Håkon Christie
Håkon Andreas Christie (1922–2010) var en norsk arkitekt, kjent for sitt arbeid med de norske stavkirkene.
Håkon Andreas Christie | |||
---|---|---|---|
Født | 30. aug. 1922[1] Nannestad | ||
Død | 14. des. 2010[1][2] (88 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, arkeolog | ||
Embete | Førsteantikvar | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Ektefelle | Sigrid Christie (1949–)[1] | ||
Far | Hartvig Caspar Christie | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Ullern kirkegård[3] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Grosch-medaljen (2005) St. Olavs Orden | ||
Arbeidssted | Riksantikvaren | ||
Kjent for | restaurering av stavkirker | ||
Viktige verk | Norges kirker | ||
Liv og arbeid
redigerChristie ble født på Holter prestegård i Nannestad i Akershus. Hans mor, Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) var redaktør av firebindsverket Prestegårdsliv (1966–69) og faren Hartvig Caspar Christie (1893–1959) var prost og stortingsmann for Høyre.
- Se Christie for farsslekta og Stabel (slekt) for morsslekta
Christie studerte arkitektur ved arkitektlinjen ved NTH i Trondheim, og i 1949 ble han uteksaminert med en diplomoppgave om restaurering. I studietiden arbeidet han med undersøkelser, oppmåling og utgraving av middelalderbygninger i Bergen og Trondheim som assistent for arkitekt Gerhard Fischer, blant annet ved Nidarosdomen, Håkonshallen og Bergenhus festning. I 1944 ble han engasjert av Riksantikvaren og ansatt der i 1950. Fra 1979 var han ansatt som førsteantikvar til han ble alderspensjonist i 1991. Deretter ble han engasjert som forsker hos Riksantikvaren og fra 1994 ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
I 1949 giftet han seg med Sigrid Marie Bing Refsum (1923–2004) og sammen arbeidet de for bevaring og vern av kulturarven ikke minst med bokverket Norges kirker.
Christie gjorde et banebrytende arbeid innen norsk stavkirkeforskning og skrevet en rekke verk om emnet. Ikke minst er hans tegninger av stavkirkene av stor verdi.
Håkon Christie ble i 1976 innvalgt i Det norske Videnskaps-Akademi. I 1995 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[4] I 1999 fikk han Urnesmedaljen, og senere ble han æresmedlem i Fortidsminneforeningen.[trenger referanse] I 2005 ble han tildelt Grosch-medaljen[4][5] og hedret med æresmedaljen Europa Nostra.
Verk (utvalg)
rediger- Christie, Håkon (1974). Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200013952.
- Christie, Håkon, Stavkirkene – Arkitektur i Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo 1981, s. 139–250 ISBN 82-05-12265-2
- Christie, Håkon, Stavkirkeforskningen, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1981, vol. 135, side 58-68
- Christie, Håkon (1990). Haslum kirke 800 år. Haslum: Haslum menighet.
- Christie, Sigrid og Håkon (1990). Nes kirkeruiner: gamle Nes. [Årnes]: Raumnes historielag.
- Christie, Håkon, Urnes stavkirkes forløper belyst ved utgravninger under kirken, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1958, vol. 113, side 49-74
- Christie, Sigrid og Håkon, Norges kirker – Buskerud, Oslo 1981
- Christie, Håkon (1997). Hopperstad stavkyrkje. Oslo: Fortidsminneforeninga.
Referanser
rediger- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.riksantikvaren.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Torvanger, Åse Moe (29. september 2014). «Håkon Christie». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. «Håkon Christie ble 1976 innvalgt i Det norske Videnskaps-Akademi, og 1995 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og 2005 ble han tildelt Grosch-medaljen.»
- ^ «Groschmedaljevinner 2005 – Håkon Christie». Nasjonalmuseet. Besøkt 9. april 2024.
Litteratur
rediger- Kirkearkeologi og kirkekunst: studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie. Øvre Ervik: Alvheim & Eide. 1993. ISBN 8290359608.