For etternavnet, se Ødegård (etternavn)

En ødegård er en beskrivelse som ble gitt til gårdsbruk som av ulike årsaker ble lagt øde (forlatt), i Norge først og fremst etter svartedauden i 13491350. I mange tilfeller ble ødegårdsbeskrivelen heftende ved gårdsnavnet for ettertiden, da gårdene etter hvert ble tatt i bruk igjen. Dette kunne komme til uttrykk i navn som Øde-Raa og Øde-Rud eller Kroksund-Ødegaarden og Hole-Ødegaarden, Hval øde og Holtan øde, Langødegaarden eller rett og slett Ødegaarden. En annen variant er Øygard(en).

Ødegård, maleri av Theodor Kittelsen.

Ødegård anvendes som begrep også i Danmark, hvor københavnere fra 50-tallet og oppetter lette etter forlatte og øde beliggende torp i Sverige, som de kunne kjøpe eller leie og bruke til sommerhus.[1]

Historie rediger

Etter pestepidemiene1300-tallet, ble befolkningen i Norge redusert med ca. 60%. På grunn av den reduserte folkemengden forlot folk de dårligste og mest avsidesliggende gårdene, og tok i bruk de bedre og mer sentrale gårdene. På 1500-tallet begynte befolkningen å øke igjen, og i løpet av 150 år ble folketallet tredoblet. For å kunne fø og huse stadig flere folk, ble ødegårdene tatt i bruk igjen. Det ble konflikter om eiendomsretten til ødegårdene; hvem eide dem egentlig, etter at de hadde stått forlatte i 200 år? Godseierne hevdet ødegårdene i deres område tilhørte dem. Den jorden som ikke hadde noen eier, tilfalt kongen. De som ryddet gamle ødegårder ble altså leilendinger.[2] Det var rikelig med jord frem til slutten av 1600-tallet. Da begynte kampen om ressursene igjen, og skapte grunnlaget for en ny underklasse; husmennene.[3]

Skatt rediger

Ødegårder var gårdsbruk som ble fritatt for skatt i en overgangsperiode etter at gårdsdriften ble gjenopptatt.[2] Deretter fikk gården en særlig lav skattesats.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Spørgsmål og svar, ødegårde.dk Arkivert 11. november 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: «Bondesamfunnet i vekst». Hentet 6. des. 2016.
  3. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning: «Ødegårdene». Hentet 6. des. 2016.

Eksterne lenker rediger