Jordebok

fortegnelse over gårdsbruk og jorder som tilhører kronen, kirken eller private godseiere, og alle avgifter og plikter som påhviler dem

Jordebok var i middelalderen det man kan kalle en matrikkel eller oversikt over skattbare gårdsbruk og andre eiendommer som tilhørte kronen, kirken eller private godseiere, og alle avgifter og plikter som påhvilte dem. De eldste bevisene man har for jordebøker i Norge er et bevart blad av Munkelivs jordebok og et bevart blad fra jordeboken for Jonskirken i Nidaros. Disse stammer fra 1100-tallet. Bergens Kalvskinn (ca. 1310-1350), Aslak Bolts jordebok (1432), biskop Eysteins jordebok (ca. 1400) , også kalt «den røde bok», og Olav Engebregtssons jordebok (1533) er eksempler på senere jordebøker som er bevart og har blitt publisert.

Fra ca. 1590 til ca. 1660 finnes det en rekke jordebøker som omfatter de fleste delene av landet.

Jordebøkene sr en forløper til dagens matrikkel, ettersom sentralmakten alltid har behov for skatter og andre inntekter fra sine undersåtter.

Eksterne lenkerRediger

 Denne historie- og økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.