Gjerpen prosti
Gjerpen prosti (norrønt: Gerpinár prófastdœmi) var i middelalderen et geistlig tjenestedistrikt, prosti, som i omfattet Nedre Telemark. Etter reformasjonen ble Oslo og Hamar bispedømmer slått sammen, og samtidig ble Gjerpen og Øvre Telemark prostier slått sammen til Telemark prosti. [1]
Kirker i katolsk tid rediger
Oversikt over kirker i Gerpinár prófastdœmi som angitt i Biskop Eysteins jordebok:[2]
- Heitradals kirkja
- Sauða kirkja
- Nes kirkja
- Bjár kirkja
- Gorðina kirkja
- Lunda kirkja
- Bjár kirkja i Tyrisdale
- Hollini kirkja
- Helginar kirkja
- Fænes kirkja[3]
- Rumanes kirkja
- Meðalheims kirkja
- Mikjalsberg kirkja
- Soleima kirkja
- Kljufa kirkja[4]
- Skeiðis kirkja i Bamblum
- Moa kirkja i Sandaukedale
- Moa kirkja i Eiðangre
- Borgastaða kirkja
- Gymsøy kirkja
- Baldastaða kirkja[5]
- Gerpinar kirkja
- Hærikseiði kirkja
- Skiða kirkja
- Sleimdals kirkja
Prestegjeld rediger
Følgende prestegjeld inngikk i Gjerpen prosti:
Referanser rediger
- ^ Qvisling, J.L. (1902). Prester i øvre Telemarken. Skien: E. S. Nilssen.
- ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Gundersens bogtrykkeri. 1879.
- ^ (no) «Fenes stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Klyve kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Ballestad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.