Innovasjon Norge

statlig norsk særlovselskap

Innovasjon Norge er et statlig norsk særlovselskap stiftet i 2003 etablert gjennom en sammenslåing av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere.

Innovasjon Norge
Org.formAnnet foretak ifølge særskilt lov
Org.nummer986 399 445
BransjeNasjonal utviklingsbank
Etablert19. desember 2003
Forgjenger(e)Statens veiledningskontor for oppfinnere, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Norges Turistråd
Hovedkontor AkersgataRediger på Wikidata
LandNorge
Styreleder Gunnar BovimRediger på Wikidata
Adm. dir. Håkon Haugli (2019–)Rediger på Wikidata
Nettsted Offisielt nettsted

Innovasjon Norge
59°54′40″N 10°44′21″Ø

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmålet med Innovasjon Norge er at selskapet skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige muligheter. Dette skal nås gjennom delmålene flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Til sammen 7,0 milliarder kroner ble bevilget til Innovasjon Norge av Stortinget og fylkestingene. Sammen med låneordningene, bidro Innovasjon Norge i 2021 med 10,1 milliarder kroner til næringslivet. Dette omfattet lån, tilskudd, garantier, rådgivning, profilering og nettverk gjennom Innovasjon Norges ulike tjenester. Midler bevilget fra Innovasjon Norge gikk til investeringer i næringslivet på til sammen 31,5 milliarder kroner.[1] Norske bedrifter mottok med dette risikoavlastning i form av tilskudd, garantier og lån, samt rådgivnings-, nettverk- og profileringstjenester.

Selskapet eies 51 prosent av Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 49 prosent av fylkeskommunene. Fylkeskommunene ble deleiere av Innovasjon Norge fra januar 2010.

Administrerende direktør for selskapet er Håkon Haugli. Styreleder er Gunnar Bovim.[2]

HistorikkRediger

Innovasjon Norge ble stiftet som særlovselskap 19. desember 2003 ved fusjon av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). Statens nærings- og distriktsutviklingsfond var selv resultat av mange tidligere fusjoner og sammenslåinger, hvor bl.a. Fiskarbanken, Landbruksbanken, Industrifondet, Industribanken,Småbedriftsfondet, Distriktenes utbyggingsfond og fylkeskommunenes næringsavdelinger ble samlet. Selskapets opprinnelse kan spores tilbake til etableringen av Kongelige Norske hypotekbank i 1852[3].

Fra 2004 til 2009 var Nærings- og handelsdepartementet 100 prosent eier av Innovasjon Norge. Våren 2008 vedtok Stortinget, som en del av forvaltningsreformen, at fylkeskommunene blir deleiere av Innovasjon Norge fra 1. januar 2010. Hensikten var å styrke regionenes innflytelse i innovasjons- og næringspolitikken, og sørge for økt koordinering mellom regional og nasjonal politikk, samt gjennomføring av denne. Innovasjon Norge eies fra 1. januar 2010 av staten ved Nærings- og handelsdepartementet (51 %) og fylkeskommunene (49 %).

Selskapets samfunnsoppdragRediger

Formål og målRediger

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet forvalter bedriftsrettede virkemidler på oppdrag fra ulike departementer og fylkeskommunene med mål om økt eksport, utvikling av nye grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser. Dette er virkemidler med felles hovedmål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter gjennom delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Hovedføringene til Innovasjon Norge er i nærings- og regionalpolitikken, som inkluderer, men ikke er begrenset til innovasjon.

Målstrukturen til Innovasjon Norge er felles for alle selskapets oppdragsgivere og ligger til grunn for alle oppdrag som gis selskapet. Målstrukturen er overordnet øvrige føringer og styringssignaler. Dette gjelder også føringer i oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper.

Hovedmålet og delmålene ligger til grunn for styringsdialogen mellom eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge. Innovasjon Norges virksomhet og prioriteringer skal være i tråd med denne målstrukturen

Strategiske prioriteringerRediger

Innovasjon Norge skal være en sparringpartner for næringslivet i alle regioner ved å:

•        møte kundene der de er og være enkle å bruke

•        prioritere de som evner, vil og kan

•        ta utgangspunkt i kundenes behov og gi dem relevant informasjon utfordre kundene og henvise til andre


Innovasjon Norge skal jobbe for at flere bedrifter lykkes med bærekraftig vekst og eksport ved å:

•       løfte de beste bedriftene ut i internasjonale markeder og bygge nye eksportnæringer

•        utfordre våre kunder til å vurdere bærekraftrisiko

•        koble kompetanse og kapital slik at flere lykkes

•       utvikle finansielle virkemidler for vekstfasen og utløse privat kapital


Innovasjon Norge skal bidra til å skape arbeidsplasser i hele landet ved å:

•        være med på å bygge innovative økosystemer som løser regionale utfordringer

•        delta i de regionale partnerskapene for å skape vekst basert på regionale forutsetninger

•        koble sammen det regionale, nasjonale og internasjonale


Innovasjon Norge skal jobbe for at næringslivet løser samfunnsutfordringer ved å:

•        mobilisere norske miljøer til Horisont Europas klynger og Missions

•        sikre at flere norske bedrifter kan levere nye, innovative løsninger til offentlig sektor


Innovasjon Norge skal gi kunnskapsbaserte råd om hva som virker ved å:

•        være en lyttepost for regionale og nasjonale myndigheter

•        analysere og formidle og gi råd om hva som virker i innovasjonspolitikken

•        bidra til en kunnskapsbasert debatt om innovasjon i det offentlige rom

Bevilgninger og oppdragRediger

Selskapets økonomiske rammer fastsettes i statsbudsjettet.[4]

Innovasjon Norge mottok i 2021 bevilgninger og oppdrag formulert i oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkeskommunene[5]. Med utgangspunkt i statsbudsjettet gir oppdragsbrevene en samlet oversikt over oppdragsgivernes forventninger og krav til Innovasjon Norges virksomhet. Brevene gir videre oversikt over Innovasjon Norges bevilgningsrammer og eventuelle føringer knyttet til tildelte rammer.

Innovasjon Norge samler de mottatte bevilgninger i ett samlet tjenestetilbud til grundere og bedrifter og tilbyr ulike finansierings-, kompetanse-, rådgivnings-, nettverks- og profileringstjenester.

Innovasjonspolitisk rådgiverRediger

Innovasjon Norge er en innovasjonspolitisk rådgiver for eiere og oppdragsgivere. Denne rollen kan deles i fire: Innovasjon Norge har en lyttepostfunksjon i markedene nasjonalt og internasjonalt, og formidler denne kunnskapen tilbake til selskapet og eierne. Innovasjon Norge evaluerer og måler effekter av tjenestene og programmene og sikrer at de virker. Videre fremmer Innovasjon Norge innovasjonspolitiske innspill som kan bidra til økt måloppnåelse til oppdragsgiverne. Selskapet skal også fremme debatt om innovasjonspolitikk i det offentlige ordskiftet. Innovasjon Norge har inngått langsiktig samarbeid med akademia for å komplementere sine egne analyser i arbeidet med å fremme kunnskapsbaserte råd i innovasjonspolitikken.

InnovasjonstalenRediger

Innovasjonstalen ble første gang levert i 2013 og er blitt et årlig arrangement hvor Innovasjon Norge presenterer det de mener er viktig for å få til verdiskaping i Norge og gir sine innovasjonspolitiske råd til næringsministeren.[6]

Resultat- og effektmålingerRediger

For å vurdere Innovasjon Norges bidrag til hovedmål og delmål er det etablert et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) som, sammen med evalueringer og andre støttende analyser, gir selskapet, oppdragsgivere, eiere og andre interessenter relevant styringsinformasjon om selskapets virksomhet og måloppnåelse.

