Vestfold prosti (middelalderen)
Vestfold prosti (norrønt: Vestfoldár prófastdœmi) er et av de historiske prostier i Norge etablert som bindeleddet prosti mellom bispedømme og kirkesogn på 1200-tallet, og var underlagt Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi).[1]
Historie rediger
Under sitt opprinnelige navn, Túnsbergs prófastdœmi, er prostiet blant de eldste kjente prostier i Norge. Prosten i Tunsberg opptrer første gang i skriftlige kilder fra 1218 og ved riksmøtet i Bergen er prostiet omtalt som ett av 9 (eller 10) i Oslo bispedømme. I 1348 pålegger kong Magnus Eriksson alle menn i Tunsberg prosti å betale det de skylder av tiende til kirken innen en måned. Andre historiske navn på prostiet er Thunsbergs profuastdœme og Vestfoldár prófastdœmi. Det siste henspiller på at prostiet omfattet det historiske Vestfylda.
Kirker i katolsk tid rediger
Oversikt over kirker i Vestfoldár prófastdœmi som angitt i Biskop Eysteins jordebok:[2]
(til Jarlsberg prosti)
- Botna kirkja
- Hildistaða kirkja
- Vála kirkja
- Undreimsdals kirkja
- Borra kirkja
- Nya kirkja
- Lauføy kirkja
- Ramnes kirkja
- Fones kirkja
- Vifilstaða kirkja
- Andabu kirkja
- Kuadal kirkja
- Haugagerðis kirkja
- Stokka kirkja
- Skeiðauga kirkja
- Arnadals kirkja
- Sœms kirkja
- Slagns kirkja
- Njotarey kirkja
- Æftaløytis kirkja
- Heiðingstaða kirkja
- Kaupmantznes kirkja
- Tufta kirkja
(til Brunlanes prosti)
Etter reformasjonen rediger
Omstendighetene omkring og like etter reformasjonen når det gjelder den kirkelige organiseringen er ikke særlig kjent på lokalt nivå, men det antas at den katolske organiseringen i det alt vesentlige ble bibeholdt. Det historiske Vestfold prosti er antatt delt i lenstiden i Brunlanes og Jarlsberg prostier.
Referanser rediger
- ^ Schou, Terje (1994). Onsøys historie. Onsøy: Onsøy kommune. s. 123. ISBN 8299313236.
- ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Gundersens bogtrykkeri. 1879.