Innovasjon Norge

statlig norsk særlovselskap

Innovasjon Norge er et statlig norsk særlovselskap[1] stiftet i 2003. Innovasjon Norges formål er å være staten og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.[2] Selskapet eies 51 prosent av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 49 prosent av fylkeskommunene. Fylkeskommunene ble deleiere av Innovasjon Norge fra januar 2010.

Innovasjon Norge
Innovasjon Norge-logo.svg
Org.formAnnet foretak ifølge særskilt lov
Org.nummer986 399 445
BransjeNasjonal utviklingsbank
Etablert19. desember 2003
Forgjenger(e)Statens veiledningskontor for oppfinnere, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Norges Turistråd
Hovedkontor AkersgataRediger på Wikidata
LandNorge
Styreleder Gunnar BovimRediger på Wikidata
Adm. dir. Håkon Haugli (2019–)Rediger på Wikidata
Nettsted Offisielt nettsted

Innovasjon Norge
59°54′40″N 10°44′21″Ø

Til sammen 9,2 milliarder kroner ble bevilget til Innovasjon Norge av Stortinget og fylkestingene for 2021.[3] Det omfattet tilskudd til lån, tilskudd, garantier, rådgivning, profilering og nettverk gjennom ulike tjenester.[4] Sammen med midler fra private investorer bidro støtte fra Innovasjon Norge til investeringer i næringlivet på i alt 31,5 milliarder kroner.[5]

Administrerende direktør for selskapet er Håkon Haugli. Styreleder er Gunnar Bovim.[6]

HistorikkRediger

Innovasjon Norge ble stiftet som særlovselskap 19. desember 2003 ved fusjon av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO).[7] Statens nærings- og distriktsutviklingsfond var et resultat av mange tidligere fusjoner og sammenslåinger, hvor bl.a. Distriktenes utbyggingsfond, Industrifondet, Industribanken, Fiskarbanken, Landbruksbanken, Småbedriftsfondet og fylkeskommunenes næringsavdelinger ble samlet. Selskapets opprinnelse kan spores tilbake til etableringen av Norges Hypotekbank i 1852.[8]

Fra 2004 til 2009 var Nærings- og handelsdepartementet 100 prosent eier av Innovasjon Norge. Våren 2008 vedtok Stortinget, som en del av forvaltningsreformen, at fylkeskommunene ble deleiere av Innovasjon Norge fra 1. januar 2010.[9] Hensikten var å styrke regionenes innflytelse i innovasjons- og næringspolitikken,[10] og sørge for økt koordinering mellom regional og nasjonal politikk.

FormålRediger

Selskapet forvalter bedriftsrettede ordninger på oppdrag fra flere departementer og fylkeskommunene med mål om økt eksport, utvikling av grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser. Virkemidlene har som felles hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter.[11][12]

BudsjettRediger

Selskapets økonomiske rammer fastsettes i statsbudsjettet.[13]

Innovasjon Norge mottok i 2021 bevilgninger og oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkeskommunene[14]. Med utgangspunkt i statsbudsjettet gir oppdragsbrevene en oversikt over oppdragsgivernes forventninger og krav til Innovasjon Norges virksomhet.

VirksomhetRediger

Innovasjon Norge er en rådgiver for eiere og oppdragsgivere og yter tjenester for norske gründere og bedrifter knyttet til oppstart av bedrift,[15] innovasjon og utvikling,[16] eksport og internasjonal satsing.[17] I tillegg har Innovasjon Norge tilbud for landbruk,[18] reiseliv,[19] skipsfart og fiske.[20][21]

Selskapet bidrar gjennom finansiering, kompetanse, rådgiving, nettverk og profilering.

OrganiseringRediger

Innovasjon Norge har hovedkontor i Oslo, regionkontorer i hele landet og tilstedeværelse i 23 land.[22] Styret[23] har ansvaret for selskapets samlede virksomhet og fatter vedtak i henhold til lov om Innovasjon Norge § 17 og i forskrift i medhold av loven. Styret gir selskapets administrasjon fullmakt til å treffe beslutninger på styrets vegne. Hovedstyret har ni medlemmer, pluss de ansattes to representanter.[24]

Ledelse og styreRediger

Administrerende direktør
Styreledere

ReferanserRediger

  1. ^ «Lov om Innovasjon Norge». Besøkt 16. august 2022. 
  2. ^ «Oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet» (PDF). Besøkt 16. august 2022. 
  3. ^ NTB (2. januar 2022). «9 milliarder i støtte fra Innovasjon Norge i fjor». E24. 
  4. ^ «Innovasjon Norges årsrapport for 2021». Besøkt 16. august 2022. 
  5. ^ «Årsrapport 2021». www.innovasjonnorge.no (norsk). Besøkt 16. juli 2022. 
  6. ^ Furberg, Kristoffer (3. mai 2018). «Bovim valgt som ny styreleder». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 3. mai 2018. 
  7. ^ Rossen, Eirik (8. oktober 2003). «Slår sammen hjelp til innovasjon». Digi.no. 
  8. ^ «Innovation Norway in 150 years (Youtube)». Besøkt 6. februar 2022. 
  9. ^ «Fylkeskommunen blir deleier i Innovasjon Norge». Østlendingen. 25. mars 2010. 
  10. ^ «NFD om forskning og innovasjonspolitikk». Besøkt 19. august 2022. 
  11. ^ «Oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet» (PDF). Besøkt 16. august 2022. 
  12. ^ «Innovasjon Norges artikkel om ny strategi i 2019». Besøkt 16. august 2022. 
  13. ^ Nærings- og fiskeridepartementet (12. oktober 2021). «Prop. 1 S (2021–2022)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  14. ^ «Våre oppdrag». www.innovasjonnorge.no (engelsk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  15. ^ «INs tjenester». 
  16. ^ «INs tjenester». 
  17. ^ «INs tjenester». 
  18. ^ «INs tjenester». 
  19. ^ «INs tjenester». 
  20. ^ «INs tjenester». 
  21. ^ «Oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet 2018» (PDF). Besøkt 16. august 2022. 
  22. ^ «Oversikt over kontorer i Norge og utland». Besøkt 17. august 2022. 
  23. ^ «Innovasjon Norges styre». Besøkt 17. august 2022. 
  24. ^ «Nærings- og fiskeridepartementets omtale av styret i Innovasjon Norge». Besøkt 19. august 2022. 
  25. ^ «Hans Martin Vikdal konstitueres som administrerende direktør for Innovasjon Norge». www.innovasjonnorge.no (norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  26. ^ «Styrets årsberetning 2014» (PDF). Besøkt 16. juli 2022. 
  27. ^ «Årsrapport 2004» (PDF). Besøkt 16. juli 2022. 

Eksterne lenkerRediger