Dønnes kirke

Dønnes kirke
Område	Dønna
Bispedømme	Sør-Hålogaland
Prosti	Nord-Helgeland
Fellesråd	Dønna
Sogn	Dønna
Byggeår	1200
Endringer	Restaurert 1550, 1865 og fra 1960-tallet til 1974
Kirkegård	Det er kirkegård ved kirken
	Arkitektur
Teknikk	Mur
Byggemateriale	Stein
	Kirkerommet
Plasser	250
	Beliggenhet
	; Dønnes kirke; 66°12′13″N 12°35′15″Ø
	Dønnes kirke på Commons

Dønnes kirke er en steinkirke fra middelalderen i øykommunen Dønna i Nordland.^[1]^[2]^[3] Den er sognekirke i Dønna sokn.

Historie

Kirken antas å være bygget på oppfordring av Pål Vågaskalm (død 1245) en gang på 1200-tallet, på tuftene av en enda eldre kirke.^{[trenger referanse]} Den var opprinnelig et enskipet familiekapell i gråstein, som den gang ble benevnt Dynjarnes kirke, i privat eie som del av Dønnesgodset.^{[trenger referanse]} Et mausoleum var anlagt under koret.

På 1500-tallet hadde den fortsatt status som kapell, det ble utviklet lønnganger i veggene, og etter hvert også bygd gravkapell som fungerte som ekstra mausoleum for godseierens familie.^[4]

Kirken fungerte også som sognekirke, og eier Isach Jørgen Coldevin ønsket en tid å kreve kirketiende fra øyboerne.^{[trenger referanse]} Etter Coldevins død i 1793 ble kirken i 1796 solgt til Misjonskollegiet. I 1824 ble den solgt fra Misjonskollegiet til menigheten.^[5] Kirken ble utvidet og ombygd i 1866.

Flere kister med familien Coldevin og Tønder ble da funnet under tregolvet og ligger i dag i mausoleet.^{[trenger referanse]} En myntskatt fra Håkon Håkonssons tid er også avdekket under kirken.^{[trenger referanse]}

På 1960- og 1970-tallet ble Dønnes kirke undersøkt og istandsatt under ledelse av Håkon Christie. Ved utgravingene på 1960-tallet ble det funnet 356 mynter og brakteater, de eldste fra første halvdel av 1200-tallet, samt biter av farget vindusglass, en liten englefigur i metall og stykker av et relikvieskrin. Restaureringsarbeidet ble fullført i 1974.^{[trenger referanse]}

I 1999 feiret menigheten Dønnes kirkes 800-årsjubileum.^[1] Samtidig feiret man de andre middelalderkirkene på Helgeland: Alstahaug kirke og Herøy kirke. Eilert Hægeland skrev i den anledning verket «Partita med Helgelandsk tone», som han tilegnet de tre kirkene.

Inventar

Utsmykningen består blant annet av «Madonna med barnet» fra 1200-tallet, en skulptur av Sankt Lavrans fra 1400-tallet, prekestol fra barokken, flere bilder av Barak Boghart fra 1600-tallet, og altertavlen fra 1670.

Dagens kirkeorgel ble satt inn i 1866, bygd av Paul Chr. Brantzeg.