Pål Vågaskalm
Pål Vågaskalm (Wågaskalm) (død 1245) var mest kjent som medlem i kongens hird. I 1217 ble han utnevnt til sysselmann for Alstahaug.
| Pål Vågaskalm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. århundre | ||
| Død | 1245 | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
To år senere ble han utnevnt til lendmann for Håkon Håkonsson, representerte Hålogaland. Han deltok med kongen i krigen mot Ribungerne ved Tønsberg og Oslo 1219–1220, og er nevnt 1223 i det store rettsmøte i Bergen som anerkjente kongens rett til kronen. I 1224 var han til stede i Vågan (datidens Vágar) sammen med Skule jarl som myrdet hans søstersønn Arne Harjadal. Tross dette tilhørte han senere Skules parti. Lite er kjent, utover det som er nevnt i Håkon Håkonssons saga, men han bodde på Dønnesgodset og forestod oppføringen av en høgendekirke i stein, omtrent år 1200.
Pål Vågaskalm var far til Nikolaus Pålson (død 1240), som også ble kongens mann.