Åpne hovedmenyen

Rode var i tidligere tider
a) et mye brukt flate- og lengdemål i Skandinavia, også i Norge

b) et administrativ område.

c) et gresk kvinnenavn som betyr rose. Har også latinsk opphav og betyr da «kvinne fra Rhodos». Navnet finnes i Bibelen - Apostelens gjerninger 12.13.

FlatemålRediger

En rode tilsvarte 1/100 mål eller 100 kvadratfot. Størrelsen varierte således med fotens lengde. Da metersystemet ble innført i Norge ble en rode lik 9,8439062 kvadratmeter.

LengdemålRediger

Som lengdemål tilsvarte en rode opprinnelig 5 alen, og har således variert fra 2,765-3,163 meter (avhengig av hva alnet ble regnet som). Da metersystemet ble innført i Norge ble en rode lik 3,1375 meter (tilsvarende 10 fot à 0,31375 m) .

Administrativ inndelingRediger

En rode blir i dag regnet som den minste administrative inndelingen i en kommune, og brukes således fortsatt i Norge som benevnelse. Kommunene deles vanligvis inn i et antall roder, som har særlig betydning i forbindelse med valg. En rode kan for eksempel være 2-6 kvartal i størrelse.

Flere norske byer ble delt inn i roder på 1600-tallet, for eksempel Bergen hadde 24 roder senest fra 1657 [1]. Borgerne i hver rode hadde ansvar for en rekke fellesoppgaver, vakthold, orden, brannforebygging og brannslokking, dels ble oppgavene utført på dugnadsbasis dels som skattlegging.

 Denne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.