Alstahaug prestegjeld

Alstahaug prestegjeld var et prestegjeld i Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.

Alstahaug kirke

I 1589 var det seks kirker og to kapell i prestegjeldet, som ble betjent av tre prester og en residerende kapellan:

Dette store prestegjeldet gjennomgikk senere en rekke delinger:

Ved kgl. reskr. 30/1 1731 ble det bestemt at prestegjeldet skulle deles i tre selvstendige sognekall, Alstahaug, Ytre Ranen og Indre Ranen. Delingen skulle imidlertid ikke iverksettes så lenge sognepresten Anders Dass var i live. Først etter hans død i 1736, ble nye prester for de respektive soknekall ble utnevnt 17. august 1736 og delingen gjennomført i 1737.[1]

Da Vefsn prestegjeld ble fradelt i 1767, ble Sandnes kapell bestemt nedlagt. Som erstatning skulle Stamnes kirke bygges, og Stamnes sogn opprettes. Samtidig ble det besluttet at innbyggerne i Leirfjorden, som tidligere hadde sognet til Dolstad kirke i Vefsn, heretter skulle sokne til to andre kirker:

  • Tjøtta kirke (gårdene Oppland, Navarskaft, Aunet, Vestvågen, Ukkelfora, Sørnes, Kvalnes, Åkvika og Jystad)
  • Stamnes kirke (gårdene Sund, Hellesvik, Fornes, Selvågan, Moen, Løkåsen, Simsøya, Tømmervik, Leland, Breiland, Nordnes, Tovåsen, Vatnet, Sommerset, Leira, Drogsåsen, Forsland, Forslandsdalen, Langforsen, Nyland, Valberg, Kvitingen, Tjærstad, Dagsvik, Ottingen, Laingen og Remnes)

På hver side av Vefsnfjorden var Sørnes og Remnes grensegårder, slik at Vefsn prestegjeld omfattet gårdenene i fjorden innenfor disse gårdene. Oppsitterne på gårdene Åker, Åkerøya, Stavseng, Stavsengvågen, Våg, Skei og Bø, som tidligere hadde soknet til Herøy kirke, skulle heretter tilhøre Dønna kirke i Nesna prestegjeld.

Den 16. september 1796 ble Vevelstad kirke innviet av biskop Schønheyder som en annekskirke for den sørlige delen av Tjøtta fjerding.

Det residerende kapellaniet i Alstahaug ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 11. desember 1861, samtidig som Stamnes ble gjort til hovedsogn.

Ved kongelig resolusjon av 16. februar 1881 ble den gamle hovedkirken i Stamnes sogn besluttet revet, og en ny kirke ble bestemt bygd i stedet.

Ved kongelig resolusjon av 18. september 1914 ble distriktet Leirfjord (gårdsnr 40-80) skilt ut fra Stamnes sogn, som Leirfjord sogn.

Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 ble det bestemt at Stamnes sogn skulle skifte navn til Sandessjøen sogn.[2]

Ved kongelig resolusjon av 10. januar 1964 ble Husvær og Barøy/Prestøy skolekretser overført til Herøy sogn og prestegjeld.

Kongelig resolusjon av 30. juni 1972 bestemte også at det skulle opprettes et residerende kapellan-embete for Bardal i Alstahaug prestegjeld.[3]

Bardal kapelldistrikt ble overført fra Nesna i 1979.

Prostiet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet.

ReferanserRediger

  1. ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 159. 
  2. ^ FOR-1948-03-19-8: Forskrift om navneendring på sokn, Stamnes prestesokn, Alstahaug prestegjeld, Sandnessjøen prestesokn, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1948, s. 110
  3. ^ FOR-1972-06-30-1: Forskrift om opprettelse av residerende kallskapellanembete, Alstahaug prestegjeld, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1972, s. 635

Eksterne lenkerRediger