Historiske prostier i Norge

Wikimedia-listeartikkel

I katolsk tid var kirken i Norge administrativt inndelt i fem bispeseter, noe som etter reformasjonen i 1537 ble redusert til fire. Bindeleddet prosti (norrønt: prófastdœmi) mellom bispedømme og prestegjeld ble innført på 1200-tallet.

Den eksakte inndelingen i prostier og prestegjeld i katolsk tid er ikke kjent, men den antas å ha forblitt relativt uendret fra sen middelalder, gjennom reformasjonen og inntil bydannelsene utover på 1800-tallet. Det bemerkes at det på prostinivå er en antatt inndeling fra 1300-tallet (katolsk inndeling), mens det er en faktisk inndeling fra 1740-årene (etterreformatorisk inndeling).

Katolsk inndelingRediger

 
Den nordiske kirkeprovins (1153-1387)

Den geistlige inndelingen av Norge ble etablert på slutten av 1100-tallet, da erkebispestolen i Nidaros ble opprettet som Nidaros erkebispedømme (norrønt: Niđaróss erkibyskupsdœmi, latin provincia Nidrosiensis).[1][2]

Den eksakte inndelingen i katolske prostier (prófastdœmi) er ikke kjent, og er her forsøkt gjenskapt ved hjelp av ulike samtidige og uvurderlige kilder.[3]

I. Dioecesis NidrosiensisRediger

Nidaros erkebispedømme (norrønt: Niðaróss erkibyskupsdœmi) omfattet Frostatingsloven, Hálogaland, Sunnmørafylke under Gulatingsloven og Herjedalen, samt de nordligste av bygdene i Østerdalen: Kvikne, Tolga, Os, Tynset, Folldal og Alvdal, som alle var anneks til Oppdal. Jemtland derimot hørte til Uppsala bispedømme inntil 1570, da det ble underlagt Nidaros bispedømme.[4]

Frostatingslo̧gRediger

Gulatingslo̧gRediger

HálogalandRediger

II. Dioecesis BergensisRediger

Bjørgvin bispedømme (norrønt: Bjórgvins byskupsdœmi) omfattet Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke, med unntak av Eidfjord sogn, som var lagt til Stavanger bispedømme, får å lette dennes biskops reise til Haddingjadal, i bytte mot at Sveio Sogn ble tillagt Bergen bispedømme.[5]

HórdafylkíRediger

SygnafylkíRediger

FirðafylkíRediger

III. Dioecesis StavangrensisRediger

Stavanger bispedømme (norrønt: Stavangr byskupsdœmi) omfattet Rygjafylke, Egdafylke, Eidfjord sogn i Hordafylke, Haddingjadal og Valdrís.

RygjafylkíRediger

EgđafylkíRediger

HórdafylkíRediger

HaddingjadalrRediger

ValdresfylkíRediger

IV. Dioecesis HamarensisRediger

Hamar bispedømme (norrønt: Hamarr byskupsdœmi) omfattet Heina- og Hadafylker, Gudbrandsdalen, Østerdalen, øvre Numedal, Sigdal og Modum i Grønafylke, Tinn, Seljord, Hjartdal, Lardal og Vinje sogn i Øvre Telemark, samt Lilleherreds sogn i Nedre Telemark. Ble etter reformasjonen slått sammen med Oslo bispedømme i 1539.

V. Dioecesis OsloensisRediger

Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi) omfattet Raumafylke, Vingulmark, Ranríki, Vestfold, Grønafylke, samt Mo, Fyresdal, Kviteseid, Nissedal og Tørdal sogn i Øvre Telemark.[6][7]

VI. Dioecesis FarensisRediger

Færøyene bispedømme (norrønt: Kirkjubøur byskupsdœmi) omfattet Færøyene. Eget bispedømme til omkring 1558, da det ble prosti underlagt biskopen i Bjørgvin. Siden 1607 underlagt biskopen på Sjælland.

VII. Dioecesis OrcadensisRediger

Orknøyene bispedømme (norrønt: Kirkjuvág byskupsdœmi) omfattet Orknøyene og Shetland. Overført til den skotske kirkeprovinsen i St. Andrew i 1472.

VIII. Dioecesis SodorensisRediger

Sodor bispedømme (norrønt: Suðreyjar byskupsdœmi) omfattet Hebridene og Man. Under det store paveskisma omkring år 1400 ble det delt i to, Man tilfalt York erkebispedømme, mens Hebridene fra 1472 ble underlagt den skotske kirkeprovinsen i St. Andrews.

IX. Dioecesis ScalotensisRediger

Skalholt bispedømme (norrønt: Skálholt byskupsdœmi) omfattet søndre del av Island. Det forblir også i moderne tid det ene av to bispedømmer på Island.

X. Dioecesis HolensisRediger

Holar bispedømme (norrønt: Hólar byskupsdœmi) omfattet nordre del av Island. Det forblir også i moderne tid det ene av to bispedømmer på Island.

XI. Dioecesis GardensisRediger

Gardar bispedømme, (norrønt: Garðar byskupsdœmi) omfattet de norrøne bosettingeneGrønland. Opphørte engang på 1400-tallet, da skipsfarten mellom Norge og Grønland stoppet.

Etterreformatorisk inndeling[8]Rediger

Christiania stiftRediger

Christianssand stiftRediger

Bergen stiftRediger

Trondhjems stiftRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... 1849. 
  2. ^ Kolsrud, Oluf (1958). Noregs kyrkjesoga. Aschehoug. 
  3. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (2010). Norges kunsts historie. Messel. s. 64. ISBN 9788276310733. 
  4. ^ Bolt, Aslak (1997). Aslak Bolts jordebok. Riksarkivet. ISBN 8254800529. 
  5. ^ Registrum praediorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis saeculo P. C. XIVto, pertinentium, vulgo dictum "Bergens Kalvskind" (Bjørgynjar Kalfskinn). Typis expresserunt Guldberg & Dzwonkowski. 1843. 
  6. ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Gundersens bogtrykkeri. 1879. 
  7. ^ Tingsted og territorium i Viken. Universitetet i Bergen. 2015. ISBN 9788230832417. 
  8. ^ Herstad, John (2000). I helstatens grep. Tano Aschehoug. ISBN 8251839483.