Målstrukturen til Innovasjon Norge er felles for alle selskapets oppdragsgivere og ligger til grunn for alle oppdrag som gis selskapet. Målstrukturen er overordnet øvrige føringer og styringssignaler. Dette gjelder også føringer i oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper.

Hovedmålet og delmålene ligger til grunn for styringsdialogen mellom eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge. Innovasjon Norges virksomhet og prioriteringer skal være i tråd med denne målstrukturen.

Mål- og resultatstyringssystemet setter overordnede mål og indikatorer for Innovasjon Norges virksomhet og gir sammen med støttende analyser og evalueringer en indikasjon på om selskapet når sine mål. Det kan også være et verktøy for å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler. Uavhengige evaluatorer gjennomfører årlige «kundeeffektundersøkelser» for å dokumentere «de innsatser, effekter og resultater som skapes» av selskapets aktiviteter. Disse gjennomføres i to faser: én i året etter virksomhetsåret («førundersøkelsen») og én fire år etter virksomhetsåret («etterundersøkelsen»). Resultatene inntas i selskapets årsrapportering og i de årlige statsbudsjetter[7].

Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem ble operasjonalisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2015. Metoden går ut på å sammenligne indikatorer for bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge med en gruppe av likeartede foretak som ikke har fått støtte. Resultatindikatorene hentes fra Innovasjon Norge og fra kundeeffektundersøkelser utført av Oxford Research. I tillegg suppleres effekt- og resultatindikatorene med støttende analyser bestående av indikatorene lønnsomhetsvekst og vekst i sysselsetting. Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) overtok i 2018 oppdraget etter SSB og har også gjennomført analysene i 2020. SØA benytter samme metode som SSB. Effekter er målt som forskjeller i gjennomsnittlig årlig vekstrate mellom Innovasjon Norge-kunder og kontrollgruppen i den første treårsperioden etter støtte fra Innovasjon Norge (årlig mervekst i forhold til kontrollgruppen).

Selskapets tjenestetilbudRediger

Innovasjon Norge tilbyr tjenester rettet inn mot behov norske grundere og bedrifter har knyttet til

  • Oppstart av bedrift[8]
  • Innovasjon og utvikling[9]
  • Eksport og internasjonal satsing[10]

I tillegg har Innovasjon Norge tilbud rette mot særskilte behov innen


Innovasjon Norge tilbyr kompetanse og kapital gjennom fem tjenestetyper;

Selskapets organiseringRediger

Organisering og styringsorganerRediger

Innovasjon Norge ble stiftet 19. desember 2003, har hovedkontor i Oslo, regionkontorer i hele landet og tilstedeværelse i 23 internasjonale markeder. Organisasjonen binder sammen det lokale, det regionale, det nasjonale og det internasjonale på ett og samme sted.

Selskapet eies 51 prosent av Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 49 prosent av fylkeskommunene. Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap, hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås.

Styret er ansvarlig for forvaltning og forsvarlig organisering av Innovasjon Norges virksomhet. Innovasjon Norge har et styre[14] som har ansvaret for selskapets samlede virksomhet og fatter vedtak i henhold til lovens § 17 og i forskrift gitt i medhold av loven. Styret kan gi selskapets administrasjon fullmakt til å treffe beslutninger på styrets vegne. Hovedstyret skal maksimalt ha ni – 9 – medlemmer, ikke medregnet de ansattes to representanter.

Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet.  Innovasjon Norge forholder seg til retningslinjer for eierstyring av selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. I tråd med krav fra Nærings- og fiskeridepartementet følger selskapet anbefalingene fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) om eierstyring og selskapsledelse så langt det er relevant for selskapet.

Foretaksmøtet behandler saker i henhold til lov om Innovasjon Norge.

Ledelse og styreRediger

Administrerende direktør
Styreledere

Kundedialog og saksbehandlingRediger

Innovasjon Norge ønsker en aktiv dialog med sine kunder gjennom søknadsprosessen med mål om å finne den beste og rette tjenesten for det respektive prosjekt.

