Haug kirke (Eiker)

kirke i Øvre Eiker

Haug kirke er en langkirke opprinnelig bygget i 1152 i Øvre Eiker kommune i Viken fylke. Den er en del av Den norske kirke og er prostikirke i Eiker prosti i Tunsberg bispedømme.[1] Haug menighets visjon er «Mer himmel på jord» og menigheten tilbyr dåp, vigsel, konfirmasjon og gravferd i Haug kirke. I tillegg er det et stort tilbud av tiltak for barn og unge, vaffelkafe, bibelgruppe og mye mer.

Haug kirke (Eiker)
Haug kirke 2.jpg
Område Øvre EikerRediger på Wikidata
Plassering HokksundRediger på Wikidata
Bispedømme Tunsberg bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår opprinnelig 1152
Endringer1818 etter brann og revet og reist på nytt 1861–62, restaurert 1960
Arkitektur
Arkitekt Wilhelm Hanstein 1861–62 og Arnstein Arneberg 1960
TeknikkMur
TårnVesttårn
Kirkerommet
DøpefontFra 1300-tallet i kleberstein
Plasser300
Beliggenhet

Haug kirke
59°45′53″N 9°54′18″Ø
Haug kirke (Eiker) på Commons
Mot koret
Foran Haug kirke er det reist et krigsminnesmerke over falne fra distriktet.

Bygningen er i mur og har 300 plasser. Middelalderens stenkirke besto av vesttårn, skip og kor. Bare vesttårnet og skipets vestmur er bevart fra den tiden.

På 1960-tallet ble kirken renovert og i den forbindelser ble det utført arkeologiske utgravinger under kirkegulvet. Man fant seks jordgravde stolper som vitner om at det her stod en liten stavkirke, sannsynligvis ble den reist på midten av 1100-tallet.

Haug ble kirke for Oslo-biskopens «vicarius» på Eiker, seinere fornorsket til «sogneprest». Den ble viet til apostlene Peter og Paulus.

Den første steinkirken på Haug ble bygget på første halvdel av 1200-tallet, den var bygget i romansk stil. Byggematerialet var naturstein, og flere steder i tårnet er det fortsatt synlige rester av disse gråsteinsmurene. Denne kirken er sannsynligvis i all hovedsak den samme som er avbildet på et kart over prestegården mer enn 500 år seinere. Her ser en tydelig at taket er mye brattere og tårnhjelmen er høyere og spissere enn på dagens kirke, tårnet raget hele 50 meter over bakken. De arkeologiske utgravningene viser dessuten at den opprinnelige gråsteinskirken var noen meter kortere og litt smalere enn dagens.

Gammelt bilde

Lynet slo ned i tårnet på kirken den 14. juni 1818 og middelalderkirken brant, og alt inventaret gikk tapt utenom en døpefont av kleberstein. Altertavlen ble også reddet, men den var så ødelagt at en isteden valgte å få laget en ny altertavle, den ble laget av Peter Petersen. Maleriet i storfeltet er Korsfestelsen, malt etter Frederik Petersens alterbilde i Sandar kirke, og i gavlfeltet er det malt en sol.[2] Den gamle altertavlen ble benyttet i bedehuset i Vestfossen når det ble innviet til kapell i 1902. Først i 1975 ble altertavlen restaurert etter brannen, og når Vestfossen kirke ble bygget i 2010 ble den flyttet dit. Det tok tid å gjenreise den nye kirken, nye kirkeklokker kom først i 1824, Petersens altertavle var på plass i 1838, og først i 1860 tok en seg råd til å kjøpe inn et nytt orgel. Kirken har et kraftig tårn som var middelalderkirkens vesttårn. Murene som hadde blitt gjenreist var utført på rimeligste måte, og det viste seg å være en sparepolitikk som ble kostbar. Omkring 1860 var kirken rett og slett i ferd med å rase sammen, og det ble besluttet å gjennomføre omfattende reparasjoner både av koret og skipet.

Arkitekten Wilhelm Hansteen ga Haug kirke det karakteristiske eksteriøret som den har hatt siden, med et tårn som var 20 meter lavere enn det opprinnelige og et bredt kirkeskip med forholdsvis flatt tak. Innvendig fikk den nye kirken to gallerier, det ble forandret i 1962 da det var en ny ombygging. Det var Arnstein Arneberg som tegnet et interiør i ny-klassisistisk stil med kun et galleri. Korhimlingen er dekorert av Anders Ragnvald Andersen, som også var en av Arnebergs samarbeidspartnere når det gjaldt utsmykningen av Oslo rådhus.

Foruten spor etter en gammel stavkirke ble det under utgravingene i 1962 funnet mynter fra Håkon Håkonssons tid slik at man kunne datere steinkirken til første halvdel av 1200-tallet. Dessuten ble det avdekket flere gravkamre, der prominente eikværinger har ligget opp gjennom historien. Det eneste liket som lå på plass var imidlertid levningene av oberstløytnant Friderich Christian Richelieu, offiseren som på begynnelsen av 1700-tallet eiede både Hassel Jernværk og Sem herregård.[3]

Inntil kirketårnet ligger det private gravkammeret fra 1761 til Jørgen von Cappelen som eide Fossesholm herregård. Utenfor kirken lå Ridesteinen som var en rundkamp som består av en gråaktig, lagdelt, skiferlignende bergart, (L 1,3m, B 0,9m, H 0,4m). Ved en kontrollregistrering i 2015 av kulturminnet viste de seg at Ridesteinen er fjernet.[4]

Det gamle orgelet med 13 stemmer laget av Eriksen og Svendsen fra 1860 var i dårlig forfatning. I 2004 ble det anskaffet et nytt Ahrend-orgel med 22 stemmer, organist siden 1997 er Abram Bezuijen.

Kirkesølv: Døpsfat 1963, to store lysestaker i messing, alterkalk 1676, oblateske 1706, dåpsfat i messing 1717, vannmugge i messing 1840, vinmugge og oblateske 1859.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 17. november 2020. 
  2. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 17. november 2020. 
  3. ^ Ek, Bent (Desember 2012). Månedens kulturminne. 
  4. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 17. november 2020. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger