Veterinærinstituttet

Norsk forvaltningsorgan

Veterinærinstituttet er et beredskaps- og forskningsinstitutt under Landbruks- og matdepartementet, og utfører oppgaver og gir kunnskapsstøtte til Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet, Miljødirektoratet med flere. Veterinærinstituttet har et eget styre oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet. Veterinærinstituttet har en sentral rolle i den nasjonale beredskapen, og er leverandør av diagnostikk, overvåkning, risikovurderinger og forskning til den norske matforvaltningen og som støtte til bærekraftige bionæringer. Veterinærinstituttet har en fri og uavhengig rolle i faglige spørsmål.

Veterinærinstituttet
Vaeterinaerinstituttet.jpg
Veterinærinstituttets hovedkontor inntil 2021 lå på Adamstuen
TypeForvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1891[1]
Org.nummer970 955 623
Adm. dir.Jorun Jarp[2]
HovedkontorÅs
UnderlagtLandbruks- og matdepartementet
Nettsidevetinst.no

Veterinærinstituttets viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, landdyr og mennesker innenfor konseptet Én helse. Diagnostikk og kunnskapsutvikling alltid vært et fundament for instituttets virksomhet. I dag er kjerneaktivitetene i tillegg forskning, innovasjon, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.

Statlig tilknytningRediger

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Faglig og økonomisk sorterer Veterinærinstituttet både under Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Bevilgninger over statsbudsjettet utgjør mellom 40 og 50 prosent av totalinntekten, resten er inntekter skaffet til veie gjennom forskningsprosjekter og oppdrag – som regel etter konkurranse.

Veterinærinstituttet samarbeider tett med forvaltningsinstitusjoner, en rekke universiteter og forskningsinstitutter, næringsaktører og andre faginstanser nasjonalt og internasjonalt. Veterinærinstituttets viktigste forvaltningspartnere er Mattilsynet, men også NIBIO, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet samt Folkehelseinstituttet og helsemyndighetene.

HistorieRediger

Veterinærinstituttet ble etablert i Oslo i 1891 som et diagnoselaboratorium for dyresykdommer i landbruket. Instituttet var da det første av sitt slag i Norden. Veterinærinstituttets hovedoppgave var fra starten av å bekjempe og utrydde alvorlige smittsomme dyresykdommer som tuberkulose, hønsetyfus og brucellose som truet både dyr og mennesker. Instituttet fikk etter hvert i oppdrag å forebygge også andre sykdomsutbrudd, samt produsere ulike sera og vaksiner. Parallelt med framveksten av oppdrettsnæringen i Norge, har instituttet fra 1960- og 70-åra arbeidet med fiskehelse og –velferd til det som i dag utgjør om lag halvparten av instituttets aktivitet. I 1990-årene ble instituttet utvidet med regionale enheter i Bergen, Harstad, Sandnes, Trondheim og Tromsø. De seneste tiårene ble arbeidet for å overvåke, begrense og øke kunnskapen om  antibiotikaforbruk, forekomst av antimikrobiell resistens og bekjempelse av toksinologiske agens i miljøet mer i fokus sammen med en satsing på epidemiologisk kunnskapsutvikling i smittesporing, sykdomsbekjempelse og risikovurdering  dag berører den faglige virksomheten hele næringskjeden fra planter via fôr, fisk, landdyr og mat til mennesker.

OrganiseringRediger

Veterinærinstituttets historiske base er i Oslo. Fra 1914 til 2021 holdt instituttet til på Adamstuen i Oslo, på et delt område med Mattilsynet, VESO og den tidligere Veterinærhøgskolen som nå heter NMBU Veterinærhøgskolen. I 2008 vedtok Stortinget å bygge nye fasiliteter for Veterinærinstituttet, og i 2021 ble Veterinærinstituttet samlokalisert med NMBU Veterinærhøgskolen på Ås.

Veterinærinstituttet er i dag en helhetlig, nasjonal kunnskapsinstitusjon som utfører en risikobasert overvåkning på oppdrag fra forvaltningen. I tillegg til Oslo/Ås har instituttet kontorer fem steder fra Sandnes i sør til Tromsø i nord. Formålet er å kunne tilby diagnostikk og kunnskapstjenester over hele landet tilpasset regionale og nasjonale behov i forvaltning og næringsliv.

Veterinærinstituttet har 330 medarbeidere. Av disse har 122 doktorgrad og de aller fleste høyere utdanning.

ReferanserRediger

  1. ^ Om oss
  2. ^ Nytt bygg og ny direktør for Veterinærinstituttet. Landbruk 24. Besøkt 1. september 2021.

Eksterne lenkerRediger