Vurderingen av hvorvidt et prosjekt oppfyller kriteriene gjøres av Innovasjon Norges saksbehandlere basert på løpende kundedialog og fremlagt dokumentasjon fra søker. På større prosjekter benyttes paneler med representanter fra akademia og næringsliv.

Medarbeidere i Innovasjon Norge taushetsplikt om andres forretningsmessige eller private forhold som de blir kjent med i sitt arbeid. Denne forpliktelsen gjelder også etter at vedkommende har sluttet å arbeide for Innovasjon Norge. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor medarbeidere som ikke har behov for opplysningene i sitt arbeid. Taushetsplikten skal ikke hindre medarbeidere i å informere overordnede om forhold som antas å være i strid med gjeldende lover og forskrifter.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Innovasjon Norge har  taushetsplikt om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold. Taushetsplikten er regulert i lov om Innovasjon Norge § 27 og omfatter blant annet ansatte, personer med tillitsverv og konsulenter. Bestemmelsen er i sin helhet satt inn nedenfor.

Formålet med den lovbestemte taushetsplikten er å sikre likebehandling og beskytte interessene til samtlige aktører som utleverer informasjon om forretningsmessige eller private forhold til Innovasjon Norge. Den lovbestemte taushetsplikten gir et tilstrekkelig rettslig vern og brudd på taushetsplikten er straffbart etter straffeloven §§ 209 og 210. Straffebestemmelsen rammer også taushetsbrudd som skjer etter at tjenesten eller arbeidet for Innovasjon Norge er avsluttet.

Informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt vil ikke kunne utleveres til tredjeparter som begjærer innsyn etter offentlighetsloven. Taushetserklæringer, konfidensialitetsavtaler og liknende avtaler som har til hensikt å utvide Innovasjon Norges taushetsplikt vil imidlertid være irrelevante og uten rettslig betydning når omfanget av innsynsretten skal fastsettes, jf. offentlighetsloven § 13.

På denne bakgrunn er det rettslig sett verken adgang til eller behov for at Innovasjon Norge påtar seg en mer omfattende taushetsplikt enn det som følger av lov om Innovasjon Norge § 27.

Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle kan eller skal gis til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 13 d andre og tredje ledd og § 13 e kommer til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger kan utleveres til utenforstående etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder.

Taushetsplikt etter denne bestemmelsen gjelder også for en eier, oppdragsgiver eller andre offentlige myndigheter som mottar opplysninger fra selskapet, og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for disse.

ReferanserRediger

  1. ^ «Årsrapport 2021». www.innovasjonnorge.no (norsk). Besøkt 16. juli 2022. 
  2. ^ Furberg, Kristoffer (3. mai 2018). «Bovim valgt som ny styreleder». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 4. mai 2018. Besøkt 3. mai 2018. 
  3. ^ «Innovation Norway in 150 years». Besøkt 6. februar 2022. 
  4. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (12. oktober 2021). «Prop. 1 S (2021–2022)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  5. ^ «Våre oppdrag». www.innovasjonnorge.no (engelsk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  6. ^ «Innovasjonstalen 2022». 
  7. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (12. oktober 2021). «Prop. 1 S (2021–2022)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  8. ^ «INs tjenester». 
  9. ^ «INs tjenester». 
  10. ^ «INs tjenester». 
  11. ^ «INs tjenester». 
  12. ^ «INs tjenester». 
  13. ^ «INs tjenester». 
  14. ^ Styret (innovasjonnorge.no)
  15. ^ «Hans Martin Vikdal konstitueres som administrerende direktør for Innovasjon Norge». www.innovasjonnorge.no (norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  16. ^ «Styrets årsberetning 2014» (PDF). Besøkt 16. juli 2022. 
  17. ^ «Årsrapport 2004» (PDF). Besøkt 16. juli 2022. 

Eksterne lenkerRediger