Lardal prestegjeld
Lardal prestegjeld, også benevnt Svarstad prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Larvik prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Lardal kommune i Vestfold fylke, og hovedkirken var Svarstad kirke.
Lardal prestegjeld og dets sogn er nå en del av Larvik kirkelige fellesråd underlagt Larvik prosti.
Historikk
redigerLagardalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Lardal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Lardal prestegjeld dannet grunnlaget for Lardal formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[5]
Kirkesogn
redigerPrestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[6]
Prostitilknytning
redigerVed kgl.res. av 30. juni 1741 ble ble Andebu og Lardal prestegjeld tilbakeført fra Jarlsberg til Laurvig, i Anledning af prost til Larvik, Peder Humbles død 2. april 1741.[7][8]
Referanser
rediger- ^ Rygh, O. (Oluf) (1907). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 367.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 30.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 781.
- ^ Brunlanes. no: Brunlanes kommune, Brunlanes sparebank. 1970. s. 94-6.