Anders Dass
Anders Dass (født 25. juli 1675 på Alstahaug, død 1736) var en norsk prest.
| Anders Dass | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1675 | ||
| Død | 1736 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var yngste sønn av dikterpresten Petter Dass (1647–1707), og den eneste av sønnene som vokste opp. Tretten år gammel reiste han med broren Lars/Lauritz (1674–1689) til Bergen for å gå skole, fra 1688 til 1691. I denne tiden døde broren. Fra seksten års alder studerte Anders alene i København 1691–1693. Han var heime et par år 1695–1697 før han reiser til Tyskland, Nederland og England, der han også tilbrakte tid ved Oxford University og Cambridge University.[1] Etter utdanningen titulerte han seg som magister.[2] Han virket deretter som lærer ved Trondheim katedralskole.[3] Anders Dass fikk i 1703 ekspektanse på prestekallet efter sin far som var syk med nyrestein.[4]
Anders returnerte til heimstaden for å bli kallskapellan og ble innsatt i 1704. Fire dager etter ble han gift med Rebecha Lorentzdatter Angell (1681–1735) som var datter av den styrtrike kjøpmann i Trondheim, Lorentz Mortensen Angell (død 1697), og ble dermed eier av det enorme Tjøttagodset som svigerfaren hadde tilegnet seg i 1675. Rebecha hadde etter arveskiftet i 1703 fått 1/5 av arven. Resten gikk til brødrene Albert, Lorentz, Hans og Peter. Anders kjøpte i tur og orden flere femtedeler av svogrene sine, først i 1705 fra svogeren Hans Angell, en rekke gårder i Vefsn, Rana, Tjøtta og Alstahaug til en pris av 4 900 riksdaler. Fra Peter Angell kjøpte han i 1706 ytterligere gårder, og en del skogeiendommer langs Vefsna og i Dunderlandsdalen.[5]
Han ble etterhvert forfremmet fra kapellan til sogneprest i Alstahaug. Fra 1715 medførte embetet også at han var forvalter av Nordlandske kirke- og skolefond. Han holdt også preste/kapellanskole på gården, den såkalte «skrothaugen».[6] Anders og Rebecha fikk ti barn. Albert Dass ble byfogd i Bergen. Jacob Dass ble lagmann i Nordland. Petter Dass arvet jordegodset. Abelone giftet seg med presten Sommer (som overtok efter Anders' død i 1736).
Dass døde som en velhavende mann i 1736 og etterlot seg en 28–30 hus og ei boksamling på 1 002 bind og 37 328 riksdaler.[7] Han ble lagt under sakristiet i kirka si, sammen med faren og etterkommerne,[8] og gjeldet delt i tre: Alstahaug, Hemnes og Nesna. Hans svigersønn, lappemisjonær i Rana, Morten Hansen Sommer (1704–1756), overtok prestegården. Han var også opprinnelig fra Trondheim og hadde ektet Abel Margrethe Dass (1710–1791). Etter hans bortgang i 1765 var det slutt med Dass på Alstahaug.[4]
Utgivelser rediger
- Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart, gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.[1]
Referanser rediger
- ^ a b Denne selvbiografiske fortegnelsen er også gjengitt av Frode Holthe, i hans slektsartikkel om Anders Dass.
- ^ Anders og magistergraden er nevnt i artikkelen Dikterpresten Petter Dass[død lenke] av Per Gjendem, som beretter at Anders Dass var kjent som en hensynsløs forretningsmann som sognebarna likte dårlig. Gjenden hevder også at Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta i 1728 malte Anders, og at maleriet som gikk tapt under evakueringen av Finnmark under den andre verdenskrig er bibeholdt i en svart-kvitt plate som i dag befinner seg ved Arkeologisk avdeling, Universitetet i Tromsø.
- ^ Det er historiker Asle K. Brovoll som i artikkelen –Dette er Petter Dass (Adresseavisen, 19. april 2000) hevder at Anders Dass både underviste i Trondheim, samt hadde hyppige turer til Melhus, i forbindelse med ekthets-debatten rundt portrettet av faren i Melhus kirke.
- ^ a b Omtalt av Rune Blix Hagen Hanne Lauvstad, i deres livsbeskrivelse av faren Petter Dass, som årsaker til at Anders Dass i 1703 kunne vende tilbake til heimbygda for å bli prest.
- ^ Det er historiker Axel Coldevin i boken Jordegods og storgårder i Nord-Norge fra 1943, utgitt på F. Bruns Bokhandel i Trondheim.
- ^ Forholdene på Alstahaug er nøye beskrevet i boken Alstahaug kirke - en kulturskatt av Asle K. Brovoll, 1999
- ^ Anders' dødsbo er beskrevet av K. K. Gjelle i boken Alstahaug Kirke : med et tillegg om Alstahaug Prestegård, utgitt i Sandnessjøen av Helgelands blad i 1938.
- ^ Ifølge rettsmedisiner Per Holck er det vanskelig å identifisere hvilken av levningene som er Anders Dass, men i hans avhandling fra 1969 om Dass-slektens gravkammer i Alstahaug kirke, Helgeland fremgår det at det muligens er Anders som ligger i kiste nr. 6.