Dønnes kirke

kirke i Dønna

Dønnes kirke er en steinkirke fra middelalderen i øykommunen Dønna i Nordland.[1][2][3] Den er sognekirke i Dønna sokn.

Dønnes kirke
OmrådeDønna
BispedømmeSør-Hålogaland
ProstiNord-Helgeland
FellesrådDønna
SognDønna
Byggeår1200
EndringerRestaurert 1550, 1865 og fra 1960-tallet til 1974
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Kirkerommet
Plasser250
Beliggenhet
Kart
Dønnes kirke
66°12′13″N 12°35′15″Ø
Dønnes kirke på Commons

Historie

rediger

Kirken antas å være bygget på oppfordring av Pål Vågaskalm (død 1245) en gang på 1200-tallet, på tuftene av en enda eldre kirke.[trenger referanse] Den var opprinnelig et enskipet familiekapell i gråstein, som den gang ble benevnt Dynjarnes kirke, i privat eie som del av Dønnesgodset.[trenger referanse] Et mausoleum var anlagt under koret.

1500-tallet hadde den fortsatt status som kapell, det ble utviklet lønnganger i veggene, og etter hvert også bygd gravkapell som fungerte som ekstra mausoleum for godseierens familie.[4]

Kirken fungerte også som sognekirke, og eier Isach Jørgen Coldevin ønsket en tid å kreve kirketiende fra øyboerne.[trenger referanse] Etter Coldevins død i 1793 ble kirken i 1796 solgt til Misjonskollegiet. I 1824 ble den solgt fra Misjonskollegiet til menigheten.[5] Kirken ble utvidet og ombygd i 1866.

Flere kister med familien Coldevin og Tønder ble da funnet under tregolvet og ligger i dag i mausoleet.[trenger referanse] En myntskatt fra Håkon Håkonssons tid er også avdekket under kirken.[trenger referanse]

1960- og 1970-tallet ble Dønnes kirke undersøkt og istandsatt under ledelse av Håkon Christie. Ved utgravingene på 1960-tallet ble det funnet 356 mynter og brakteater, de eldste fra første halvdel av 1200-tallet, samt biter av farget vindusglass, en liten englefigur i metall og stykker av et relikvieskrin. Restaureringsarbeidet ble fullført i 1974.[trenger referanse]

I 1999 feiret menigheten Dønnes kirkes 800-årsjubileum.[1] Samtidig feiret man de andre middelalderkirkene på Helgeland: Alstahaug kirke og Herøy kirke. Eilert Hægeland skrev i den anledning verket «Partita med Helgelandsk tone», som han tilegnet de tre kirkene.

Inventar

rediger

Utsmykningen består blant annet av «Madonna med barnet» fra 1200-tallet, en skulptur av Sankt Lavrans fra 1400-tallet, prekestol fra barokken, flere bilder av Barak Boghart fra 1600-tallet, og altertavlen fra 1670.

Dagens kirkeorgel ble satt inn i 1866, bygd av Paul Chr. Brantzeg.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Hansen, Ivar Roger (1999). Stemmer i stein : et møte med middelalderkirkene i Alstahaug, Dønnes og Herøy. Kirkejubileet 1999. s. 98. ISBN 8299513707. 
  2. ^ Axel Coldevin (1974). Dønnes kirke gjennom 800 år. 
  3. ^ Axel Coldevin (1979). «Dønnes krike». Vår kirke i nord : årbok for Hålogaland. s. 59-67. 
  4. ^ Elin Lind. Norges største mausoleum: Åpnet kistene som modighetsprøve; NRK.no, 5.3.2019
  5. ^ Axel Coldevin (1975). «Problemer omkring Dønnes kirkes historie». Årbok for Helgeland. s. 5-22. 

Eksterne lenker

rediger