Helgeland prosti
Helgeland prosti (Helgelands Provsti, norrønt: Álastarhaug prófastdœmi), er et tidligere prosti i Nidaros bispedømme.[1]
Det historiske prostiet antas å ha sin opprinnelse i katolsk tid og forblitt relativt uendret fra sen middelalder, gjennom reformasjonen og inntil bydannelsene utover på 1800-tallet.
Ved kongelig resolusjon av 4. desember 1843 ble Helgeland prosti delt i to, i Søndre og Nordre Helgeland prostier.[2]
Prestegjeld i Helgeland prosti rediger
Til Søndre Helgeland prosti 1843:
- Brønøe (fra middelalderen)
- Bindal (opprettet 1815)
- Wægen (opprettet 1740)
Til Nordre Helgeland prosti 1843:
- Alstadhoug (fra middelalderen)
- Wefsen (opprettet 1767)
- Næsne (opprettet 1738 som Ytre Ranen)
- Ranen (opprettet 1738 som Indre Ranen)
- Rødøe (fra middelalderen)
- Lurøe (opprettet 1822)
Proster rediger
- 1650-1665 Hans Tomassen Mackesen
- 1666-1675 Jens a Møinichen
- 1676-1701 Peder Bredal
- 1701-1714 Peder Danielsen Strømmer
- 1714-1736 Anders Petersen Dass
- 1736-1757 Jacob Christian Hersleb
- 1757-1765 Morten Sommer
- 1765-1776 Augustinus Buschmann
- 1776-1784 Hans Dahl
- 1785-1797 Christopher Garmann
- 1797-1808 Erik Henriksen Leganger
- 1808-1817 Peter Frederik Walseth
- 1817-1844 Poul Frederik Gaarder
Referanser rediger
- ^ Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... 1849.
- ^ Jakobsen, Mikal (1922). Alstahaug kanikgjeld. no#: Eget forlag. s. 297.
Kilder rediger
- Andreas Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utgitt 1857.
- Folketellingen 1769