Gåra stavkirke

tidligere stavkirke på Gårahaugen i Bø i Telemark

Gåra stavkirke eller Gvålakyrkja var en mindre stavkirke som sto på Gårahaugen lite utenfor tettstedet Bø i Telemark, nå i Midt-Telemark kommune i Telemark fylke. Kirken skal ha blitt revet i 1850.

Maleri av Gåra stavkirke. Det er steinhella og bautasteinen til høyre i maleriet som fortsatt står.

Denne stavkirken var en såkalt lovekirke og skal etter sigende ha vært svært gammel. Dens norrøne navn var Gordina kirkja og er første gang nevnt i Rødeboken fra 1398, og var ifølge denne boka innviet til Jomfru Maria den 8. september. Hvilket som også var kirkens kirkemessedag, men dens år og alder er ukjent. Gåra kirke hadde trolig ikke egen prest, men presten i Bø kirke kom noen ganger årlig og hadde gudstjeneste. Det ble også holdt ottesang om julenatta fram til 1627.[1]

Gårahaugen rediger

 
Steinmerra og Gapestokken ved den gamle kirketomta på Gårahaug

Kirkebygningen sto på Gårahaugen som hører under Gåra gård. Gårahaugen har fra gammelt av hatt en eiendommelig og naturskjønn beliggenhet med god utsikt ut mot Nes kirke og Norsjø. Gårahaugen inngår som del av et stort gravfelt med datering fra jernalder, og det skal visstnok ha vært gudehov på den gamle kirketomta i førkristen tid.

Det som i dag står igjen på Gårahaugen er den såkalte «Steinmerra» og «Gapestokken» som er rester etter en hedensk kult som sannsynligvis allerede i vikingtiden var gammel og for lengst utdatert.[trenger referanse] Steinmerra er en oppreist steinhelle som måler 6,5 meter lang og 1,7 meter på det høyeste over bakken. Langs toppen av Steinmerra er det med menneskelig kraft hugd ut fem store tagger der disse taggene er spisset. Dette skal etter fortellinger ha blitt brukt som avstraffelsesmetode, der de dømte satt skrens over med tunge lodd rundt beina. Dette er ikke dokumentert og er kun spekulasjoner. Den kan også ha vært brukt som offerstein.

"Gapestokken" er en høy, trekantformet bautastein. Den måler 2,55 meter over bakken, og sidene er mellom 40 og 50 centimeter brede. Dette er kun en bautastein, men har feilaktig blitt tiltenkt funksjonen som gapestokk. Andreas Faye (1802-1869) publiserte en artikkel om denne kirken, samt en tegning av kirkebygningen, i Skilling-Magazin nr. 75 i 1836. Dette var mens den enda stod og tegninga var lenge den eneste kjente avbildningen av bygningen fra før den ble revet. I nyere tid er det funnet en tegning av Gåra kirke fastlimt på innsiden av et gammelt skap i Snertingdal (se ekstern lenke nederst i artikkelen). I Fayes artikkel i Skilling-Magazin nevner han en steinmerr nummer to, hvor den såkalte gapestokken sto i midten av disse massive steinhellene. Den steinhella, som ikke er å finne på kirketomta i dag, blir av Faye beskrevet som lengre, men lavere, enn den som står igjen, og skal ha blitt fjernet da bygningenka ble revet. Faye skriver også at steinhellene må være like mye under bakken som over bakken.

Det er også beskrevet enda en bautastein, som skal ha stått på motsatt side av den savnede steinhella for den bautasteinen som fortsatt står. Denne bautasteinen er visstnok fjernet på slutten av 1700-tallet og ble funnet igjen i grunnmuren til eldhuset på gården Austre Gaara da dette ble revet på 1960-tallet. Se hvordan det skal ha sett ut på Gårahaugen på 1700-tallet i øverste bilde i artikkelen. Den bautasteinen som ble funnet i grunnmuren hadde et hull gjennom seg i den ene enden. Sagnet sier at det har vært flere av disse bautasteinene og steinhellene som har utgjort en åttekantet steinformasjon rundt det gamle gudehovet. Det gammelnorske navnet til gården er Gordinj, og ifølge Jon Hvitsand kan dette navnet bety «Det hellige inngjerdede sted», noe som viser til fortellingen om denne steinformasjonen. Det er mulig at noe av denne steinformasjonen har blitt fjernet for å gi plass til denne stavkirken. Det fortelles om tilsammen 6 slike steinheller og sammen med bautasteinene skal disse ha utgjort en steinformasjon på tilsammen 12 steiner, noe som også kan tyde på at det kan ha vært et gammelt tingsted her.

