ullevålsveien hvor en omfattende utbygging har funnet sted fra 1970 til i dag.

Instituttet har etter hvert fått laboratorier for forskning og diagnostiske oppgaver innen veterinærmedisin og har blitt et ledende forsknings- og kompetansesenter for husdyrhelse, fiske- og skjellhelse og fôr og næringsmiddelhygiene.

Inntil Norges veterinærhøgskole ble opprettet i 1935, var Veterinærinstituttet hovedinstitusjonen for veterinærmedisinsk forskning og annen aktivitet i Norge. Veterinærinstituttet er den eldste av tilsvarende institusjoner i Norden. Institusjonen kom tidlig til å dra nytte av den store framgang innen bakteriologi og serologi som fant sted før og omkring århundreskiftet. Nye diagnostiske metoder og terapeutiske hjelpemidler åpnet veien for systematisk og rasjonell kontroll av husdyrsykdommer i Norge, og virksomheten ved Veterinærinstituttet la grunnlaget for utryddelse av brucellose (smittsom kalvekasting), storfetuberkulose og andre alvorlige sykdommer på et tidlig tidspunkt.

Så tidlig som 10 år etter at Koch hadde oppdaget tuberkelbakterien, fremstilte Veterinærinstituttet sitt første tuberkulin. Siden har alt tuberkulin så vel til humant som til veterinært bruk i Norge blitt produsert ved instituttet. Kontroll av BCG-vaksine som anvendes av helsevesenet i Norge, er tillagt Veterinærinstituttet.

Produksjon av serum begynte i 1914. Siden har produksjon av en rekke forskjellige sera og vaksiner, først og fremst til innenlandsk bruk, vært foretatt i den utstrekning man har funnet det praktisk og nødvendig.

Veterinærinstituttet innehar i dag, i tillegg til laboratorier for de mer tradisjonelle diagnostiske disipliner, også en moderne molekylærbiologisk enhet (MBE) med felles maskin-, utstyrs- og programvarepark for molekylærbiologisk diagnostikk og forskning innenfor instituttets virksomhetsområder.

I 1999 ble Norsk zoonosesenter (se nedenfor) etablert i Veterinærinstituttet i samarbeid med Statens institutt for folkehelse.

Regionale enheterRediger

Veterinærinstituttet består av seks enheter.[4]

  • Oslo (fra 1891), Ullevålsveien 68, 0454 Oslo (hovedkontor)
  • Bergen (fra 1979), Thormøhlens gate 53c, 5006 Bergen
  • Harstad (fra 1950), Havnegata 4, 9404 Harstad
  • Sandnes (fra 1969), Kyrkjev. 334, 4325 Sandnes
  • Tromsø (fra 1997), Stakkevollvn. 23 b, 9010 Tromsø
  • Trondheim (fra 1973), Tungasletta 2, 7047 Trondheim

Norsk zoonosesenterRediger

Norsk zoonosesenter var fra 1. januar 2006 til 31. desember 2010 en fagavdeling ved Veterinærinstituttet som samlet, analyserte og presenterte epidemiologiske data om zoonoser og zoonotiske agens i Norge. I dag er all aktivitet som inngikk i zoonosesenteret en del av Veterinærinstituttets oppgaver.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger