Åpne hovedmenyen
Minnestein der kapellet sto

Døving kapell var en kirke på gården Døving i Valldal på Sunnmøre. Det var minst to kirkebygg på stedet, det siste sto frem til 1812. Det eldste kirkebygget er ikke tidfestet, men det dreier seg antakelig om en stavkirke reist i middelalderen før 1450.

Tidlig på 1600-tallet ble den daværende stavkirken i bygdesenteret på Sylte revet og flyttet til Dale på andre siden av fjorden. I lang tid var derfor Døving kapell den eneste kirken i Valldal, til tross for at Valldal er den største bygda i Norddal. I 1812 ble kirkebygget på Døving tatt ned og satt opp igjen på strandstadet og bygdesenteret Sylte.[1] På utskiftingskartet fra 1876 er kirkegården inntegnet. I 2007 ble det satt opp en minnestein omtrent der kapellet sto. Det eldgamle alterbordet av stein ble benyttet som trappehelle i den nye kirken på Sylte. Denne steinhellen med innhogd gjemmested for oblater eller relikvie står nå oppstilt i Sylte kyrkje. Hans Strøm beskriver dette alterbordet slik: «et ældgammelt Alter Bord, bestaaende af en heel Steen, hvori sees et firkantet Hul med Steen-Laag over».[2] Minnesteinen og alterbordet er nå de eneste sporene etter det gamle kapellet på Døving.

Hans Strøm skriver i 1766 «...et lidet capel, kaldet Døvings-Capel, bestandig har staaet fra de Catholske Tider, og hidindtil nogle faa Gange om Aaret været forsynet med Prædiken og Guds Tieneste, til Bekvemmelighed for Voldalens Beboere, og især for de gamle og skrøbelige, som ikke uden altfor stor Vanskelighed kan besøge den rette Sogne-Kirke.»[2]

Fram til en gang tidlig på 1600-tallet var det altså to kirker i Valldal, en på Sylte og et kapell på Døving bare 4 km fra hovedkirka på Sylte.[3] Det er uklart hvorfor det var to kirker i nedre del av den lange Valldalen. En hypotese er at Døving kapell i katolsk tid ble satt opp som et privat kapell.[1] Leonhard Tafjord skriver at gården Døving hørte til presten Iver Eriksen i Norddal (1590–1620), som samtidig eide Nedre Lande i Ørskog. Tafjord nevner da at Døving kan ha vært en stormannsgård med en «hogjendes kyrkja» (høgendeskirke), altså privat kapell for høvdingen eller storkaren der.[4]

«Dyffuings cappell» er nevnt i Trondhjems reformats 1589 og der heter det at kapellet ligger 3 «wegsøe» og ei halv mil til lands øst for (den daværende) hovedkirken i Ørskog.[5] Det står også at Døving kapell ligger ½ mil fra «Dall» kirke som var navnet på den daværende kirken på Sylte. I Døving kapell skulle det være gudstjeneste fire ganger i året i stedet for på Sylte. Det første kapellet på Døving kan ha vært en stavkirke, men det bygget som ble flyttet til Sylte var i tømmer og fra omkring 1754.[3] Da Hans Strøm besøkte stedet på 1760-tallet var den eldre, falleferdige «lille Kirke» borte og et nytt bygg i tømmer var oppført på samme sted.[2] Dette tømmerbygget var nesten 7 meter bredt og 17 meter langt, i tillegg var det et våpenhus eller inngangsparti på 3x3 meter.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Hoel, Peder (1963): 'Sylte kyrkje 1863-1963'. Norddal Sokneråd.
  2. ^ a b c Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.269-270.
  3. ^ a b Grunn og gror. Kultursoge (redigert av Ivar Kleiva). Norddal bygdebøker, 1976.
  4. ^ Tafjord, Leonhard (1966): Hus og heim – gard og grend. Norddal bygdebøker band II. Norddal sogenemnd.
  5. ^ Anne-Marit Hamre (red.): Trondhjems Reformats 1589 og Oslo domkapitels jordebok 1595, Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen, Bd. II., Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983, s.64.

Eksterne lenkerRediger

  • «Døving kapell». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.