Meterkonvensjonen

Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal tekniskvitenskapelig traktat mellom en rekke nasjoner, som førte til at metersystemet ble innført. Konvensjonen gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden. Meterkovensjonen er således selve grunnlaget for SI-systemet og bygger på franske forskningsstudier av meteren som ny måleenhet på slutten av 1700-tallet. Frankrike var første nasjon som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).

Norge som første land i 1875

Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. Norge ble dermed det første land som sluttet seg til meterkonvensjonen, og Ole Jacob Broch, som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Frankrike.

Meterkonvensjonen i dag

Meterkonvensjonen er en internasjonal traktat som Norge kom med i ved starten i 1875. Her binder Norge og de 50 andre signatarene seg til å benytte det metriske SI-systemet. Nye definisjoner av enheter, og nye, nøyaktigere verdier av naturkonstanter vedtas i meterkonvensjonens øverste organ Generalkonferansen for mål og vekt (fransk Comité International des Poids et Mesures, CIPM), som møtes hvert fjerde år. Under konvensjonen drives et utøvende organ Det internasjonale byrå for mål og vekt (fransk Bureau International des Poids et Mesures, BIPM) i Paris, med tilhørende internasjonalt forskningslaboratorium. BIPM har hovedkvarter i Sevres nær Paris. Det finansieres av meterkonvensjonens medlemsland i fellesskap og drives under overvåking av CIPM. BIPM sitt mandat er å skaffe basis for et felles målesystem verden over, sporbart til de internasjonale SI-enhetene. Meterkonvensjonen har 10 «konsultative komitéer» for ulike fagområder.

I USA lever fot og engelske mil i beste velgående, til tross for at USA signerte meterkonvensjonen i 1875. Tilpasningen er meget kostbar og langsom. Det sies: «They approach the metric system - inch by inch» (tomme for tomme).

Nasjonale laboratorier

Deltakerlandene i meterkonvensjonen har ett eller flere nasjonale måletekniske laboratorier, og det er inngått en avtale om gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kalibreringsbevis. Avtalen kalles «Mutual Recognition Arrangement» (MRA) og ble inngått 1999. Den er signert av 45 land, deriblant Norge ved Justervesenet. Statens strålevern og NILU er også med i avtalen. MRA-en innebærer for deltakerne:

• De må delta i sammenliknende målinger, «interkompareringer» («key-comparisons») for å demonstrere sin kompetanse regelmessig
• Resultater fra interkompareringene på nøkkelområder og «beste måleevne» offentliggjøres i en database som publiseres på hjemmesiden til BIPM.[1]
• Laboratoriene skal kvalitetssikres etter ISO/IEC 17025.

Historiske definisjoner

Iridium-platina standard-meter

Den første meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 ble en prototype på en meter gjort i platina. I 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium.

Definisjonen på hva en meter er har endret seg gjennom årene:

År	Definisjon
1791	Den franske nasjonalforsamlingen aksepterte 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel lengdegrad, dvs. avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris.
1906	1 000 000/0,64384696 bølgelengder av den røde linjen i kadmiumspektrumet i luft
1960	1 650 763,73 bølgelengder av ioniserende stråling produsert av et krypton-86-atom som går fra energinivået 2p10 til 5d5
1983	Strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299 792 458 sekund

Se også

• Meter
• SI-systemet
• Stortingets raskeste vedtak

Eksterne lenker

• (en) Metre Convention – kategori av bilder, video eller lyd på Commons