Prebende

Prebende er et uttrykk, opprinnelig innenfor den katolske kirke, som betegner inntekter fra et pastorat. Betegnelsen er avledet fra middelalderlatin praebenda, som betyr «kosthold». Pengene var avsatt til å lønne prester i kirker og skoler. Uttrykket går tilbake til en gammel ordning hvor slike inntekter var ment for det felles underholdet for munker,^{[trenger referanse]} brødre og klerikere (præbenda quotidiana in refectorio ad majorem mensam),^{[trenger referanse]} og senere ble det utvidet til den andelen som en enkelt kannik skulle ha for seg selv.

Stillinger som ble lønnet gjennom prebender ble vanlige i store deler av Europa på begynnelsen av 1100-tallet,^{[trenger referanse]} og utviklet seg til attraktive løpebaner for yngre adelige menn.

Den katolske ordningen overlevde reformasjonen i flere land og områder, men gjennomgikk nasjons- og tidsavhengige endringer.

I middelalderens Norge ble begrepet brukt om den delen av de kirkelige inntektene, fra spesifiserte deler av kirkegodset, som gikk til å betale domkapitlene, kannikene og andre prestestillinger. Disse inntektene kunne være store, og gjorde kirkeembedsmennene økonomisk uavhengig av biskopen. Prebendene hadde ofte navn etter en helgen, og var gjerne knyttet til et alter i en domkirke. Etter reformasjonen overtok kongen retten til prebendene. Kongen fordelte inntektene til både geistlige og verdslige personer og institusjoner. Etter reformasjonen fikk prebendene ofte navn etter en av de større gårdene som var eid av prebenden.

Se også

• Beneficium

Eksterne lenker

• Prebendary fra 1911 encyclopedia (engelsk)