Biskop Eysteins jordebok

jordebok

Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra årene 1388-1401, og er skrevet av eller for Eystein Aslaksson, biskop i Oslo og korsbror ved Hallvardskatedralen i Oslo. Rødeboken oppbevares nå i Riksarkivet. Den består, slik den er bevart, av 205 blad.[1] Navnet Rødeboken kommer av at boken tidligere hadde røde permer.[2]

En side av boken som gjelder Eidsvoll sogn (Eiðsvalla kirkja).

Registrering av Oslo bispedømmes eiendommerRediger

I 1388 startet biskop Eystein en registrering av kirkens eiendommer, et arbeid som skulle ta hele 13 år. Målet var å få oversikt over Oslo bispedømmes eiendommer etter svartedauden. Kirken var en stor jordeier, og avkastningen fra gårder og gårdparter var blant kirkens viktigste inntekter. Nesten 10 000 eiendommer ble oppført. Små gårdparter ble solgt eller slått sammen, og kirken forhandlet med leilendinger om landskyld. Mange gårder ble forlatt; såkalte ødegårder. Håpet var at landskylden skulle bli den samme som før pestepidemien, men dette var ikke mulig grunnet befolkningsnedgangen. Nå var det kjøpers og leiers marked, og store jordeiere som kirken måtte tilpasse seg. Løsningen ble å sette ned landskylden, selge unna gårdparter og slå sammen prestegjeld. Etterhvert fikk imidlertid kirken flere eiendommer. Pestepidemiene ble sett på som Guds straff, og donasjoner strømmet til kirken i løpet av senmiddelalderen. Ved utgangen av middelalderen eide derfor kirken nesten halvparten av all jord i Norge.[3]

Trykte utgaverRediger

Biskop Eysteins jordebok ble utgitt av historiker H. J. Huitfeldt i fire hefter mellom 1873 og 1880 med originaltittel Biskop Eysteins Jordebog (Den Röde Bog). Fortegnelse over Det geistelige Gods i Oslo Bispedömme omkring År 1400. Disse fire heftene er tilgjengelige digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider.

I det videre er transkripsjon av den trykte utgaven gitt, med opprinnelig norrøne betegnelser hvor dette er kjent. Den geistelige inndelingen er gjengitt etter fjerde hefte, mens rekkefølgen er gjort mer geografisk ordnet (fra øst til vest). Lenker til eksisterende og historiske kirkesteder er gjort vha. ulike kilder.
Romerske numeraler er gjengitt fra den trykte utgaven, som antas også å være angitt i originalen. I den trykte utgaven blir f.eks. 14 skrevet som XIIII., men er her skrevet som XIV. ettersom det er den moderne skrivemåten og dessuten gis av formateringen til Wikipedia.

Dioecesis OsloensisRediger

Innsamlet 1396.
Annet hefte, s. 211 - 309
Romerske numeraler: CL. (150) - CLXIII. (163)

  1. til biscops stolsen
  2. kummuna koorsbrødhræ
  3. Sikulandæ prouenta
  4. Hofuinar prebenda
  5. Vlfuinar prebenda
  6. Hielmungar prebenda
  • Bergs prouenta
  • Lautina prouenta
  • Cantoria
  • Helgha andz altaræ
    1. Kros altare
    1. Marie altare indræ
  • Clemetz kirkiæ
  • Kros kirkja
  • Spitalen ok Lafranz kirkja
  • Nunnusæter j Oslo
  • Vestra lutum Osloár prófastdœmiRediger

    Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
    Første hefte, s. 86 - 115
    Romerske numeraler: LX. (60) - LXXXI. (81)

    1. Hœms kirkja
    2. Hofs kirkja
    3. Haugs kirkja
    4. Fiskeims kirkja
    5. Bergs kirkja[4]
    6. Frauna kirkja
    7. Hvals kirkja[5]
    8. Husabjár kirkja[6]
    9. Trandabjár kirkja
    10. Eggja kirkja[7]
    11. Syllingadals kirkja
    12. Skoga kirkja
    13. Sandinar kirkja
    14. Straums kirkja
    15. Hofs kirkja á Huðrimum
    16. Røykinar kirkja
    17. Aska kirkja
    18. Tuneims kirkja
    19. Haslœims kirkja
    20. Akers kirkja
    21. Margaretto dals kirkja
    22. Hofuinar spitall

