Rode
Rode var i tidligere tider:
a) et mye brukt flate- og lengdemål i Skandinavia, også i Norge
b) et administrativ område
c) et gresk kvinnenavn som betyr rose. Har også latinsk opphav og betyr da «kvinne fra Rhodos». Navnet finnes i Bibelen - Apostelens gjerninger 12.13.
Flatemål rediger
En rode tilsvarte 1/100 mål eller 100 kvadratfot. Størrelsen varierte således med fotens lengde. Da metersystemet ble innført i Norge ble en rode lik 9,8439062 kvadratmeter.
Lengdemål rediger
Som lengdemål tilsvarte en rode opprinnelig 5 alen, og har således variert fra 2,765-3,163 meter (avhengig av hva alnet ble regnet som). Da metersystemet ble innført i Norge ble en rode lik 3,1375 meter (tilsvarende 10 fot à 0,31375 m).
Administrativ inndeling rediger
En rode blir i dag regnet som den minste administrative inndelingen i en kommune, og brukes således fortsatt i Norge som benevnelse. Kommunene deles vanligvis inn i et antall roder, som har særlig betydning i forbindelse med valg. En rode kan for eksempel være 2-6 kvartal i størrelse.
Flere norske byer ble delt inn i roder på 1600-tallet, for eksempel Bergen hadde 24 roder senest fra 1657 [1]. Borgerne i hver rode hadde ansvar for en rekke fellesoppgaver, vakthold, orden, brannforebygging og brannslokking, dels ble oppgavene utført på dugnadsbasis dels som skattlegging.