Skogn prestegjeld
Skogn prestegjeld, også benevnt Alstadhaug prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Sør-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Levanger kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Alstadhaug kirke.
Skogns kirkesogn er nå en del av Levanger kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Refskeyna sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Skogn prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 hadde Skougen Præstegjeld [..] tri kircker som icke behoff giøres effterdi de ligge ner op till andre kircker, huilcke [er] Weiens, Suengaardz ock Munckebyes menigheder wij haffue lagtt till neste kircker. Och skall her effter gieldett betienes med tvende prester wdi de tri kircker som igjen bliffuer. Sogneprestens befaling var Wdi Alstehoug hoffuedkircken skall skie tieniste huer hellige dag. En kapellan skulle forrette Wdi Echnes kircke, tho hellige dage effter huer andre, och vdi Leffuangers kircke huer tridie helligdag.[4]
På moderne språk, var det i 1589 tre kirker i Skogn prestegjeld det ikke lenger var behov for, nemlig Veie, Svengård og Munkeby kirker. To prester skulle heretter betjene Alstadhaug hovedkirke og annekskirkene Ekne og Levanger.[5]
Skognen prestegjeld dannet grunnlaget for Skognen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 1. februar 1855 ble Skogn prestegjeld delt, slik at Levanger kjøpstad med Frol landsogn ble skilt ut som eget Levanger prestegjeld. Ved kgl.res. av 13. juni 1885 ble det tillatt å bygge et kapell og anlegge en gravplass på Buran i Markabygda, og ved kgl.res. av 6. juni 1889 ble Markabygda eget sogn.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 112.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.