    Østra lutum Osloár prófastdœmiRediger

    Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
    Første hefte, s. 115 - 139
    Romerske numeraler: LXXXII. (82) - XCIV. (94)

    1. Administrativ informasjon
    2. Skeiðis kirkja
    3. Norbjár kirkja
    4. Krákastaða kirkja
    5. Tompta kirkja
    6. Hobøles kirkja
    7. Garða kirkja
    8. Sána kirkja
    9. Vestbjár kirkja
    10. Kroa kirkja
    11. Áss kirkja
    12. Gerðaruða (Roða) kirkja
    13. Nesodda kirkja

    Elfarsýslu prófastdœmiRediger

    Innsamlet 1388, tillegg 1399.
    Annet hefte, s. 309 - 358
    Romerske numeraler: CLXIV. (164) - CLXXXV. (185)

    1. Molanda kirkja
    2. Miklabýjar kirkja
    3. Þorps kirkja ok Þœknabjár kirkja
    4. Langalanda kirkja ok Staðla kirkja
    5. Rjóðra kirkja, Valla kirkja ok Stein kirkja
    6. Klaufadals kirkja, Sjóvar kirkja, Bakka kirkja ok Bjórlanda kirkja
    7. Þórslanda kirkja, Eykreyjar kirkja, Maria kirkja i Konungello, Niculos kirkja i Konungello ok Yttrabýjár kirkja
    8. Þórisbýjár kirkja
    9. Harundastafs kirkja ok Lukkju kirkja
    10. Holta kirkja
    11. Sólberga kirkja pk Karlabýjar kirkja
    12. Rimalanda kirkja, Jórulanda kirkja, Hjartheims kirkja ok Vistulanda kirkja
    13. Auklanda kirkja
    14. Spikkarjóðrs kirkja
    15. Nóreima kirkja
    16. Auðsmála kirkja ok Grindarjóðs kirkja
    17. Lyngs kirkja ok Forsœla kirkja
    18. Hristarjóðs kirkja ok Befja kirkja
    19. Hœrastaða kirkja
    20. Haukáss kirkja
    21. Skriksvíkr kirkja
    22. Boknes kirkja
    • Rjóðra eller Maggarjóðrs kirkja

    Ranríkis prófastdœmiRediger

    Innsamlet 1391, tillegg 1399.
    Annet hefte, s. 358 - 400, tredje hefte, s. 401
    Romerske numeraler: CLXXXVI. (186) - CCXV. (215)

    1. Nafarstaða kirkja
    2. Móa kirkja
    3. Krókstaða kirkja i Víken
    4. Heiða kirkja
    5. Sandaruðs (Sanda) kirkja
    6. Aspanga kirkja
    7. Svertuborgar kirkja
    8. Þóseiðis kirkja
    9. Haugbœja kirkja
    10. Foss kirkja
    11. Lýsa kirkja
    12. Bragasetrs kirkja
    13. Brúa kirkja
    14. Askeims kirkja
    15. Ábœjar kirkja
    16. Tossinar kirkja
    17. Berufjarðardals kirkja
    18. Sveinabœjar kirkja
    19. Botna kirkja
    20. Kvilda kirkja
    21. Róeims kirkja
    22. Túneims kirkja
    23. Luðrs kirkja
    24. Skeðjuhofs kirkja ok Vettalanda kirkja
    25. Röllinar kirkja
    26. Tjarneyjar kirkja
    27. Ønyndardals kirkja
    28. Hódals kirkja
    29. Nesinar kirkja
    30. Lumulanda kirkja

    Sarpsborg prófastdœmiRediger

    Også benevnt Ytri lutan a Borghasysla.
    Innsamlet 1397, tillegg 1400.
    Tredje hefte, s. 481 - 518
    Romerske numeraler: CCXXXIX. (239) - CCLIX. (259)

    1. Vála kirkja
    2. Svindala kirkja
    3. Roða kirkja
    • Tesala kirkja[8]
    1. Þufnar kirkja
    2. Tuna kirkja
    3. Borgar kirkja
    4. Glimeima kirkja
    5. Olafs kirkja i Borg[9]
    1. Niculos kirkja i Borg[10]
    2. Varteiga kirkja
    3. Alnes kirkja[11]
    4. Bergs kirkja
    5. Asaka kirkja
    6. Rodka kirkja
    7. Iddar kirkja
    8. Skjalbergs kirkja
    9. Ingradals kirkja
    10. Ullarøy kirkja
    1. Bjár kirkja[12]
    2. Hvala kirkja
    3. Kolbergs kirkja
    4. Ryggiofs kirkja