I boka «Kirker i Telemark» står det om en gammel legende som forteller at Gåra stavkirke opprinnelig ble bygd som gudehov, og at Olav den Hellige vigslet bygningen til kirke da han var på kristningsferd i Telemark. Om det er holdbarhet i slike legender kan selvsagt diskuteres, men kirkehuset skal som sagt ha vært svært gammel. Kirkebygningen skal således ha vært den eldste i Grenland, som i høymiddelalderen var områdene som i dag er Drangedal, Midt-Telemark, Notodden og Heddal. Ettersigende hadde den hadde rett avslutning på både kor, dører og vinduer, noe som de eldste kirkene ofte hadde. I likhet med Gåra stavkirke var også mange av de eldste kirkene viet til Jomfru Maria. Gåra kirke var derimot en stavkirke, og ikke en stolpekirke slik som de aller første kirkene som oftest var.

Gåra stavkirke rediger

 
Tegning funnet i et skap i Snertingdal
 
Tegning av Gåra stavkirke, Skilling Magazin nr. 75, 1836

Gåra kirke var en liten og enkel stavkirke bygd av massivt treverk av malmfuru. Kirken var oppsatt mellom seks massive staver, hvor fire av stavene utgjorde kirkens hjørner. Stavene var oppsatt med en solid svillegang over og under. Veggene mellom stavene var bygd av massiv bordplank på over en alens bredde (1 alen = 62,7 cm). Utvendig var kirken kledd med tjærebredd og beket spon på vegger og tak. I 1720-årene ble imidlertid spontaket byttet ut med rød teglstein.

Kirken hadde 3 inngangsdører. En i vestre ende som hovedinngangen, en på sørveggen i skipet og en i koret på sørsiden. Utenfor døra i koret var det en liten trapp siden denne døra sto noe høyere oppe på veggen grunnet det hevede gulvet i koret. Kirken hadde også 3 vinduer. To i skipet og ett i koret. Alle på solsiden i sør. Kirken hadde svalganger som gikk rundt kirken på 3 av sidene. Det var ikke svalgang rundt koret. En kom inn i svalgangene gjennom 3 skruv. Ett ved hovedinngangen og ett utenfor hvert av vinduene på sørveggen i skipet. Skruvene var "røstet utad" (jf. G. Nordbø). Koret var litt lavere og litt smalere enn skipet og på taket av kirkebygget var det bygd et lite klokkehus med spir. Her hang det to klokker som visstnok skal ha vært fra 1100-1200-tallet. Bygningen hadde også en portal rundt hovedinngangen som var to utskårede planker. Portalen befinner seg i Universitetets Oldsaksamling.

 
Stavkirkeportalen fra Gåra stavkirke

Kirkeklokkene rediger

Det vites lite om kirkeklokkene. På en av de to forsvunne klokkene skal det ha vært en innskrift som det ble tatt avtrykk av i 1805, men innholdet er ukjent. I tillegg skal en av klokkene ha blitt brukt som verksklokke på Holden Jernværk (Ulefos Jernværk), men etter en forespørsel i 1916 hadde ikke klokka vært der på lenge og kun en av de eldste ved verket kunne erindre denne klokka.

Innvendig rediger

Innvendig hadde kirken som vanlig kirkestoler på hver side av midtgangen. Der var en simpel prekestol ved vinduet i koret og en døpefont i tre med lokk. I koret hang det også et lite skap. Døpefonten, som er estimert til å være fra 1400-tallet, befinner seg i dag ved Norsk Folkemuseum. Skipet hadde flatt loft mens korets himling var hvelvet. I både tak og vegger, i skip og kor, er det nevnt malerier av bibelske fortellinger i full størrelse som også muligens var fra 1400-tallet. Maleriene skal ha vært malt i grove trekk og Jesu fiender skal ha hatt mer eller mindre umenneskelige trekk. En tegnet kopi av noen av disse maleriene er gjengitt i Kultursogaen for Bø i Telemark. Der var ikke galleri, kirken fikk ikke alter før i 1655 og det er aldri dokumentert noen altertavle. Det ble heller aldri holdt nattverd i Gåra stavkirke.

Runeinnskrift rediger

Offiser, embetsmann og numismatiker Claudius Schive (Claus Johan Schive) analyserte en gang en kopi av en runeinnskrift som var fra Gåra stavkirke. Kopien ble avskrevet i 1839 og runeinnskriften skal ha vært i svalgangen til venstre for hovedinngangen til kirken. Runene var risset inn fra høyre til venstre og direkte oversatt sier runene «kora neris sun reist mik». I vanlig norrøn språkform: «Kári Neriðsson reist mik». I moderne språk blir dette «Kåre Neridsson risset meg». Ifølge Sophus Bugge tør man å identifisere Kåre Neridsson som «Kor Næiris son» som står nevnt i DN IV nr. 366, s. 294 fra 1354. Hvis dette stemmer blir det riktig å tidfeste runene til rundt 1350, men Sophus Bugge understreker at R-runen i runeinnskriften passer bedre med en noe eldre tidfesting, men det er visstnok ikke grunnlag for å regne med at det er en eldre slektning som har risset runene. Til venstre for runene i innskriften var der risset inn et slags tegn. Ifølge Magnus Olsen er dette tegnet sannsynligvis en stilisering av sammenføyede latinske bokstaver som utgjør et mannsnavn. Ved denne antagelse finner vi i tegnet fram til navnet «CORE» som stemmer med runene som gjengir navnet til risseren. (Jf. Norges innskrifter med de yngre runer, Magnus Olsen, 1951).

