Kor (arkitektur)

arkitekturbegrep

Kor (av norrønt kórr, via latin chorus, fra gresk: khoros, som opprinnelig hadde betydningen «ringdans med sang», et uttrykk som er hentet fra greske skuespill),[1] eller sanghus, er avslutningen av kirkerommet opprinnelig mot øst der alteret står.[2] I middelalderen ble koret utvidet for å gi plass til flere geistlige. Koret er også ofte reservert prester og sangere. I enkelte kirker finnes også en korskranke eller ikonostasis i den ortodokse kirken.

Plantegning for en kirke med koret markert i avslutningen i kirkerommet.

Referanser

rediger
  1. ^ «kor», NAOB
  2. ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 114. Sitat: «... i kr. kirke: sangermes plads; den afdeling af kirkerummet, hvor alteret står, i alm. i østenden»

Litteratur

rediger