    Eiðsberg prófastdœmiRediger

    Også benevnt Øfra lutan a Borghasysla.
    Innsamlet 1401, tillegg 1400.
    Første hefte, s. 140 - 181
    Romerske numeraler: XCV. (95) - XCVIII. (98)

    1. Administrativ informasjon
    2. Hofvina kirkja
    3. Askeims kirkja
    4. Þrykstaða kirkja

    Romerske numeraler: CXXVII. (127) - CXLVIII. (148)

    1. Boðstaða kirkja
    2. Rødanes kirkja
    3. Klunds kirkja
    4. Rymskogs kirkja
    5. Øya markar kirkja
    6. Aramarka kirkja
    7. Digranes kirkja
    8. Rakkastaða kirkja
    9. Gyrðinar kirkja[13]
    10. Nya kirkja[14]
    11. Oss kirkja
    12. Eiðsbergs kirkja
    13. Hœnes kirkja[15]
    14. Hœrolanda kirkja
    15. Folkinsborg kirkja[16]
    16. Treginsborg kirkja
    17. Þenols kirkja
    18. Skygþveita kirkja
    19. Skogs kirkja[17]
    20. Viflastaða kirkja[18]
    21. Spjotabergs kirkja
    22. Helene kirkja

    Raumaríkis prófastdœmiRediger

    Innsamlet 1393, tillegg 1400.
    Tredje hefte, s. 401 - 446
    Romerske numeraler: CCXVI. (216) - CCXXX. (230)

    1. Ignabakka kirkja
    2. Rœlings kirkja
    3. Leiremsskogs kirkja
    4. Falla kirkja[19]
    5. Byrginar kirkja[20]
    6. Skeiðsmo kirkja
    7. Lakune/Tellefeil
    8. Dals kirkja
    9. Hakadals kirkja
    10. Guðleifs-Asakar kirkja[21]
    11. Gœrdinœr kirkja
    12. Heinini kirkja[22]
    13. Nannastaða kirkja
    14. Bjœrka kirkja
    15. Foss kirkja[23]

    Romerske numeraler: XCIX. (99) - CXIII. (113)

    1. Holta kirkja
    2. Hofvinar kirkja
    3. Kjosar kirkja[24]
    4. Eiðsvalla kirkja
    5. Fœgringar kirkja
    6. Urðadals kirkja
    7. Holts kirkja[25]
    8. Lunds kirkja[26]
    9. Furuseters kirkja
    10. Ullinshofs kirkja[27]
    11. Fraunar kirkja
    12. Rifseims kirkja
    13. Asakar kirkja (Ingrið-Asakar)[28]
    14. Imishaus kirkja
    15. Suðreims kirkja

    Sóleyja prófastdœmiRediger

    Innsamlet 1394, tillegg 1400.
    Tredje hefte, s. 446 - 481
    Romerske numeraler: CXIV. (114) - CXXIV. (124)

    1. Hofs kirkja á Fit
    2. Løykinar kirkja
    3. Heimnes kirkja[29]
    4. Aurs kirkja
    5. Fors kirkja
    6. Hofs kirkja i Soløyum
  • Vála kirkja
    1. Grofu kirkja
    2. Fyrilunda kirkja[31]
    3. Berga kirkja[32]
  • Eiðesskogs kirkja
  • Øyaseters kirkja[33]
  • Sands kirkja
  • Ingramos kirkja[34]
  • Romerske numeraler: CCXXXI. (231) - CCXXXVIII. (238)

    1. Upstaða kirkja
    2. Ullernis kirkja
    3. Straums kirkja
    4. Nes kirkja
    5. Droggones kirkja[35]
    6. Udygjanes (Udynes) kirkja
    7. Frøyofs kirkja[36]
    8. Aulini kirkja[37]

    Vestfoldár prófastdœmiRediger

    Også benevnt Túnsberg.
    Innsamlet 1398, tillegg 1401.
    Første hefte, s. 42 - 86
    Romerske numeraler: XXV. (25) - LIX. (59)

