Åpne hovedmenyen

Johan Christian Schønheyder

norsk prest
Johan Christian Schønheyder
Johan Christian Schønheyder.jpg
Født9. august 1742
København
Død14. april 1803 (60 år)
Trondheim
Far Johan Franciscus Gottlieb Schønheyder
Søsken Johan Martin Schønheyder
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Johan Christian Schønheyder (født 9. august 1742 i København, død 14. april 1803 i Trondhjem) var biskop i Nidaros fra 1788 til sin død.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Johan Christian Schønheyder var sønn av kirurg Johan Franciscus Gottlieb Schønheyder. Han fullførte latinskolen 14 år gammel i 1756.

PrestRediger

Schønheyder fullførte prestestudiet 18 år gammel. I 1765 dro han til Leipzig og Göttingen, hvor han studerte musikk, matematikk og arabisk. I 1768 ble han kongens reiseprest, fra januar 1769 pastor i Christkirken i Rensborg før han ble slottsprest på Christiansborg samme år.

I 1771 ble han sokneprest i Trinitatis kirke i København. Denne stillingen hadde han til 1782, da han ble stiftsprost og sokneprest til Vor Frue Kirke i København. I løpet av sin tid ved Vor Frue ble han i 1774 dr. theol. med avhandlingen Analecta ad theologiam propheticam.

BiskopRediger

Som biskop i Nidaros fra 1788 var han på visitasreiser over hele Nord-Norge, i 1790 var han i Vadsø, og han var også i Kautokeino, som den første biskop på lang tid.

Schønheyder kalte Ole Andreas Lindeman til organist i Vår Frue kirke.

Det blir sagt at Schønheyder hadde perfeksjonert seg i elleve språk og talte fem i tillegg til latin.[trenger referanse] Samisk kan ikke ha vært et av disse, for han er kjent for å ha hatt et anstrengt forhold til samene.[trenger referanse] Fra sin bispestol i Nidaros arbeidet han for at opplæring for samene skulle foregå på norsk, samisk er «den værste Hindring for Kristendommens Fræmme i folket».[trenger referanse] I Dansk biografisk Lexikon heter det «Man kan næppe finde en Biskop, der mindre forstod sit Stifts Befolkning end denne ærlige, oprigtige og sandhedskjærlige Mand.»[1]

Delingen av bispedømmeet ble utsatt til etter hans død.

BibliografiRediger

  • 1774 – Analecta ad theologiam propheticam. Doktoravhandling
  • 1783 – Katekismusforklaring. Ikke autorisert.
  • 1798 – Haandbog i Religion. Lærebok til latinskolen.

ReferanserRediger

  1. ^ Dansk biografisk Lexikon, XV. Bind, København, 1901, s. 443.

Eksterne lenkerRediger