Tripolitania
Tripolitania (arabisk: طرابلس, Tarābulus; berbisk: Ṭrables) er et historisk område i Libya, og en tidligere libysk provins. Området har en rik oldtidshistorie helt fra fønikisk tid.[1]
| Tripolitania | |||
|---|---|---|---|
| طرابلس, Tarābulus (arabisk) | |||
|
| |||
| Land |  Libya | ||
| Status | Historisk region og tidligere libysk provins (1934–1963) | ||
| Adm. senter | Tripoli | ||
| Areal | 353 000 km² | ||
| Befolkning | 3601853 (2006) | ||
| Bef.tetthet | 10,2 innb./km² | ||
 Tripolitania 32°54′00″N 13°11′00″Ø | |||
Brorparten av Tripolitania er del av Sahara, som rekker frem til kysten. Befolkningen er dermed hovedsakelig bosatt i oaser langs kysten. Jordbruket består av blant annet dadler, korn, mandler, og oliven, samt feavl.[1]
Navn
redigerTripolitania heter på arabisk طرابلس, Ṭarābulus; på berbisk Ṭrables. Disse navnene har opphav i latinske Regio Tripolitana, gjennom vulgærlatin *Trapoletanius.
Navnet kommer av greske Tripolis (av gresk tri- – «tre», og polis – «byer»), etter områdets tre hovedbyer: Leptis Magna (dagens Labdah), Oea (dagens Tripoli) og Sabratha (dagens Sarbratah).[1]
Historie
redigerOldtiden
redigerUtdypende artikler: Oldtidens Libya, Romersk Libya og Bispedømmet Afrika
Den fønikiske sivilisasjon grunnla tre kolonier ved Sirte-golfen i det 7. århundre f.Kr., og tre hovedbyer gav senere området navnet Tripolis (av gresk tri- – «tre», og polis – «byer»); de tre byene var Leptis Magna (dagens Labdah), Oea (dagens Tripoli) og Sabratha (dagens Sarbratah).[1] De tre byene utgjorde også senere den østlige provinsen til det fønikiske riket Karthago. Etter Karthagos fall til Roma i 146 f.Kr. falt Tripolitania til numidisk styre, før romerne innlemmet området som provinsen Africa Nova i 46 f.Kr.[1] Vandalene hærtok Tripolitania i år 435, før de ble drevet ut av Det bysantinske rike i år 534.[1]
Middelalderen
redigerUtdypende artikkel: Osmansk Tripolitania
Arabiske erobrere erobret brorparten av Tripolitania fra 643 av, etter hærtakelsen av Tripoli. De islamske erobrerne møtte derimot videre motstand fra berberne i innlandet. Etter en tid med direkte styre fra Damaskus i Syria ble området kontrollert av en rekke arabiske og berbiske dynastier fram til normannernes invasjon fra Sicilia i 1140-årene; normannerne ble drevet ut av almohadene. I 1510 erobret spanskekongen Ferdinand området, som han deretter gav til Johannitterordenen fra Malta i 1530. Ordenen fikk landområdet for å forsvare det mot de muslimske tyrkerne, men i 1551 ble Tripolitania underlagt Det osmanske rike.[1] Området nøt indre selvstyre under Karamanli-dynastiet fra 1711 til 1835. Da tok osmanene tilbake direkte kontroll. Innen den tid var Tripoli et rede for Middelhavets korsarer, og sjørøveraktiviteten førte til at flere stormakter, blant annet Frankrike, Storbritannia og USA, sendte marinestyrker til regionen.[1]
Tripolitania har historisk sett vært vestvendt, det vil si mot Maghreb, den vestre delen av den islamske verden; dette i motsetning til Kyrenaika og Fezzan.[1]
Moderne historie
redigerUtdypende artikkel: Italiensk Libya
Som følge av den italiensk-tyrkiske krig ble Tripolitania og Kyrenaika avstått til Italia i 1911, før det ble gjort til italiensk protektorat i 1912. I første verdenskrigs kjølvann ble Republikken Tripolitania etablert i 1918, med selvstendighetserklæring proklamert i 1919. Staten gikk derimot i oppløsning i 1923, etter at staten ikke mottok noe internasjonal anerkjennelse. Italiensk kolonisering ble iverksatt etter krigen, og italienske bondefamilier ble invitert til å etablere seg i landet.[1] I perioden 1927–1934 administrert som egen italiensk koloni, og innen andre verdenskrig utbrudd var omtrent 50 000 italienere bosatt i Tripolitania, som sammen med resten av det fremtidige Libya hadde blitt innlemmet i Italia i 1938. Under andre verdenskrig var Libya en viktig krigsskueplass, og etter ørkenfelttogets slutt ble en britisk militæradministrasjon etablert i Tripolitania i 1943. I 1951 ble Tripolitania del av den føderale staten Libya, med Tripoli fungerende som en av to hovedsteder. Fra 1963 av ble Libya et «forent kongedømme», og inndelingen i provinser ble opphevet.[1]