Jarlsberg prosti
Jarlsberg prosti (Jarlsbergs Provsti), inntil 1739 benevnt Tønsberg Provsti, var et tjenestedistrikt i Oslo bispedømme i Den norske kirke og omfattet kirkesognene i datidens Jarlsberg Grevskab. Prostiet er antatt opprettet i lenstiden og bestod inntil 1848 da det ble delt i to.
Historie
redigerDet historiske prostiet Túnsbergs prófastdœmi, som omfattet det meste av det historiske Vestfylda, ble en gang i senmiddelalderen delt i Brunlanes og Tønsberg prostier. Sistnevnte omfattet Tunsberg len i lenstiden og Jarlsberg grevskap fra opprettelsen av dette i 1673. Prostiet var etablert før dette, ettersom det er oppført i en oversikt fra 1660-årene.[1] Den gjengse benevnelsen ser ut til være endret til Jarlsberg prosti i forbindelse med grensereguleringer i 1739.[2] Etter grevskapenes avvikling i 1821, ble Jarlsberg grevskap slått sammen med Laurvig Grevskab til Jarlsberg og Laurviks amt. Det var to prostier i amtet, Jarlsberg og Laurvig prosti.
Ved kgl.res. av 5. april 1848 ble det vidløftige Jarlsberg prosti delt i Nordre og Søndre Jarlsberg prostier:[3]
Kongelig Resolution, [..] hvorved bestemmes: 1) at Strømmens Annex til Hurums Præstegjeld henlægges fra Jarlsbergs til Drammens Provsti i Christiania Stift; 2) at den øvrige Deel af bemeldte Jarlsberg Provsti deles i 2de, nemlig nordre Jarlsbergs Provsti, der skal indbefatte Præstegjeldene Skouger, Sande, Hof, Botne, Vaale og Borre, samt søndre Jarlsbergs Provsti, under hvilket skulle henhøre Præstegjeldene Sæm, Tønsberg, Nøterø, Stokke og Ramnæs, hvorhos til det sistnævnte Provsti henlægges det nu til Laurvigs Provsti hørende Andebo Præstegjeld.
Dagens Tønsberg domprosti er geografisk sett mye mindre enn det historiske prostiet.
Tønsberg prosti 1664
redigerTønsberg prosti omfattet følgende prestegjeld med hovedsogn og annekssogn:[4][5]
Prestegjeld i Jarlsberg prosti på 1700-tallet
redigerReferanser
rediger- ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. Oslo: [Riksarkivet]. 1934. s. 10-11.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 781.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. no: Grøndahl. 1851. s. 344.
- ^ Haglund, Svein (1977). Gunde Lange. Oslo: S. Haglund. s. 52.
- ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. no#: [Riksarkivet]. 1934. s. 10-11.
- ^ Norske kongebrev. Oslo: Universitetsforlaget. 1968. s. 70-71.