    1. Tunœims kirkja
    2. Bergs kirkja
    3. Kjosa kirkja
    4. Kvelds kirkja
    5. Hwaranes kirkja
    6. Heiðareims kirkja
    7. Þjoðalyngs kirkja
    8. Istra kirkja
    9. Sanda kirkja
    10. Stokka kirkja
    11. Skeiðauga kirkja
    12. Arnadals kirkja
    13. Sœms kirkja
    14. Slagns kirkja
    15. Undreimsdals kirkja
    16. Njotarey kirkja
    17. Tjumo kirkja
    18. Borra kirkja
    19. Nya kirkja
    20. Lauføy kirkja
    21. Vála kirkja
    22. Botna kirkja
    23. Hildistaða kirkja
    24. Ramnes kirkja
    25. Fones kirkja
    26. Vifilstaða kirkja
    27. Andabu kirkja
    28. Kuadal kirkja
    29. Haugagerðis kirkja
    30. Styriualla kirkja
    31. Suarfuastada kirkja
    32. Æftaløytis kirkja
    33. Også oppført under Gjerpen
    34. Heiðingstaða kirkja
    35. Også oppført under Gjerpen
    36. Kaupmantznes kirkja
    37. Tufta kirkja

    Første hefte, s. 181 - 192, annet hefte, s. 193 - 211
    Romerske numeraler: CXLIX. (149)

    1. Laftantz kirkja i Tunsbergi
    1. Olafs klauster í Túnsberg

    Gerpinár prófastdœmiRediger

    Innsamlet 1398, tillegg 1401.
    Første hefte, s. 1 - 42
    Romerske numeraler: I. (1) - XXIV. (24)

    1. Heiðingstaða kirkja
    2. Også oppført under Vestfold
    3. Æftaløytis kirkja
    4. Også oppført under Vestfold
    5. Heitradals kirkja
    6. Sauða kirkja
    7. Nes kirkja
    8. Bjár kirkja
    9. Gorðina kirkja
    10. Lunda kirkja
    11. Hollini kirkja
    12. Helginar kirkja
    13. Fœnes kirkja
    14. Rumanes kirkja
    15. Meðalheims kirkja
    16. Mikjalsberg kirkja
    17. Soleima kirkja
    18. Kljufa kirkja[39]
    19. Skeiðis kirkja i Bamblum
    20. Moa kirkja i Sandaukedale
    21. Moa kirkja i Eiðangre
    22. Borgastaða kirkja
    23. Gymsøy klausters
    24. ii Baldastaða kirkja[40]
    25. Gerpinar kirkja
    26. Skiða kirkja
    27. Slœimdala kirkja

    Se ogsåRediger

    ReferanserRediger

    1. ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Gundersens bogtrykkeri. 1879. 
    2. ^ Arkivverket: Oversikt over eiendom og inntekt. Hentet 14.11.16 fra http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Middelalder/Eiendom-og-inntekt
    3. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Etter pesten». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html.
    4. ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    5. ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    6. ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    7. ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    8. ^ (no) «Tesal kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    9. ^ (no) «Borgs kirkesteder (Olavskirken)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    10. ^ (no) «St. Nikolas, Ruinparken (Nikolaikirken)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    11. ^ (no) «Alnes (Holleby) kirkested / Alnes kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    12. ^ (no) «Bø kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    13. ^ (no) «Gyrdinar (Gjulem) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    14. ^ (no) «Utanskog kirkested (Nykirke)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    15. ^ (no) «Hen kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    16. ^ (no) «Folkenborg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    17. ^ (no) «Skog (Skau) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    18. ^ (no) «Vister (Viflastada) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    19. ^ (no) «Faller (Falla) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    20. ^ (no) «Borgen (Byrginar) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    21. ^ (no) «Gudleiv Asaks kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    22. ^ a b (no) «Henni kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    23. ^ (no) «Foss kirkested - Kjerkehaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    24. ^ (no) «Kjos kirkested - Kjørkjejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    25. ^ (no) «Holt kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    26. ^ (no) «Lund kirkested - Kjerkejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    27. ^ (no) «Ullensaker gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    28. ^ (no) «Asak kirkested (Ingrid-Asak)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    29. ^ (no) «Hemnes gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    30. ^ (no) «Mo - Kirkemo kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    31. ^ (no) «Furulund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    32. ^ (no) «Berg (Berger, Berga) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    33. ^ (no) «Øyset kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    34. ^ (no) «Jugramo - Mo gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    35. ^ (no) «Drognes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    36. ^ (no) «Frøyhov kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    37. ^ (no) «Auli middelalderske kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    38. ^ (no) «Tønsaker kirkested - Kjerkejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    39. ^ (no) «Klyve kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
    40. ^ (no) «Ballestad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

    Eksterne lenkerRediger