Størrelse rediger

 
Inngangsparti med portal, Gåra stavkirke. Tegning av F. W. Schiertz

Det ble aldri foretatt noen oppmåling av størrelsen på kirka mens den enda stod. 10. November 1924 ble det foretatt en undersøkelse av kirketomta av Gregar O. Nordbø, under tilsyn av ingeniør Halvor Johs. Gaara. Den estimerte størrelsen av kirka ble da satt til følgende: selve kirkebygget, 16 fot bred og 28 fot lang (ca 5 x 8,8 m). Svalgangene 4 fot brede (ca 1,25 m), og kirkas totale bredde 24 fot (ca 7,5 m). Stavkirkas kor er høyst sannsynlig inkludert i kirkerommets lengde på 28 fot selv om dette ikke er spesifisert.[trenger referanse]

 
Tegning av Gåra stavkirke, Olav K. Folkestad.

Kirkelig aktivitet rediger

Gåra stavkirke var en lovekirke, hadde aldri egen prest og all tiende gikk til hovedkirka i Bø. -Men Gåra kirke hadde kirkegods og egen jord. I 1663 ble det holdt 4 gudstjenester i året. 10 år senere ble det holdt 3 gudtjenester årlig og disse var lagt til de 3 «vor frue-dager». I 1784 var det ytterlige innskrenket til 1 gudstjeneste i året som ble holdt på St. Hansdag eller søndagen etter. De siste årene som kirka ble brukt var de kirkelige samlinger tilfeldige og uregelmessige. Den siste messe i Gåra stavkirke ble holdt 28. august 1814 og den siste innførte kirkelige forretning var en begravelse den 29. oktober samme året. Den aller siste begravelsen ved Gåra kirke var en gammel og blind kone. Da fantes der ingen kirkeklokker og liket ble heller ikke gravfestet. Gåra stavkirke var fast kirke for de arbeiderene ved Hørteverket som bodde på Bø-sida.

Ved prostevisitas i 1835 var det tale om at kirkeeieren burde tilpliktes å sette kirka i stand slik at den igjen kunne tas i bruk, men dette ble ikke til noe annet enn skriftveksling mellom de kirkelige autoriteter. I 1837 ble kirka av prostiet anbefalt nedlagt. I et skriv til Bø formannskap 22. februar 1839 får vi opplysninger om at eieren av kirka under sterkt press hadde kjørt fram materialer til istandsetting av kirka, men 15. mars samme året ble det besluttet at kirka ikke skulle settes i stand. 18. juni 1840 ble kirka erklært nedlagt under kongelig resolusjon, og de 10 siste årene ble kirka brukt som sommerfjøs og tørkerom for potetgras og lauvkjerv. Da kirka ble revet i 1850 ble det under gulvet funnet 63 norske sølvmynter som var fra 1280-1387, men kirka må ha vært mye eldre enn dette.

Gårastolen rediger

Den mest kjente gjenstand fra Gåra stavkirke er Gårastolen. Det er en rikt utskåret stol i tre som med sine praktfulle detaljer står i stor kontrast til kirkas ellers forholdsvise enkle detaljer og utskjæringer. Det vites ikke hvordan denne stolen havnet i Gåra kirke eller hvor gammel den er og sagnet sier at dette faktisk er kong Sverres kongestol, som det heller ikke vites hvor ble av. Hvordan stolen skal ha kommet seg fra Sverresborg og ned til Gåra stavkirke sier sagnet heller ingenting om. Dette er høyst sannsynlig ikke mer enn en myte og skal naturligvis tas med en stor klype salt. Gårastolen har trolig kommet til Gåra kirke før reformasjonen i 1536. Professor Dahl skriver i 1837 at han anser stolen som å ha blitt brukt som et høysete eller et herredssete. Morgenbladet skrev i 1881 at stolen mest sannsynlig er fra 1300-tallet. I Bergen Museums manuskriptsamling nr. 255,1 anslår professor Dahl at Gårastolen faktisk er fra rundt århundreskiftet mellom 1100- og 1200-tallet. Foran på stolen er det en integrert fotforhøyning eller skammel, og om det stemmer det som står i kongesagaen om at kong Sverre var en liten mann, så styrker det teorien om at Kong Sverres kongestol havnet i Gåra stavkirke. Stolen befinner seg i dag i Kulturhistorisk museum.

 
Gårastolen.
 
Gårastolens bakside

Referanser rediger

  1. ^ Nordbø, G. O. (1925). «G. O. Nordbø, "Gaara kirke", side 12». www.nb.no. Besøkt 19. desember 2020. «Side 12» 
 
Andreas Fayes skisse av «Gaarder Kirke i Nedretellemarken 1. August 1824» i hans reisedagbok En Mindekrands fra svundne Dage. Privat eie. Foto: Kuben, Arendal.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger