Hemnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Hemnes kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Hemnes kirke.

Hemnes kirke

Hemnes' kirkesogn er nå en del av Hemnes kirkelige fellesråd, og underlagt Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Heimness sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Hemnes antas å være lagt under Alstahaug i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 lå Hemnes under Alstahaug prestegjeld som hadde seks kirker og to kapell betjent av fire prester. Nesna og Hemnes kirker og Dønnes kapell ble betjent av en residerende kapellan i Nesna.[4]

Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble i flere omganger delt, først ved kgl.res. av 30. januar 1731 ved at Ytre Ranen og Indre Ranen ble utskilt som egne prestegjeld. Delingen skulle imidlertid ikke iverksettes så lenge sognepresten Anders Dass var i live. Først etter hans død i 1736, ble nye prester for de respektive sognekall ble utnevnt 17. august 1736 og delingen bekreftet ved kgl.res. av 12. desember 1738.[5][6]

Ved kgl.res. av 19. april 1843 ble Ranen prestegjeld delt i to, slik at Hemnes sogn dannet Hemnes prestegjeld og Mo sogn utgjorde Mo prestegjeld. Samtidig ble det residerende kapellaniet nedlagt. Ved kgl.res. av 25. februar |1863 ble prestegjeldet delt i to sogn, hovedsognet Hemnes og annekset Korgen, og det ble tillatt å bygge kirke for Korgen. Ved kgl.res. av 5. april 1929 ble Hemnes sogn delt i to sogn, Elsfjord, tilsvarende herredet med samme navn, og Hemnes, som omfattet de nye herredene Hemnes og Sør-Rana. Ved kgl.res. av 5. februar 1965 ble Elsfjord sogn overført til Vefsn prestegjeld.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 132. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 118. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 75-77. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 159. 
  6. ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.