Alstahaug prestegjeld
Alstahaug prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Alstahaug kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Alstahaug kirke.
Alstahaugs kirkesogn er nå en del av Alstahaug kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Álastarhaugr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Alstahaug prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Alstehoug Præstegjeld seks kirker og to kapell betjent av fire prester. Sognepresten skulle betjene Alstahaug hovedkirke og Sandnes kirke, mens Herøy og Tjøtta kirker ble betjent av en domestico sacellano (kapellan boende hos sognepresten). Nesna og Hemnes kirker og Dønnes kapell ble betjent av en residerende kapellan i Nesna, og til sist en kapellan som betjente Dolstad kirke i Vefsn.[4]
Vevelstad kirke ble innviet av biskop Schønheyder 16. september 1796 som annekskirke for den søndre delen av Tjøtta fjerding.[5] Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble i flere omganger delt, først ved kgl.res. av 30. januar 1731 ved at Ytre Ranen og Indre Ranen ble utskilt som egne prestegjeld. Delingen skulle imidlertid ikke iverksettes så lenge sognepresten Anders Dass var i live. Først etter hans død i 1736, ble nye prester for de respektive sognekall ble utnevnt 17. august 1736 og delingen bekreftet ved kgl.res. av 12. desember 1738.[6] Deretter ble Wefsen fradelt i 1767 og til sist Tjøtø og Herø i 1862. Ved reskriptet av 6. mars 1767, da Vefsn ble fradelt, ble det samtidig bestemt at Sandnes kapell, som var forfalt og var ubeleilig for menigheten, skulle nedlegges, og i stedet skulle det bygges kirke på Stamnes og opprettes et Stamnes sogn.[5]
Alstahaug prestegjeld dannet grunnlaget for Alstahaug formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Det residerende kapellaniet i Alstahaug ble nedlagt ved kgl.res. av 11. desember 1861, samtidig som Stamnes ble gjort til hovedsogn. Ved kgl.res. av 16. februar 1881 ble det tillatt å rive den gamle hovedkirken i Stamnes sogn og oppføre en ny i stedet. Ved kgl.res. av 18. september 1914 ble Leirfjord skilt ut fra Stamnes sogn som et eget Leirfjord sogn. Ved kgl.res. av 19. mars 1948 ble det bestemt at sognenavnet Stamnes skulle endres til Sandnessjøen, gjeldende fra fra 1. juli 1948.[5][8]
Tjøtta hovedsogn ble overført fra Tjøtta prestegjeld da dette ble lagt ned fra 1. januar 1998. Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 159.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ FOR-1948-03-19-8: Forskrift om navneendring på sogn, Stamnes prestesogn, Alstahaug prestegjeld, Sandnessjøen prestesogn, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1948, s. 110
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.